Advarer: Norske avlinger kan bli redusert opptil 80 prosent

Krig, ekstremvær og usikre forsyningslinjer har gjort norsk matproduksjon til et beredskapsspørsmål. 

Regjeringen har satt som mål at Norge skal oppnå en selvforsyningsgrad på 50 prosent for jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer.  Beregninger fra NIBIO viser at andelen norskproduserte jordbruksråvarer var rundt 35 prosent i 2024.

Nå peker en ny rapport fra NIBIO på en sårbarhet som kan gjøre dette målet vanskeligere å nå.

Ifølge rapporten er god plantehelse avgjørende for norsk matproduksjon. Uten plantevern kan avlingsnivåene reduseres med mellom 50 og 80 prosent på grunn av ugress, skadedyr eller sykdommer.

Les også: Skrekkfunn i norske rovdyr

Frykter for salatavlingene

NIBIO peker på bladlus i salat som et konkret eksempel på utfordringen. 

Skadegjørere truer norske avlinger, samtidig som viktige plantevernmidler har forsvunnet fra markedet. Bøndene mangler effektive alternativer, noe som kan gi store avlingstap og svekke norsk matberedskap.

– Vi får tilbakemeldinger fra salatdyrkere og andre som frykter for avlingen når skadegjørerne sprer seg utover sommeren, og de ikke lenger har tilgang til plantevernmiddelet de tidligere kunne bruke, sier forskningssjef Ingeborg Klingen ved NIBIO på deres hjemmesider.

Hun er en av forfatterne bak rapporten, som peker på et større problem enn én enkelt skadegjører.

– Dette viser hvor sårbart systemet er. Når vi mangler tiltak mot konkrete skadegjørere, får det direkte konsekvenser for avling, økonomi og matberedskap, sier Klingen.

40 år etter Tsjernobyl: Sporene finnes fortsatt i norsk mat og natur

nyheter

Vil kutte kjemikalier

Samtidig står landbruket i et krevende dilemma. Norge har siden 2015 fulgt EUs direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler, som skal redusere risikoen for helse og miljø og fremme integrert plantevern og ikke-kjemiske alternativer.

Men ifølge NIBIO er mange av løsningene fortsatt ikke på plass.

– Vi har et mål om å redusere bruken av kjemiske midler, men vi mangler fremdeles gode nok løsinger innen integrert plantevern (IPV) som kan erstatte dem. Det blir veldig tydileg i situasjoner som denne, sier Klingen.

Rapporten slår fast at Norge fortsatt mangler nok gode verktøy som dyrkerne kan ta i praktisk bruk. Samtidig viser Mattilsynets omsetningsstatistikk at bruken av enkelte kjemiske plantevernmidler går opp, ikke ned.

– Det er fortsatt for få praktisk brukbare verktøy for integrert plantevern for dyrkerne. Samtidig ser vi at bruken av enkelte kjemiske midler øker, ikke går ned, sier hun.

ABC Nyheter følger Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Global utfordring

Utfordringen er ikke særnorsk. FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO anslår at opptil 40 prosent av verdens avlinger går tapt hvert år på grunn av planteskadegjørere og sykdommer. Tapene koster verdensøkonomien mer enn 220 milliarder dollar årlig. FAO advarer også om at klimaendringer kan øke risikoen for at skadegjørere sprer seg til nye områder.

NIBIO peker på flere mulige løsninger: plantevernprodukter med lavere risiko, mer teknologi, bedre regelverk og mer kunnskap om samspillet mellom planter, skadegjørere og miljø.

– Vi står i en krevende balanse: Vi skal redusere kjemikaliebruken, men samtidig sikre matproduksjonen. Da er vi helt avhengige av å utvikle fungerende alternativer, sier Klingen.

For dersom Norge skal produsere mer av maten selv, må også avlingene overleve.