Nasjonal sikkerhet
Mette Frederiksen om Russland: – De forbereder seg på å angripe et annet land
Samtidig ruster europeiske makter opp.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Uttalelsen fra den danske statsministeren kom på Copenhagen Democracy Summit i København tirsdag denne uken. Putins fullskalainvasjon av Ukraina er inne i sitt femte år. Den russiske krigsmaskinen har lidd store tap samtidig som den russiske økonomien presses.
Likevel tror ikke Mette Frederiksen at Russland er så svekket som man kanskje skulle tro.
– Det er gode nyheter fra fronten, men jeg kjøper ikke at det er et svært svekket Russland. Jeg tror de forbereder seg på å angripe et annet land, sier Frederiksen ifølge danske BT.
Det er i samtale med tidligere Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen kommer med den oppsiktsvekkende uttalelsen. Frederiksen er klar på at den europeiske militære opprustningen må skje raskt.
– Jeg tror vi er avhengige av Ukraina. Jeg har aldri sett på denne konflikten som om den bare handler om Ukraina. Russland vil ha sitt gamle imperium tilbake.
– Vi ruster opp for å avskrekke Russland
Siden fullskalainvasjonen av Ukraina var et faktum i februar 2022 har europeiske makter satt et større fokus på forsvar. I Norge har det hele resultert i en ny langtidsplan for forsvarssektoren der det skal brukes over 1600 milliarder kroner fram mot 2036.
Regjeringen har økt forsvarsbudsjettet hvert år siden 2021. I 2026 er forsvarsbudsjettet på 180 milliarder kroner. Av denne rammen går 112 milliarder kroner til drift og investeringer i det nasjonale forsvaret, mens 70 milliarder kroner er øremerket støtte til Ukraina.
Annonse
Annonse
Les også: Dansk universitet avviste 70 forskere etter bakgrunnssjekk
En annen konsekvens av Russlands krig i Ukraina er at Nato har blitt større og sterkere med to nye medlemmer, Sverige og Finland. Da forsvarsminister Tore O. Sandvik presenterte Norges nye stridsvogner i april pekte han på at Nato har fått et større område i Norden å beskytte.
– Vi ruster opp forsvaret for å avskrekke Russland og unngå krig. Med Sverige og Finland som Nato-medlem har vi et større felles landområde å operere i og beskytte. Derfor er det avgjørende å ha moderne stridsvogner som kan inngå i et samspill med andre kapasiteter. Det er viktig for å bygge vår samlede stridsevne, sa Sandvik til ABC Nyheter i slutten av april, uavhengig av Mette Frederiksens uttalelser denne uken.
Stabile tall fra Russland
Forrige uke var ABC Nyheter til stede da Russland-forsker Samuel Greene ved King’s College presenterte tall som tilsier at støtten til både Kreml og krigen har holdt seg bemerkelsesverdig stabil.
Mye har skjedd siden fullskalainvasjonen ble igangsatt i februar i 2022, og det er ikke utenkelig at den russiske sivilbefolkningen har merket mer til «spesialoperasjonen» enn det president Vladimir Putin så for seg da han ga ordren om å invadere Ukraina for fullt.
Sanksjoner og økonomiske utfordringer, Wagner-opprør, blodsutgytelse ved fronten, og droneangrep på russisk territorium er alle konsekvenser av krigen i Ukraina.
Det er imidlertid ikke helt trygt å sitte på makten i Russland.
– Et radikalt skifte i opinionen i Russland ville nok skapt betydelige vanskeligheter for regimet, sa Greene til ABC Nyheter forrige uke.
Les også: Dette er den nye sjefen for Forsvaret spesialstyrker