Oberstløytnant: Norske soldater kan bli satt inn på finsk og svensk territorium

Det sier hovedlærer ved Forsvarets høyskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Han viser til uttalelser fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om at Norge vil stille opp for sine nordiske naboer dersom de skulle bli utsatt for et fiendtlig angrep.

– Når Støre sier at Norge vil støtte Finland og Sverige med alle midler, så mener han også militære midler. Det vil også kunne bety å gå inn militært med soldater, fly og det som måtte være behovet, sier Karlsen til ABC Nyheter.

Annerledes enn Ukraina

Han mener situasjonen i Ukraina ikke kan sammenlignes ettersom Finland og Sverige allerede er dypt integrert i samarbeidet med Nato, og at disse landene vil kunne regne med en helt annen militær støtte, inkludert bruk av allierte soldater på eget territorium dersom Russland skulle angripe.

Norge har i likhet med flere Nato-allierte, som USA og Storbritannia, lovet den svenske og finske regjeringen full oppbacking i den kritiske fasen mellom Nato-søknad og eventuelt fullt medlemskap.

Torsdag ga også Polen en garanti om at de vil bistå Sverige og Finland dersom de blir angrepet før de har blitt innlemmet i Nato.

Støre: – Norge klare til å bistå med alle nødvendige midler

I en pressemelding 16. mai uttalte den norske statsministeren dette om de norske sikkerhetsgarantiene:

– Finland og Sveriges sikkerhet er viktig for vår sikkerhet. Sammen med Danmark og Island, er Norge klare til å bistå med alle nødvendige midler hvis våre nordiske naboer blir utsatt for et angrep før de formelt blir Nato-medlemmer, understreket Jonas Gahr Støre.

Både Nato og Sverige er allerede tett integrert i det transatlantiske forsvarssamarbeidet. Dette inkluderer forsvaret av den strategiske viktige Østersjøen og Baltikum, men også andre deler av Europa.

– Hvis Russland skulle finne på noe militært i forhold til Finland og Sverige, vil de få full støtte fra Nato. Men at Russland vil starte nok en krig, er veldig lite sannsynlig, understreker Karlsen.

– For Nato er dette en intern krevende situasjon

Han tror derimot vi må forvente at russerne vil føre en mer aggressiv retorikk, og at reaksjonene også kan omfatte grensekrenkelser og utplassering av rakettsystemer. Men der vil provokasjonene trolig stoppe.

– Nato vil ikke tillate at Russland stopper søknadsprosessen i Finland og Sverige. Begge land har i flere år vært tett knyttet til Nato, minner oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om.

– Men kan land som Tyrkia og Kroatia hindre Finland og Sverige fra å bli medlem og dermed skape intern splittelse i Nato?

– Jeg tenker at det er veldig usannsynlig at Tyrkia eller andre land vil stoppe det. Dette er et så kritisk punkt i Natos utvikling, og den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Jeg tror faktisk ingen land tør å stoppe det. Men skulle det skje vil det utløse sterke reaksjoner fra andre Nato-land og få dramatiske følger. At noen vil prøve å utnytte dette politisk er ingen overraskelse. Dette har vi sett gjentatte ganger. Men for Nato er dette en intern krevende situasjon, advarer Karlsen.

– Det vil være et garantert nederlag for Russland

Selv om Russland i øyeblikket har mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina, er Nato forberedt dersom konflikten kommer ut av kontroll og eventuelt sprer seg til andre land.

– Nato har utarbeidet planer for alle tenkelige scenarier og alle typer eskalering. Men skulle det bli full krig, noe som er svært usannsynlig, må det mobiliseres. Russland har mer enn nok med krigen i Ukraina, som ikke går særlig bra fra russerne. De ønsker ikke å starte en krig med resten av Nato. Det vil være et garantert nederlag. Dessuten er begge parter veldig innforstått med konsekvensene ved en krig, og konflikten blir derfor forsøkt isolert til Ukraina. Norge og Nato er ingen part i krigen, men vi støtter Ukrainas kamp for å forsvare seg selv, påpeker Karlsen.

– Kuppforsøk, Putin blir alvorlig syk eller dør, Zelenskyj død, bruk av masseødeleggelsesvåpen

Han viser til at Nato i lengre tid har hatt ganske høy beredskap i hele området, og at det er flyttet styrker fra en del avdelinger til Nato-land som grenser til Ukraina og Russland. Dessuten er det en ganske omfattende overvåkning og etterretning i området for å følge med på det som skjer.

– Hvordan tror du krigen vil utvikle seg i ukene og månedene fremover?

– Dette er jo en veldig alvorlig situasjon. Ingen hadde sett at vi skulle komme hit. Tenker vi tilbake til tiden før jul og tidlig vinter, så ble bildet klarere og klarere. Men som den tidligere britiske statsministeren Harold Macmillan sa det slik: Det mest krevende for politikere er «Events my dear boy, events». Nye og overraskende hendelser vil ofte endre krigens gang. I denne krigen kan det komme flere overraskelser. Det kan være kuppforsøk i Moskva, at Putin blir alvorlig syk eller dør, opptøyer og protester i Russland, at Zelenskyj treffes av langtrekkende missiler, bruk av masseødeleggelsesvåpen i mindre omfang, eller andre ting. Min beste spådom er at denne krigen blir langvarig og blodig, og med et potensial for store overraskelser, svarer hovedlærer på Forsvarets høyskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

– Russerne er ikke interessert i å stanse krigen akkurat nå

På slagmarken ser han mindre bevegelser langs frontlinjene. I Øst-Ukraina har de ukrainske styrkene fremgang og har satt inn flere motangrep.

– Russerne har hatt noe fremgang helt øst i Severodonetsk, men det har de drevet på med i nesten en måned allerede. Lenger nord har russerne blitt drevet tilbake ved Kharkiv, men russisk artilleri er senere blitt flyttet fram for å kunne nå Kharkiv. Det må forventes at ukrainerne vil fortsetter østover for å true de russiske forsyningslinjene i området rundt Izium, og dermed svekke den russiske operasjonen i Donetsk. Mens krigen er bevegelig i nord, er den mer statisk lenger sør, forklarer Karlsen.

Han ser ikke for seg noen vesentlige fremskritt i forhandlinger mellom partene.

– Russerne er ikke interessert i å stanse krigen akkurat nå. Heller ikke ukrainerne ønsker det. Etter hvert som ukrainerne får tilgang til tunge våpen, vil de nok ha større sjanse til å lykkes, mener Karlsen.

– Dette er et politisk og juridisk skuespill

Skjebnen til soldatene som har overgitt seg i Mariupol etter mer enn 80 dagers beleiring, er uviss. Trolig risikerer mange å bli holdt tilbake i påvente av en rettssak i Russland.

– Jeg vil ikke bli overrasket om de tiltaler en del av Azov-regimentet for krigsforbrytelser. Dette er et politisk og juridisk skuespill som er rettet mot publikum internt i Russland. Dette gjøres for å legitimere krigen og vise at de har tatt nazister. Men de fleste av disse elementene ble luket ut av den ukrainske hæren etter annekteringen av Krim i 2014. Etter det vi vet er soldatene i Mariupol i hovedsak helt vanlige soldater fra ulike avdelinger i det ukrainske forsvaret. Dette gjelder både marineinfanterister, politienheter og territorialforsvaret, det som vi i Norge omtaler som Heimevernet. Samtidig har russerne interesse av å få tilbake sine fanger som en del av en fremtidig fangeutveksling, sier Geir Hågen Karlsen.