Økende frustrasjon i det russiske militæret over Kremls strategi: – Det er nok mye sinne mot Putin personlig nå

– Det er nok mye konflikter innad i ledelsen nå, sier sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll.

Han viser til svakhetene som er avdekket i den russiske krigsmaskinen etter snart 80 dagers krigføring på ukrainsk jord. Det som i utgangspunktet skulle bli en «lett» seier har i stedet utviklet seg til en utmattelseskrig med store tap på begge sider.

– Det russiske militæret føler seg ydmyket

Russland har så langt mistet tusenvis av soldater og store mengder krigsutstyr. Et tosifret antall generaler skal være tatt ut av ukrainske styrker, og mange unge russere sendes hjem i kister – akkurat slik blant andre Tor Bukkvoll advarte mot før krigen startet.

– Det er nok mye sinne mot Putin personlig nå, og mot den nærmeste kretsen rundt Putin. Det russiske militæret føler seg ydmyket. I alle år har de vært fullstendig overlegne ukrainerne. Idet man plutselig skulle teste styrkenes kapasitet og evne, så skjer det på den mest kaotiske måten du kan tenke deg. Ingen vil ta på seg skylden for dette, sier Bukkvoll.

– Det ender med panikkhandlinger hvor styrkene gjør dumme ting

Han peker på én viktig hovedårsak til at krigslykken ikke har vært på Russlands side til nå.

– Noe av dette skyldes nok at vi har overdrevet kampkraften til det russiske forsvaret på en del områder. Men det viktigste er antakelig at de har slåss dårlig fordi det har vært uklare mål fra deres politikere. De har ikke hatt nok tid til å forberede seg, og målet med krigen har skiftet underveis. Det gjør det vanskelig for styrkene, og ender med panikkhandlinger hvor styrkene gjør dumme ting. Det har vi sett flere eksempler på, mener FFI-forskeren.

Etter å ha hørt Vladimir Putins tale under seiersparaden på den røde plass 9. mai, tror han de russiske makthaverne nå er kommet i en situasjon hvor de ikke helt vet hva de skal foreta seg.

– Det var en helt tom tale. Jeg tror Biden har rett i det han sa, at Putin ikke helt vet hva han skal gjøre nå. Han er i et stort dilemma. Han kan ikke akseptere det som skjer, han må ha en form for seier å vise til, men han ønsker heller ikke at det skal eskalere helt ut av kontroll. Putin håper nok på at den lille fremgangen Russland har skal bli større etter hvert. Det ser i hvert fall slik ut, sier Bukkvoll.

– Russland har ikke så mye mer å sette inn

Hvordan russerne skal komme på offensiven etter å ha blitt slått tilbake gang på gang, er fortsatt et åpent spørsmål. Putin valgte å ikke erklære krig og iverksette massemobilisering 9. mai, men noe må han gjøre for å komme ut av krigen uten å bli gjort til skamme.

– Russland har ikke så mye mer å sette inn. De prøver på fortvilet vis å rekruttere frivillige, men det har ikke gitt særlig utbytte foreløpig. De kan heller ikke bare sende folk til fronten dagen etterpå. De må gjøre seg kjent med utstyret og trenes opp på nytt. Helst burde de trene sammen med dem de skal slåss med, og det tar ganske lang tid. Hvis du slurver med dette, ender de bare opp som kanonføde ved fronten, sier Bukkvoll.

– Putin tar nok avgjørelsene veldig alene

– Hvor lenge kan krigen pågå?

– Jeg tror at Putin bare vil fortsette med det han gjør nå. Selv om det går veldig sakte fremover, så går det tross alt fremover. Og så lenge det er noen fremgang å spore, så fortsetter han med det. Samtidig er det et ressursspørsmål om hvor lenge det skal pågå. Å erklære hel eller delvis mobilisering vil være veldig politisk risikabelt. Da blir folk tvunget til å gå i krig mot deres vilje. Antageligvis må Putin hente nye mannskap fra kjerneområder som Moskva og St. Petersburg hvor befolkningen er mye mer politisert. De kan leve med at dagestanere og andre soldater fra fjernere deler av Russland dør, men ikke hvis deres egne sønner lider samme skjebne, advarer Bukkvoll.

– Hva blir Putins neste trekk?

– Enten klarer Russland å bryte ned den ukrainske fremgangen og kanskje ta hele Donbas. Putin har nok et håp om det. Hvis han på et eller annet tidspunkt innser at det ikke går, vil Russland kanskje gå tilbake til forhandlingsbordet. Putin tar nok avgjørelsene veldig alene, men det finnes grupperinger som prøver å trekke ham i ulike retninger. Noen skulle nok ønske at russerne gikk enda hardere til verks, mens andre råder Putin til å finne en fredsløsning.

