Ukraina overrasker: – Dette er verdt å dø for

For over 80 dager siden invaderte Russland Ukraina. Under krigen er det meldt om blant annet bruk av klasebomber, rakettangrep, henrettelser og voldtekter. Grusomhetene som har foregått i Ukraina de siste månedene, og fortsatt pågår, har sjokkert en hel verden.

Hver dag setter tusenvis av mennesker livet sitt i fare i Ukraina. Flere står i frontlinjene for å beskytte sitt elskede land, mens andre bruker alle sine krefter på å hjelpe skadde, eldre som ikke kan ta vare på seg selv og barn. Det ukrainske folk kjemper med hjertet.

Ukraina overrasker

Oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole mener Ukrainas evne til å forsvare seg er noe uventet.

– Ikke bare for russerne, men også for oss, sier han til ABC Nyheter.

Heier undres om Vesten har glemt hvor sterk den nasjonale forsvarslinjen egentlig er, bare krisen blir stor nok. For når man utsettes for en eksistensiell forsvarskamp på eget territorium, gjør det noe med deg, ifølge Heier.

– Vi får en helt annen motivasjon til å slåss, «for alt vi har og alt vi er», som vi sier i Forsvaret, når noen forsøker å ta det fra oss – det kjæreste vi eier: vårt land, våre verdier, vår identitet og vårt levesett. Dette er det verdt å dø for, men det har vi kanskje glemt etter over 75 år med «dyp fred».

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russland presses tilbake

Krigen har ikke gått like smertefritt for Russland som Vladimir Putin hadde sett for seg. Russland har fått kontroll over flere viktige byer i Ukraina, men det kommer også meldinger om russiske styrker som presses tilbake av det ukrainske forsvaret.

Torsdag meldte Storbritannia om ukrainske styrker som fortsetter motangrepene mot russerne nord for Kharkiv, Ukrainas nest største by.

Ifølge en etterretningsrapport fra det britiske forsvarsdepartementet, omtalt av The Guardian, har ukrainske styrker tatt tilbake flere mindre byer langs grensen til Russland. «En stilltiende anerkjennelse av Russlands evne til å erobre viktige ukrainske byer», heter det i rapporten.

Les også: Ukraina-krigens umulige situasjon

Putin var ikke forberedt

Dersom Russland hadde vært innstilt på en langvarig krig i Europas nest største land, mot 250.000 soldater og 44 millioner sinte innbyggere, ville de militære styrkene vært mer forberedt, mener oberstløytnant Heier.

– Dette er en krig russerne ikke var forberedt på. Ikke bare på å stabilisere ukrainske byer og bygder i kjølvannet av en hurtig regimeendring, men også i møtet med en skarpskodd motstander, sier Heier.

Han mener et tegn på Russlands dårlige forberedelser er de russiske bataljonsstridsgruppene, som ikke var knyttet opp til det kjente brigadesystemet. I stedet hevder Heier de var direkte underlagt en fremmed kommandokjede som gikk rett opp på arménivå.

– Dette er helt uvant for russiske styrker, og innebærer blant annet at kritiske logistikk- og støttefunksjoner man trenger i høyintensive kampoperasjoner, ikke var tilgjengelig. Dette fordi, slik jeg tolker det, russerne ikke så for seg en langvarig krig i noe som ser ut til å bli Russlands europeiske hengemyr: Ukraina.

Putins grove feilvurderinger

Russlands Vladimir Putin hadde nok håpet Russland skulle nå sine mål raskere enn de har gjort. Tormod Heier er overrasket over at denne krigen i det hele tatt eksisterer.

– Jeg hadde ikke trodd Putin hadde en såpass fremtredende begrenset rasjonalitet, sier han, og påpeker:

– Dette er ikke det samme som å si han er en psykopat eller mentalt ustabil. Det betyr bare at han ikke har full informasjonstilgang om hva som er realitetene i krigsteateret.

På bakgrunn av dette mener Heier de påfølgende beslutningene om å gå til krig eller ei, skjemmes av grove feilvurderinger. Feilvurderinger som oftest oppstår når statsapparatet er tuftet på en fryktbasert ledelsesfilosofi, der kritiske motstemmer er feid ut for lenge siden.