Radon-sesongen er nå – men kun 1 av 4 har målt i egen bolig

Radon er en «usynlig» risiko du ikke kan lukte deg fram til – og likevel er det bare 23 prosent som oppgir at de har målt radon i egen bolig.

Det betyr i praksis at rundt tre av fire går gjennom vinterhalvåret uten å vite hva de puster inn.

Samtidig er det nettopp nå du bør gjøre det: DSA anbefaler å måle i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april, og målingen skal gå over minst to måneder.

Likevel har de fleste aldri målt radon der de bor. 

Seniorrådgiver Elise Fonn i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) peker på at mange rett og slett ikke tar det innover seg.

– Dere skriver at bare 23 % har målt hjemme, og 35 % blant utleiere. Hva tror dere er hovedbarrierene her?

– Tallene du viser til kommer fra strålevernbarometeret, svarer hun ABC Nyheter, og viser til at undersøkelsen også spør hvorfor folk lar være å måle:

25 prosent oppgir som viktigste grunn at de bor i et område med lite radon, 19 prosent at de ikke har tenkt på det/ikke kjenner til det/ikke bryr seg, og 15 prosent at de ikke tror radon er så farlig.

Les også: Slik ser du om hjemmet ditt er særlig utsatt for radon

Den eneste måten å vite er ved å måle

Fonn understreker at magefølelse ikke holder.

– Omtrent hele Norge er utsatt for radon, og vi anbefaler å måle uansett hvor man bor i landet. Den eneste måten du kan finne ut om en spesifikk bolig har et radonproblem på, er ved å måle.

Hvem bør være ekstra på? Ifølge Fonn gjelder det særlig boliger med bakkekontakt – men ikke bare eneboliger.

– Alle som bor i en bolig med bakkekontakt eller i etasjen over dette, bør måle radon. Dette gjelder alle typer boliger.

Hun legger til at radon som regel avtar jo høyere du bor: – Leiligheter som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger vanligvis ikke å måles.

Slik måler du – uten å gjøre det komplisert

DSA beskriver radonmåling som noe de fleste kan gjøre selv, men at det er viktig å følge DSA sin måleprosedyre.

Dette er DSAs råd:

• Mål i vinterhalvåret: mellom midten av oktober og midten av april er den beste tiden.

• Mål lenge nok: minst to måneder.

• Mål i flere rom: minst to oppholdsrom (for eksempel stue og soverom), og minst ett oppholdsrom i hver etasje hvis du har flere etasjer.

Du kan bruke både sporfilm og elektroniske apparater – fremgangsmåten er den samme.

Og ja, prisen kan være lavere enn mange tror: Typisk koster to sporfilmer 400–600 kroner, men prisene varierer, skriver DSA i sin guide.

Kan «smarte» radonmålere lure deg?

Norge strammer inn: Atomfrykt etter Ukraina-krigen

nyheter

Elektroniske målere kan gi deg mange tall – men DSA er tydelige på at du fortsatt må måle lenge nok til å få et skikkelig bilde.

– Det finnes flere ulike elektroniske apparater som måler radon. Fremgangsmåten for å måle med et slikt måleapparat er den samme som ved sporfilmmålinger, sier Fonn. 

I hvert rom som skal måles, må du ha det elektroniske apparatet plassert i minimum to måneder. Etter endt måleperiode kan årsmiddelverdien beregnes på grunnlag av måleresultatet, forklarer seniorrådgiveren.

Poenget er at radon kan svinge fra dag til dag. Det er årsmiddelverdien – basert på langtidsmåling – som sier noe om risikoen.

Over grensen? Da bør du gjøre tiltak

Hvis målingen viser høye nivåer, anbefaler DSA å reagere raskt. På radon-sidene deres står det: Har du målt radonnivåer over 100 Bq/m³ i boligen din, bør du gjøre tiltak for å redusere nivået.

Målet er at radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³.

Tiltakene handler ofte om å stoppe radon fra å komme inn – eller å få den ut igjen. DSA lister tre hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft: trykkredusering/ventilering av grunnen, tetting mot grunnen og ventilasjon.

Nkom slår alarm om smartdingser

nyheter

De skriver også at trykkredusering/ventilering under bygget ofte er det mest effektive hvis grunnen er kilden, gjerne kombinert med tetting.

Fonn oppsummerer de typiske grepene slik:

– Tiltak går gjerne ut på å tette mot grunnen, øke ventilasjonen i bygget og installere en såkalt radonbrønn i under bygget.

For utleiere kan det faktisk få konsekvenser

Der mange boligeiere ser på radon som «kjekt å vite», er det for utleiere mer alvor. Fonn peker på at strålevernforskriften stiller krav til radonnivå i utleieboliger, og at utleiere må kunne dokumentere nivåene.

Og hvis du ignorerer det?

– Hvis man nekter å iverksette måling, eller nivåene er for høye og man ikke gjør tiltak innen rimelig frist/følger informasjon og krav gitt av tilsynsmyndighet i kommunen, kan man i ytterste konsekvens ikke leie ut boligen, advarer DSAs seniorrådgiver.

Samtidig viser strålevernbarometeret fra 2023 at bare 42 prosent bekrefter at de kjenner til kravene.

DSA kjører tilsynskampanje

Advarer: Det kan være ditt ansvar

livsstil

DSA er også i gang med en radon-tilsynskampanje, ifølge Fonn – og den er en del av forsøket på å få flere til å måle.

– Tilsynskampanjen pågår fremdeles, sier hun, og forteller at de snart skal gjøre en midtevaluering.

Formålet er «å gjøre kravene til radonmåling bedre kjent, bidra til at flere måler og å øke bevisstheten om helserisikoen ved radon.»

For mange er radon noe man «tar senere». Tallene tyder på at «senere» ofte blir til «aldri»: Måleadferden har vært stabil i flere målinger, med 23 prosent som har målt i 2023.

DSAs budskap er likevel ganske rett fram: Du kan ikke se radon. Du kan ikke lukte den. Og du kan ikke google deg fram til svaret for din bolig.

Du må måle.