– Å gi Putin en seier vil være en belønning for aggresjon

– Macron har uttalt at Putin ikke må ydmykes, men i stedet få en slags seier for å få en slutt på krigen?

– Putin har ikke noe krav på å få en seier. Vi kan heller ikke bestemme over hodet på Ukraina hva som skal skje med deres land. Å gi Putin en seier vil være en belønning for aggresjon. Macron har rett i at det er fryktelig vanskelig å avslutte krigen uten noen form for seier. Det kan bli mulig å selge inn Mariupol som en seier, men hvis du ser på kostnadene ved å ta byen, så er det ingen seier i forhold til det store omfanget Russland har gått inn med der.

Sjefsforskeren tror russerne fortsatt ønsker å låse de ukrainske styrkene inne i Øst-Ukraina ved å foreta en knipetangsmanøver, men spørsmålet er om de har det som skal til.

– Det kan se ut til at knipetangsmanøveren blir mindre, og bare på den nordligste delen av den gamle frontlinjen, så de tar uansett ikke alle styrkene i én knipetangsmanøver. Det store bildet i krigen viser begrenset fremgang. Russerne skyter hele tiden, men det er ingen vesentlig endring i fronten. Det står mer eller mindre stille, konstaterer Bukkvoll.

– De må trolig kjempe til siste kule er avfyrt

Havnebyen Mariupol levner han små sjanser til å komme på ukrainske hender igjen med det første. Soldatene som fortsatt står imot de russiske styrkene har neppe oddsene på sin side.

– Jeg tror det er vanskelig og nesten umulig å redde de ukrainske soldatene Mariupol. Da må Ukraina hente styrker fra andre frontavsnitt, men da risikerer de russiske gjennombrudd. Strategisk er ikke det veldig lurt. Situasjonen er brutal. De må trolig kjempe til siste kule er avfyrt, men det kan tenkes at noen rett og slett blir tatt til fange. Å lage en evakueringskorridor har Ukraina veldig dårlig erfaring med. De stoler overhodet ikke på den type russiske tilbud.

– De ikke overmennesker. Vi vet ikke hvor mye de tåler

Selv om ukrainerne har klart å drive russerne lenger vekk fra storbyer som Kharkiv og Kyiv, tror han krigen til syvende og sist vil bli avgjort når en av partene er utmattet.

– Den ikke ubetydelige motoffensiven rundt Kharkiv er ikke en del av en større ukrainsk motoffensiv ennå. Den er først og fremst for å gjøre Kharkiv trygg for russisk artilleri, så de ikke kan skyte på boligblokkene, men i stedet kunne bruke byen som en evakueringsplass for mer utsatte deler av befolkningen. Selv om ukrainerne har kjempet godt og imponert alle med sin kampmoral, så er de ikke overmennesker. De som slåss er i hovedsak regulære styrker. De har slåss lenge, og det må være en viss grad av utmattelse. Dette er det store usikkerhetskortet. Vi vet ikke hvor mye de tåler. Det er på en måte en krigshemmelighet, sier Bukkvoll.

– Det er ikke verdt å risikere en tredje verdenskrig

Russland risikerer nå å få en ny 1.340 kilometer lang yttergrense mot Nato. Grenselinjen mellom Finland og Russland går hovedsakelig gjennom ubefolkede skoger, ødemarker og grisgrendte områder. Dersom Finland blir medlem vil det innebære en helt ny sikkerhetssituasjon. Likevel kan tidspunktet være gunstig all den tid russerne nå er betydelig svekket etter ti ukers krig med betydelige tap.

– Jeg kan tenke meg at Russland demonstrativt vil utplassere styrker i gamle garnisoner på grensen til Finland, som kan bemannes på nytt. De kan utplassere nye våpen i Kaliningrad, og bruke Østersjøflåten på en mer provoserende måte. Når Russland sliter så voldsomt med mannskap, har ikke Putin all verden å reagere med. Derfor kan det bli mer symbolske mottiltak. Finland har egentlig sendt et veldig klart signal til Russland over mange år. Så lenge Russland ikke fant på noe dumt, har Finland ikke hatt planer om Nato-medlemskap, men de har forbeholdt opsjonen til å søke hvis situasjonen skulle endre seg, slik den har gjort nå, påpeker Bukkvoll.

– Har Nato og USA en rød linje, og eventuell offensive planer for å angripe Russland?

– Det kan hende det finnes planer, men det finnes ikke politisk vilje til det. Ukraina er i seg selv svært viktig, men det er ikke verdt å risikere en tredje verdenskrig, avslutter Tor Bukkvoll.