Frykter radioaktivt materiale på avveie

Krigen i Ukraina har ikke bare flyttet frontlinjer – den har også flyttet risikobildet for atomsikkerhet i Europa. 

I regjeringens nye handlingsplan for atomsikkerhet og miljø peker Utenriksdepartementet på at Russlands okkupasjon av Zaporizjzja kjernekraftverk og ødeleggelsene i Tsjernobyl-sonen har økt risikoen for hendelser og radioaktive utslipp fra atomanlegg i landet.

Samtidig skriver de at risikoen for at radioaktivt materiale i Ukraina kommer på avveie har økt – med «store konsekvenser» for hvordan Norge nå innretter atomsikkerhetssamarbeidet.

Les også: Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap

Stanset atomsikkerhetsarbeidet med Russland

Den største praktiske omleggingen etter fullskalainvasjonen, ifølge seniorrådgiver Styrkaar Hustveit i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), er at Norge har stanset atomsikkerhetssamarbeidet med Russland – med ett tydelig unntak.

– Den største endringen er at atomsikkerhetssamarbeidet med Russland ble stanset med unntak av samarbeid under den bilaterale varslingsavtalen ved atomhendelser, skriver Hustveit til ABC Nyheter.

Samtidig beskriver han at samarbeidet med Ukraina er blitt trappet kraftig opp, og at innsatsen er tett knyttet til den norske støtten gjennom Nansen-programmet.

IAEA forhandlet fram lokal våpenhvile ved atomkraftverk i Ukraina

nyheter

– Norges støtte til Ukraina er en del av Nansen-programmet og har siden fullskalainvasjonen blitt betydelig trappet opp. Hovedmålene er å redusere risikoen for atomulykker og at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveie, forklarer seniorrådgiveren.

Han peker på flere konkrete spor i arbeidet: DSA bidrar til sikkerheten på kjernekraftverk, til å forhindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale, og med støtte til Ukrainas atomsikkerhetsmyndigheter. I tillegg nevner han kartlegging og kontroll av strålekilder og forurensing, samt prosjekter i Tsjernobyl.

Handler ikke bare om avfall

Når regjeringen skriver at risikoen øker for at radioaktivt materiale kommer på avveie, er det lett å tenke på radioaktivt avfall. Hustveit understreker at problemstillingen er bredere:

Desperat, siste advarsel: – Stråleskjoldet kan kollapse

nyheter

– Alle typer radioaktive materialer under myndighetskontroll kan komme på avveie, skriver han.

Samtidig nyanserer han hvordan det typisk skjer. For de farligste typene nukleært avfall er sikkerhetsnivået høyt, og hendelser der det havner utenfor kontroll beskrives som svært sjeldne.

– Når det gjelder nukleært avfall – så gis de farligste typene nukleært avfall det høyeste sikkerhetsnivået, og på grunn av måten de lagres, transporteres og håndteres på, kommer de sjelden – om noen gang – ut av regulatorisk kontroll, forteller Hustveit.

I stedet peker han på mer «hverdagslige» sviktpunkt i systemet, som kan oppstå når ansvarlige virksomheter forsvinner.

– Generelt sett er kanskje den vanligste måten slikt materiale kommer ut av regulatorisk kontroll på når innehaveren går konkurs, og den radioaktive kilden (for eksempel en industriell eller medisinsk kilde) blir glemt i en bygning eller lignende, forklarer Hustveit, før han legger til at dette har en tendens til å være ganske sjeldent i land med utviklede reguleringssystemer.

Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler

Kan brukes til «skitten bombe»

Den reviderte planen for 2025–2030 slår fast at materiale utenfor myndighetenes kontroll både kan skade helse og miljø – og kan brukes til kriminelle formål, blant annet i det dokumentet omtaler som «skitne bomber».

– En «skitten bombe», mer korrekt kjent som en «radiological dispersion device» (RDD), innebærer bruk av konvensjonelle eksplosiver for å spre radioaktivt eller nukleært materiale over et stort område, forklarer Hustveit.

Han legger til at det ikke finnes noen kjente tilfeller der en slik enhet er detonert av terrorister eller kriminelle, selv om det finnes bevis for at ulike organisasjoner har forsøkt å skaffe materialer til en slik bombe.

Og han understreker at dette ikke må forveksles med en atombombe:

Krever en smertefull erkjennelse

stemmer

– Slike bomber ligner ikke en atombombe når det gjelder konsekvenser eller effekter og vil med all sannsynlighet påvirke et mye mindre område i betydelig mindre grad.

Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær

Slik kan smugling stoppes ved grensen

Et sentralt premiss i regjeringens nye risikobilde er at materiale kan komme på avveie – og i verste fall flyttes over landegrenser. 

Hustveit beskriver grensekontroll som et samspill mellom flere etater og flere typer tiltak, ikke ulikt arbeidet mot annen ulovlig vareflyt.

– Å forhindre at radioaktivt eller nukleært materiale krysser grensen ulovlig er avhengig av lignende systemer og samarbeid mellom etater som forebygging av andre ulovlige materialer.

Når det kommer til den tekniske kontrollen, peker han spesielt på deteksjon:

– Teknisk kontroll av trafikk, varer og personer ved grenseoverganger utføres vanligvis ved hjelp av strålingsdetektorer i kombinasjon med andre tiltak som typisk benyttes for å hindre at ulovlige materialer krysser grensen.

Mange hendelser – få med kriminell aktivitet

Hvor ofte radioaktivt materiale faktisk kommer på avveie, er ikke alltid lett å tallfeste. Hustveit forteller at eksakte statistikker er ikke offentlig tilgjengelig informasjon, men gir et anslag basert på relevante organisasjoners data.

– Data indikerer et sted mellom 100 og 200 tilfeller globalt per år som typisk, hvor de fleste viser seg å være harmløse i sin natur, opplyser DSAs seniorrådgiver.

Hendelser der man med sikkerhet kan slå fast at det er kriminell aktivitet inne i bildet, beskriver han som langt færre:

Det norske risikobildet

På spørsmål om hvor bekymret DSA er for at radioaktivt eller nukleært materiale kan ende opp i Norge, svarer Hustveit at det vurderes løpende.

– Ulovlig innførsel av radioaktivt eller nukleært materiale til Norge er en del av det nasjonale risikobildet, og sannsynligheten for en slik hendelse vurderes og kategoriseres kontinuerlig.

Samtidig understreker han at det finnes flere barrierer som skal hindre at det skjer:

– De viktigste barrierene er en velfungerende nukleær sikkerhets- og deteksjonsarkitektur bestående av en rekke ressurser, inkludert tekniske, etterretningsmessige og juridiske instrumenter og systemer.