Ny undersøkelse: Dette er krisene nordmenn er mest bekymret for nå

Frykten for cyberangrep øker, og stadig flere er urolige for storm, flom og skred. 

Cyberangrep på styringssystemer er fortsatt det som bekymrer nordmenn flest.
Herman Arneberg Johnsen
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert Sist oppdatert

Når folk blir spurt om hva de frykter kan treffe Norge de kommende fem årene, er cyberangrep på styringssystemer fortsatt det som bekymrer flest. Det kommer frem i den årlige befolkningsundersøkelsen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

I rapporten står det at andelen som er bekymret for cyberangrep på styringssystemer fortsetter å øke, og at den nå ligger på 53 prosent – opp 6 prosentpoeng fra 2024.

Cyberangrep på styringssystemer kan ramme hverdagsfunksjoner vi tar for gitt: strøm, vann, betalingsløsninger og andre viktige tjenester i kommunene.

Flere urolige for ekstremvær og skred

Samtidig som den digitale bekymringen øker, uroer flere seg også for ekstreme naturhendelser.

Undersøkelsen viser at det er en økning i andelen som er bekymret for storm (40 %), flom (35 %), fjellskred (31 %) og kvikkleireskred (27 %).

Dette kan gi en tydelig “norsk” krok: De siste årene har mange opplevd både ekstremnedbør, flom og rasfare – og tallene tyder på at dette nå også setter seg i folks risikobilde.

Færre bekymret for terror og krig

I en stadig mer urolig geopolitisk virkelighet, faller likevel bekymringen for flere klassiske trusselbilder.

Rapporten slår fast at andelen som er bekymret for terrorangrep i Norge går ned 9 prosentpoeng (til 26 %) og at bekymringen for krigshandlinger på norsk jord går tilbake med 8 prosentpoeng (til 21 %).

Samtidig er det også nedgang i bekymring for atomulykke med radioaktivt nedfall og skogbrann, ifølge samme oppsummering.

Regjeringen skjerper atomsikkerheten: Frykter radioaktivt materiale på avveie

Flere frykter å bli rammet selv

Selv om noen scenarioer vekker mindre uro, øker likevel den mer personlige bekymringen: om man selv eller familien faktisk kan bli rammet av en stor krise.

I rapportens sammendrag heter det at 37 prosent i 2025 er «ganske» eller «veldig» bekymret for å bli direkte berørt – opp fra 28 prosent i 2023.

Cyberangrep kan ramme transport og samferdsel.

2026 skal være et «totalforsvarsår»

«Totalforsvarsåret 2026» er et nasjonalt initiativ der regjeringen har bestemt at hele 2026 skal brukes til å styrke totalforsvaret – altså samspillet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet (myndigheter, kommuner, næringsliv, frivillige og befolkningen) i møte med alvorlige kriser og i ytterste konsekvens krig. 

Planleggingen og gjennomføringen ledes av DSB i samarbeid med Forsvaret, og året skal fylles med tverrsektorielle aktiviteter og øvelser som skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

– Det er svært gledelig at befolkningen er blitt betydelig bedre forberedt på at strømmen og drikkevannet kan forsvinne. Tilgang på vann og varme er helt kritisk under en krise. Både for befolkningen, men også for virksomheter og kommuner. Jeg håper både næringslivet og kommunene vil bruke Totalforsvarsåret 2026 til å bli minst like gode på egenberedskap som man nå har blitt i mange norske hjem. Det vil styrke robustheten og motstandskraften i hele det norske samfunnet, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB i en pressemelding. 

ekstremvær nasjonal sikkerhet norge totalforsvarsåret 2026 cyberangrep direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap