Nye Norge
MDG-Bastholm: Fensfeltet må få verdensledende naturkrav
Sier ja til mineralene i Telemark, men nei til en utbygging etter gammel gruveoppskrift.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det mye omtalte Fensfeltet er rikt på verdifulle sjeldne jordarter, og kan bli en strategisk juvel for Norge og Europa. Men hvis utbyggingen skal få legitimitet, må staten stille langt hardere krav til natur, avfallshåndtering og gjenbruk enn i dagens mineralpolitikk, mener MDG.
Partiet mener staten må bruke mineralprosjektet til å bygge en sirkulær næring, stille strengere naturkrav og sørge for at overskuddsmassene faktisk kommer til nytte.
For miljøpartiet er ikke svaret å bremse prosjektet. Tvert imot sier partiets næringspolitiske talsperson Une Bastholm at partiet lenge har ønsket et sterkt statlig engasjement rundt Fensfeltet. Men hun mener regjeringen så langt ikke har vist hvordan en så stor satsing skal bli noe annet enn en ny versjon av klassisk råvareutvinning, med store naturinngrep og store mengder avfall.
– Vi har vært pådrivere for utvinning og et sterkt statlig engasjement inn i Fensfeltet. Men når man først satser så stort, må man gjøre det på en moderne måte, med en sirkulær mineralnæring og en plan for massene, sier Bastholm til ABC Nyheter.
Les også: – Elbilen kan bli et viktig beredskapsverktøy
Vil bruke Fensfeltet til å bygge ny næring
MDG har nylig fremmet et forslag på Stortinget om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen. Der tar partiet til orde for et eget «mineralhierarki», etter modell av avfallshierarkiet, der redusert forbruk, gjenbruk og resirkulering skal prioriteres foran ny utvinning.
Samtidig understreker partiet at utvinning som faktisk skjer, må underlegges strenge miljøkrav og inngå i mer bærekraftige europeiske verdikjeder.
Annonse
Annonse
Bastholm avviser at dette betyr at Fensfeltet bør legges på vent til alt gjenvinningspotensial er tatt ut. Hun beskriver heller Fens som en mulighet til å gjøre begge deler samtidig: hente ut kritiske råvarer Europa trenger, samtidig som Norge bygger opp en mer sirkulær industri rundt dem.
Selv om det planlegges for tilbakefylling av deler av overskuddsmassene, mener hun at potensialet for verdiskaping fortsatt er for lite utnyttet. Der andre ser avfall, mener MDG at større deler av massene kan få verdi i bygg- og anleggsprosjekter, dersom staten bidrar til å bygge et marked.
– Offentlige innkjøpere må etterspørre disse massene. Hvis det er en merkostnad, må staten være villig til å dekke den. Da får du opp et marked, sier Bastholm.
Les også: – Vannkraftverkene må driftes annerledes
Vil bort fra «bruk og kast»
Bastholm kobler saken til et større problem: Norge og Europa er blitt svært opptatt av tilgang på kritiske mineraler, men langt mindre opptatt av å bruke dem om igjen. Hun peker på at store mengder verdifulle råvarer allerede finnes i elektronikk, magneter og industrirester som i dag ikke utnyttes godt nok.
– Europa kommer til å trenge mineralene fra Fensfeltet. Men det ville være en tapt mulighet hvis vi bare gjør dette på gammelmåten og ender opp med enorme avfallsmengder uten en plan, sier hun.
Også fagmiljøer peker i samme retning. I en artikkel fra Norges tekniske vitenskapsakademi skriver SINTEF-forsker Ana Maria Martinez at nesten all mineralutvinning gir store mengder overskuddsmasser, og at mye tradisjonelt har gått til deponi. Hun peker på at slike masser i stedet kan brukes i veier, jernbane, byggematerialer og andre industrielle prosesser, og at dette både kan redusere miljøbelastningen og gi ny verdiskaping.
Martinez peker også på at Europa trenger en hel verdikjede, ikke bare en forekomst. Hun har tidligere sagt til ABC Nyheter at Fensfeltet kan bli viktig som råstoffkilde, men at det fortsatt mangler flere ledd fra prosessering til metallproduksjon dersom Europa skal bli mindre avhengig av Kina.
Ja til mineraler, men med hardere krav
Annonse
Bastholm er samtidig tydelig på at et grønt formål ikke automatisk gjør inngrepene mindre alvorlige. Hun viser til at gruvedrift alltid vil innebære store naturinngrep, og at nettopp derfor må staten stille langt strengere krav når den selv ønsker å løfte fram prosjektet.
– Når staten først går inn med penger, kan den også stille krav til naturhensyn, til håndtering av overskuddsmasser og til hvordan prosjektet skal organiseres. Det er helt uaktuelt å gjenta gamle deponiløsninger som vi har sett i andre gruvesaker, sier hun.
I stortingsforslaget ber MDG også regjeringen ferdigstille Norges posisjon i EØS-behandlingen av EUs Critical Raw Materials Act og arbeide for rask innlemmelse i EØS-avtalen.
Men partiet understreker at et eventuelt hurtigspor ikke må gå på bekostning av natur eller lokaldemokrati. Derfor må forvaltningen styrkes, mener de, både med mer kapasitet og bedre koordinering.
Bastholm peker også på at store mineralprosjekter kan bli for tunge å håndtere for små kommuner alene, og antyder at staten burde ta et større ansvar for den overordnede organiseringen rundt Fensfeltet.
– Å legge til rette for utvinning av de sjeldne jordartene i Fensfeltet er en viktig sak for regjeringen. Sjeldne jordarter får stadig større geopolitisk betydning. Da er det viktig at vi legger til rette for en næringsutvikling som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser, men som også kan bidra til å oppfylle sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
For MDG er ikke konklusjonen nei til Fens, men nei til en utbygging der råstoffet er moderne mens politikken rundt er gammel.
– Når vi først gjør så mye for å løfte mineralnæringen i Norge, bør vi gjøre det som sirkulær og grønn næringsutvikling. Ikke som den samme gamle bruk-og-kast-økonomien, mener Bastholm.
