Livsstil
Hvorfor har strømmen blitt dyrere?
Fra lave regninger til skyhøye kostnader. Strømprisen har svingt kraftig – men hvorfor skjer det, og hvem tjener på det?
Høye strømpriser har vært en gjenganger i norske husholdninger de siste årene. Ifølge Odd Gunnar Jakobsen, senioranalytiker i Volt Power Analytics, er det ingen enkel forklaring – men en kombinasjon av natur, nett og marked som trekker prisene opp.
Se også: Dette er strømprisene i dag
Vannmagasiner og været setter rammene
Det norske kraftsystemet er i stor grad basert på vannkraft. Derfor har fyllingsgraden i magasinene enorm betydning. Jakobsen peker på store regionale forskjeller:
– Nord for Dovre har det vært over 90 prosent fyllingsgrad i sommer, med priser nær null. I sør er situasjonen motsatt – magasinene lå over 20 prosent under normalen tidligere i høst.
Med lite vann tilgjengelig i sør, blir prisene høyere. Hvor mye nedbør som kommer de neste månedene er derfor avgjørende: En våt høst kan presse prisene ned, mens en tørr sesong trekker dem opp.
Kablene til Europa
En gjenganger i debatten er utenlandskablene. Jakobsen minner om at de er bygget for å gi forsyningssikkerhet – ikke bare eksport:
– Vi har sett i sommer at vi også har importert mye kraft. Tanken er at flyten skal gå begge veier – vi eksporterer når vi har overskudd, og importerer når nabolandene har billig kraft.
Han mener økt utbygging av fornybar energi i Europa bidrar til å stabilisere prisene framover, ettersom større overskudd sørger for at prisene presses ned mot et felles nivå.
Staten og kommunene tjener mest
Når prisene blir høye, er det ikke kraftselskapene som sitter igjen med de største gevinstene.
– Det er kommunen og staten som tjener mest, helt klart, sier Jakobsen
Vannkraftverkene prises etter hva alternativ energi koster, for eksempel kull eller gass. Dermed følger inntektene etter når disse driver opp prisene.
Store regionale forskjeller
At nord og sør i Norge ofte har svært ulike strømpriser skyldes både vannstanden og nettet.
– Fyllingsgraden er veldig forskjellig. I nord har man hatt vann til overs, mens sør har hatt underskudd. Samtidig er overføringskapasiteten nord–sør begrenset, forklarer han
Det tar tid og koster mye å bygge nye kabler, og derfor får slike flaskehalser direkte utslag på prisene husholdningene møter.
Analytiker om Norgespris: Jeg er ikke i tvil.
Forbruket vårt betyr noe
Kan husholdningene selv gjøre en forskjell? Jakobsen mener svaret er ja:
– Hvis halvparten av husholdningene reduserte forbruket sitt med 20 prosent, ville det merkes. Det tilsvarer nesten 6 TWh – omtrent som å bygge ut ny kraftproduksjon. Det ville redusere risikoen for høye vinterpriser.
Siden strømforbruket er omtrent dobbelt så høyt om vinteren som om sommeren, har sparetiltak i kalde perioder størst effekt.
Mer stabilitet i fremtiden?
Selv om usikkerheten er stor, peker Jakobsen på at økende fornybar produksjon i Europa kan dempe risikoen for nye prissjokk. Mer vann, vind og sol i nabolandene gjør at prisene i Norden gradvis vil ligge nærmere resten av markedet – og potensielt lavere enn vi har sett i kriseårene.
Slik forklarer markedsanalysene strømprisene:
Europa setter prisen – dyr gass og CO₂, forsterket av krig og lite vann. Når gasskraft er på «marginen» i Europa, trekker den norske strømprisen opp; i tørre år ligger norske priser ofte tett på gasskraftens kostnad, mens de løsner i våte år. Krigen i Ukraina og en ekstraordinær energisituasjon i Europa bidro kraftig til prisbykset i 2021–2022 – sammen med lite tilsig i Sør-Norge og Sverige.
Svekket kraftbalanse i Norge fram mot 2030. Forbruket vokser raskt (datasentre, industri, elektrifisering) mens produksjonen henger etter, så overskuddet krymper – og det løfter prisnivået sammenlignet med «normalen» før 2021.
Svakere krone gjør strøm dyrere i kroner og øre. Kraft prises i euro før det omregnes til øre/kWh, så en svakere NOK slår direkte ut i norske sluttpriser; NVE viser at bare valutakursforskjellen flytter 2030-anslaget fra 85 til ~96 øre/kWh.
Flaskehalser i nettet gir spesielt høye priser i Sør-Norge når Europa er dyrt. Begrenset nord–sør-kapasitet og lokale flaskehalser (bl.a. rundt NO2) har gitt store prisforskjeller; høye europeiske priser har forsterket dette.
Været betyr mye: tørre år presser prisene opp, våte år demper dem. Statnett og NVE viser stort spenn mellom våt- og tørrår; i tørrår er norske priser høye og tett koblet til kontinentet, mens våtår «frikobler» oss mer.
(Kilder: Statnett, Kortsiktig Markedsanalyse 2024–2029; NVE, Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025. Vista Analyse & DNV, 2022/34)