– Europa trenger mineralene fra Fensfeltet, men ikke til enhver pris

Fensfeltet trekkes nå fram som Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordarter. Nylig la Rare Earths Norway fram et oppdatert ressursestimat som nesten doblet forekomsten fra 8,8 til 15,9 millioner tonn sjeldne jordarter i oksidform. 

For første gang er også deler av ressursen løftet til kategorien «indicated», altså med høyere geologisk sikkerhet.

Det er særlig én del av forekomsten som gjør feltet strategisk interessant: råstoffene som kan brukes i permanente magneter, særlig neodym. Slike magneter er sentrale i elmotorer, vindkraft og forsvarsteknologi.

– Den applikasjonen som har den høyeste verdien, er neodymmagneter, sier Ana Maria Martinez, sjefforsker i SINTEF til ABC Nyheter.

Samtidig advarer hun mot å tro at et stort funn raskt kan tilrettelegge en magnetverdikjede i Europa.

– Det er mange trinn involvert, sier Martinez. 

– Det må prosesseres, og det er en hel verdikjede som må være på plass i Europa.

Les også: – Kjernekraftrapporten er et bestillingsverk

Strategisk viktig i et urolig marked

Det er nettopp derfor Fensfeltet kan få stor betydning for Norge og våre allierte. 

Martinez peker på at Europa i dag er sårbart fordi verdikjeden i stor grad kontrolleres av Kina.

– Kina kontrollerer rundt 90 prosent av magnetverdikjeden. De kontrollerer markedsprisene, sier hun.

Rare Earths Norway bruker samme argumentasjon. I pressemeldingen om det nye ressursestimatet sier næringsminister Cecilie Myrseth at ressursene i Fensfeltet kan gjøre Norge og Europa mindre avhengige av andre land, mens EIT RawMaterials omtaler feltet som en mulig ressurs i verdensklasse for europeisk forsyningssikkerhet.

Det passer godt inn i EUs råvarepolitikk. EUs Critical Raw Materials Act setter som mål at unionen innen 2030 skal utvinne 10 prosent, prosessere 40 prosent og resirkulere 25 prosent av sitt årlige forbruk av strategiske råvarer, samtidig som avhengigheten av ett enkelt tredjeland ikke skal overstige 65 prosent.

Samtidig er markedet fortsatt tungt dominert av Kina. Ifølge IEA står Kina for rundt 60 prosent av global utvinning av magnetrelaterte sjeldne jordarter, over 90 prosent av raffineringen og en svært høy andel av magnetproduksjonen. 

Les også: Vil stille strømkrav til norske datasentre

Langt fra funn til fabrikk

Selv om ressursene er store, advarer Martinez mot å tro at dette raskt kan bli en komplett norsk eller europeisk industri.

– Det er mange trinn involvert. Du har en forekomst som skal ekstraheres, men det må opparbeides etterpå. Det må prosesseres og til slutt lages metall som skal til magnetene, det er mange trinn, sier hun.

Hun peker på at Fensfeltet kan bidra med råstoff, men at Europa fortsatt mangler deler av kjeden videre fram til metall.

– Det er en hel verdikjede som må være på plass i Europa, sier Martinez.

Martinez mener Norge har mye av kompetansen som trengs for å realisere en mineralnæring rundt Fensfeltet. 

Hun trekker særlig frem norsk erfaring med mineralutvinning og metallurgi, og sier Norge kan ta en rolle i en større europeisk verdikjede selv om vi fortsatt mangler deler av metallproduksjonen som trengs for magneter.

I pressemeldingen fra Rare Earths Norway heter det at andelen neodym og praseodym i ressursen nå er oppjustert til rundt 19 prosent, og at disse råvarene er viktige for permanentmagneter brukt i blant annet elbiler, energiproduksjon og forsvarsindustri. 

Selskapet opplyser også at prosjektet bygger på rundt 30.000 meter analyserte borekjerner totalt.

Les også: Kan bli løsningen på verdens energikrise

Vil ta tid

Hvor langt unna er vi faktisk utvinning?

Martinez svarer klart at dette ikke er et prosjekt som ligger rett rundt hjørnet.

– Jeg tror vi snakker om minst 10 år, egentlig. For å kunne få alle tillatelser og for å få alt klart fra et teknologisk synspunkt, sier hun.

Hun viser også til at tidslinjen allerede ser ut til å ha glidd ut, blant annet fordi miljøspørsmål og konsesjoner må avklares før pilotering og videre framdrift kan skje.

Det støttes av konsekvensutredningen som Nome kommune fikk utarbeidet i 2025. Der heter det at fase 1 bare handler om å vurdere alternative plasseringer for mineralpark, og at det før gruvedrift kan starte må foreligge flere konsesjoner og tillatelser etter ulike lovverk, i tillegg til mer detaljerte utredninger.

Utredningen viser også størrelsen på et mulig anlegg på overflaten: Den opererer med deponi for rundt 30 millioner kubikkmeter finmasser og 40 millioner kubikkmeter grovmasser. Med de forutsetningene vil deponiene kunne være fylt opp etter 40 til 100 år i drift, og rapporten understreker samtidig at dette ikke nødvendigvis betyr at forekomsten da er tømt.

Vi følger Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Omfattende naturinngrep

Selv om Europa trenger mineralene, blir miljøkostnaden betydelig.

– Når man starter gruvedrift, er det et stort naturinngrep, sier hun.

Hun viser til at innholdet av sjeldne jordarter i berget er lavt, relativt sett, og at det derfor blir store mengder overskuddsmasser.

– Det er veldig mye overskuddsmasser som ikke kommer til å ha bruk til. Så må vi gjøre noe med steinene som ikke har verdifulle mineraler. Det er dessverre ikke mulig med 100% tilbakefyll. Man må prosessere, knuse. Da trenger man kjemikalier, man trenger vann, sier hun.

Martinez har tidligere skrevet om hvordan mineralutvinning historisk har vært knyttet til naturinngrep, deponier og forsuring av grunnvann og vassdrag, og at både gruve- og prosessindustrien produserer betydelige mengder bi-produkter og overskuddsmasser. 

Hun understreker at en stor andel tradisjonelt har gått til deponi, og at nøkkelen derfor er å finne de mest skånsomme måtene å løse uttak, prosessering og videreforedling på.

Konsekvensutredningen for Fensfeltet peker i samme retning. I de utredede alternativene er naturmangfold, vannmiljø og friluftsliv flere steder vurdert til svært stor eller kritisk negativ konsekvens. 

Likevel avviser ikke Martinez prosjektet. Tvert imot mener hun at Norge må ta større ansvar for mineralene vi selv er avhengige av, og ikke skyve naturinngrepene over på andre.

– Vi er en storforbruker av materialer og kritiske råvarer i Norge. Så vi må også ta litt mer ansvar, sier hun. 

– Men man skal ikke bare gjøre det for hvilken som helst pris. Man må tenke godt og nøye, og ha alt på plass før man starter.

Fensfeltet viser hva som mangler i norsk mineralpolitikk

stemmer