Dansk universitet avviste 70 forskere etter bakgrunnssjekk

Ved Aarhus Universitet i Danmark er 70 forskere avvist siden november 2024 som følge av bakgrunnsscreening i ansettelsesprosessen, skriver danske Ingeniøren.

Saken reiser et spørsmål også norske myndigheter må forholde seg til: 

Hvor ofte får sikkerhetsvurderinger konsekvenser for personer som søker seg til forskning og høyere utdanning?

Kunnskapsdepartementet har ikke svaret.

– Nei, vi har ikke en samlet nasjonal oversikt. Sikkerhetsvurderinger skjer ved den enkelte virksomhet i mange ulike sammenhenger, sier ekspedisjonssjef Maria Tagmatarchi Storeng i Kunnskapsdepartementet til ABC Nyheter.

NTNU vil ikke oppgi antall

NTNU er blant institusjonene som nå håndterer slike spørsmål mer systematisk.

Universitetet fikk i 2024 myndighet fra Kunnskapsdepartementet til å søke sikkerhetsklarering for egne ansatte. Før dette skjedde slike klareringer som regel gjennom bedrifter eller forskningsinstitusjoner som NTNU-ansatte samarbeidet med.

– Etter 2024 har vi søkt sikkerhetsklarering for en mindre gruppe med ansatte, uten at vi ønsker å oppgi hvor mange dette er, sier direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad ved NTNU til ABC Nyheter.

Han opplyser at alle personene NTNU har søkt klarering for etter 2024, har vært norske statsborgere.

Handler også om tilgang

I Norge kan sikkerhetsvurderinger blant annet gjelde tilgang til teknologi, forskningsdata, laboratorier, IT-systemer og internasjonale forskningssamarbeid.

Vurderingene handler dermed ikke bare om hvem som kan få en stilling, men også om hva ansatte, forskere og studenter får tilgang til etterpå.

– Tiltak og vurderinger vil være situasjons- og prosjektavhengige, og vurderingene vil ta utgangspunkt i ulike regelverk og hensyn, sier Storeng.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

KI og undervannsteknologi

NTNU har fagmiljøer innen flere områder som kan være sensitive.

Haugstad trekker blant annet fram kunstig intelligens, robotikk, autonome systemer, energi, sensorer og undervannsteknologi.

– Dette er ikke en uttømmende liste, og det vil være elementer og spisskompetanse innenfor disse teknologiområdene som kan regnes som sensitive, sier han.

Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gjennom KVAST-prosjektet laget en oversikt over sensitive teknologier i norsk kontekst. Den omfatter blant annet teknologi som kan få militær betydning, eller som kan misbrukes.

– Ikke styrt av statsborgerskap

Et sentralt spørsmål er hvordan universiteter og høyskoler skal håndtere risiko uten at søkere forskjellsbehandles på usaklig grunnlag.

NTNU sier vurderingene ikke styres av statsborgerskap.

– I søknadsprosesser ved NTNU gjøres det individuelle vurderinger som ikke styres av statsborgerskap, men av sensitiviteten i fagområdene, sier Haugstad.

Han viser til at universitetet er forpliktet til å følge både sikkerhetsloven og eksportregelverket.

Rekrutterer tusenvis: Lommebøkene står på vidt gap

nyheter

Advarer mot utenlandsk etterretning

Kunnskapsdepartementet poengterer at trusselen mot forskningsmiljøene ikke er ny.

– De norske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har gjennom flere år pekt på at forsknings- og høyere utdanningssektoren er et mål for utenlandsk etterretning, sier Storeng.

Forskningsmiljøer kan være attraktive fordi kunnskap og teknologi kan ha militær eller sikkerhetspolitisk betydning.

Samtidig er åpenhet, internasjonalt samarbeid og mobilitet grunnleggende for akademia.

– Regjeringen jobber systematisk med å legge til rette for den nødvendige balansen mellom fortsatt åpenhet og behovet for økt aktsomhet, sier Storeng.

Les også: Slik overvåker Sverige russerne

Ikke alt dekkes av klare regler

For stillinger som krever sikkerhetsklarering eller autorisasjon, skal virksomhetene følge sikkerhetsloven.

Men i forskningssektoren kan vurderingene også gjelde områder som ikke er like tydelig regulert.

– I noen tilfeller kan det være krevende for virksomhetene å gjennomføre rekrutteringsprosesser knyttet til sensitive teknologier som ikke er underlagt et bestemt regelverk, sier Storeng.

Kunnskapsdepartementet viser til KVAST som ett av tiltakene som skal hjelpe sektoren.

– Det er viktig å skape en felles forståelse av hvilke områder som til enhver tid anses som sensitive i en norsk kontekst. KVAST gir virksomhetene et godt grunnlag for å vurdere hvor vi må ha beskyttende tiltak og hvor vi kan – og bør – samarbeide, sier Storeng.

NTNU advarer mot for rigide regler

NTNU er positiv til endringene i eksportkontrollregelverket og mener KVAST-arbeidet gir sektoren en bedre felles situasjonsforståelse.

Samtidig advarer Haugstad mot at nasjonal koordinering og strammere regler kan bli for rigid.

– NTNU som institusjon har både ansvar og handlingsrom til å gjøre selvstendige vurderinger innenfor det regelverket som eksisterer, sier han.

Der regelverket ikke gir klare føringer, må universitetet selv veie risiko opp mot mulighetene ved en ansettelse eller et forskningssamarbeid.

Haugstad understreker at NTNU fortsatt er avhengig av internasjonalt samarbeid.

– I et endret geopolitisk bilde er det nødvendig å utvise aktsomhet. Samtidig er den internasjonale kunnskapsutviklingen bygget på åpenhet og etterprøvbarhet, sier han.

Studenter kan få 28.000 kroner ekstra

nyheter

Han legger til:

– Norges sikkerhet er også tuftet på at vi har forskningsmiljøer som kjenner forskningsfronten internasjonalt. Det kan vi ikke gjøre ved å lukke oss inne.

Lokalt ansvar

På spørsmål om forskningssikkerheten er godt nok koordinert, svarer Storeng:

– Oppfølgingen av forskningssikkerhet er basert på nasjonale rammer, men det hviler et tydelig institusjonelt ansvar på virksomhetene for å gjennomføre risikobaserte vurderinger.

Regjeringen har varslet at arbeidet med sensitive teknologier videreføres i 2026. Det skal blant annet vurderes om norske kunnskapsmiljøer trenger bedre støtte og veiledning i spørsmål om forskningssikkerhet og internasjonalt samarbeid.

Les også: Slik skal Tyskland bygge Europas sterkeste forsvar

– Skal beskytte åpen forskning

Kunnskapsdepartementet understreker at sikkerhetsarbeidet ikke skal stå i motsetning til fri forskning.

– Tilstrekkelig sikkerhet er en forutsetning for fri og åpen forskning. Både myndighetene og sektoren må derfor fortsette å ha fokus på sikkerhetsarbeidet, sier Storeng.