Putin og makten i Russland: – Du vet ikke om du blir en vinner eller taper

Sanksjoner og økonomiske utfordringer, Wagner-opprør, blodsutgytelse ved fronten, og droneangrep på russisk territorium er alle konsekvenser av krigen i Ukraina. 

Mye har skjedd siden fullskalainvasjonen ble igangsatt i februar i 2022, og det er ikke utenkelig at den russiske sivilbefolkningen har merket mer til «spesialoperasjonen» enn det president Vladimir Putin så for seg da han ga ordren om å invadere Ukraina for fullt.

Likevel har støtten i den russiske befolkningen – til både Kreml og krigen i Ukraina – holdt seg bemerkelsesverdig stabil. Det viser tall som Russland-forsker og professor Samuel Greene ved King’s College presenterte ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo denne uken.

Det er imidlertid ikke helt trygt å sitte på makten i Russland.

– Et radikalt skifte i opinionen i Russland ville nok skapt betydelige vanskeligheter for regimet, sier Greene til ABC Nyheter. 

Likevel har Kreml skapt det professoren omtaler som fleksibilitet rundt krigen og gitt seg selv retorisk handlingsrom når det gjelder hva krigens mål er.

– Regimet kan kan erklære seier når som helst og bestemme seg for å slutte å kjempe. Det vil trolig løse et opinionsspørsmål i Russland.

– Det er mye som er ofret på Ukraina-krigens alter

nyheter

– Vet ikke om man blir en vinner eller en taper

Denne uken skrev CNN at de har fått tilgang til en europeisk etterretningsrapport som tilsier at Russland strammer inn sikkerheten rundt Vladimir Putin. Rapporten hevder frykten for et mulig kupp eller attentat mot den russiske presidenten har økt.

Ifølge kanalen blir tidligere forsvarsminister Sergej Sjoigu vurdert som en mulig destabiliserende aktør i Kreml i rapporten.

– Hvor trygt sitter Putin?

– Dette problemet er noe alle autokratiske ledere står overfor. De er utrolig trygge helt til de ikke er det. Dette er verken lineært eller forutsigbart, sier Greene. 

Professoren forklarer at maktpersonene rundt Putin – også de som måtte være misfornøyde – foreløpig har interesse av å opprettholde dagens system. De er «vinnere» fordi de er rike og mektige, selv om noen ikke lenger er like rike eller mektige som før.

En politisk endring, enten gjennom et kupp eller en annen prosess, vil derimot skape nye vinnere og tapere i et utfall som er høyest uforutsigbart, sier Greene.

– Du vet ikke om du blir en vinner eller en taper. Hvis man for øyeblikket er en vinner, er en politisk prosess som kan gjøre deg til en taper trolig noe du ikke ønsker å delta i.

For at folk skal være villige til å ta en slik risiko, må de vurdere alternativet – nemlig å vente og la status quo fortsette – som så risikabelt at det er verdt å risikere å ende opp som taper selv, mener Greene.

– Ellers vil de uansett ende opp med å miste alt. Jeg mener vi ikke er der nå.

Håndjern eller kiste

I 2020 fikk Putin gjennomført grunnlovsendringer som i praksis nullstilte presidentperiodene hans. Dermed kunne han stille på nytt i 2024, til tross for at han allerede hadde sittet som Russlands dominerende maktfigur i mer enn to tiår. 

Den nye seksårsperioden varer til 2030, og dagens regler åpner for at han kan stille én gang til. Vinner han også da, kan Putin formelt bli sittende som Russlands president helt til 2036.

Les også: Norges nye kampmaskin skal avskrekke Russland

Det betyr at spørsmålet om hvor lenge Putin kan styre landet først og fremst ikke avgjøres av de gamle begrensningene i grunnloven, men av hvor lenge det politiske systemet rundt ham består uendret.

– Vil Putin bli ved makten til sin død?

– De fleste autokrater som har styrt så lenge og på en slik måte som ham, forlater makten enten i håndjern eller i en kiste. Jeg tror Putin vil bli sittende ved makten helt til han fysisk ikke lenger er i stand til det.

Les også: Billig for Russland – kostbart for Nato