Breene smelter bort: – Vannkraftverkene må driftes annerledes

I Østerrike varsles det om et mulig energiskifte i fjell-Europa: først mer smeltevann, deretter mindre. 

I en Bloomberg-artikkel beskrives det hvordan landet nærmer seg «peak water» – punktet der breene ikke lenger kan holde elvene oppe slik de har gjort før. Når det skjer, svekkes også grunnlaget for vannkraften.

For Norge er svaret mer sammensatt. Norske vannkraftverk har fått mer tilsig de siste tiårene, i stor grad på grunn av mer nedbør. 

NVE viser at økningen har gitt mer vannkraftproduksjon, og at mye av tilsiget har kommet om vinteren. 

NVE-forsker Kjetil Melvold forklarer at bresmelting gir ikke nødvendigvis mindre vann med én gang, men den endrer når vannet kommer – og hvor lenge breene kan bidra.

– Vi har egentlig ikke studert akkurat hvordan dette vil påvirke vannkraft. Vi har studert hva som skjer med breene, og hvordan det påvirker vannføringen nedenfor breene, sier Melvold til ABC Nyheter.

Les også: «Super-El Niño» kan utløse global værkrise 

Mer vann først - så mindre

Rundt de store breene kan det komme mer vann i en overgangsperiode. Det gjelder blant annet områder knyttet til Jostedalsbreen, Svartisen og Folgefonna, der bresmeltingen fortsatt er stor nok til å holde oppe eller øke vannføringen en stund. 

I Klima i Norge 2025-rapporten oppsummeres dette slik: Avrenning fra breområder vil øke på høsten, vinteren og våren på grunn av høyere temperatur og mer regn. Samtidig ventes store breer som Jostedalsbreen å krympe mindre enn mange småbreer, selv om også de taper mye is.

Det er også slik Melvold beskriver utviklingen:

– I nærheten av Jostedalsbreen vil vannføringen øke i en periode framover nå, sier han.

Han peker på at klimaendringene flytter vannet mellom sesongene. Litt smelting om vinteren, mer avrenning sent på høsten og tidligere vårsmelting som følge av at nedbøren kommer som regn istedenfor som snø, samt smelting av is, og snø, gjør at vannet kommer annerledes enn før.

Les også: – Vil holde strømregningene høye i 20 år til

Vannet kommer feil

For kraftbransjen er ikke bare mengden vann avgjørende, men tidspunktet. Der ligger den viktigste endringen.

NVE har tidligere vist at norsk vannkraft allerede har fått mer tilsig om vinteren, mens snøsmelteflommen er blitt mindre. 

I rapporten Vannkraftverkene i Norge får mer tilsig heter det at energitilsiget fra observert vannføring økte med 10 TWh per år fra 1961–1990 til 1989–2018, og at økningen i vintermånedene desember til april var på 50 til 100 prosent.

NVEs analyse anslår at sommertilsiget i gjennomsnitt kan reduseres med opptil 50 prosent i midtsommerukene mot slutten av århundret, blant annet på grunn av mindre snø- og bresmelting og økt fordampning.

– De store endringene ser vi særlig på senhøsten. Det skyldes at vannføringen er lav i noen av vassdragene i dag fordi nedbøren kommer som snø, men i et framtidsklima kommer den som regn, forklarer Melvold.

Det betyr ikke nødvendigvis at Norge får for lite vann til vannkraft. Men det betyr at vannet i større grad kommer utenfor de mønstrene kraftsystemet er bygd rundt.

Kan bli løsningen på verdens energikrise

nyheter

Småbreene er mest utsatt

Den tydeligste negative effekten kommer i områder med mange små breer. Der forsvinner bufferen raskere.

I Klima i Norge 2025-rapporteb heter det at mange norske breer vil forsvinne i løpet av dette århundret, og at den sørligste og nordligste breen i Norge allerede er i ferd med å forsvinne. 

Samtidig viser rapporten at breene i Jotunheimen og Breheimen kan miste rundt 70 prosent av arealet ved fortsatt høye utslipp, mens Jostedalsbreen er anslått å miste rundt 40 prosent.

Melvold beskriver forskjellen mellom store og små breområder slik:

– I områder hvor det er mye småbreer, som i Troms og i Finnmark, vil vi se en nedgang i vannføring totalt. Og så en fordeling der man får mindre vann på sommeren og mer på høst.

Ikke krise – men ny tankegang

Melvold avviser at norsk kraftbransje står foran en akutt omveltning. Endringene skjer gradvis. Men han mener bransjen må være klar over dem.

– Det kan hende at man i et framtidsklima kanskje må drifte kraft litt annerledes. Nå er det jo veldig snøsmeltepreget i Norge, og kanskje det blir litt annerledes i framtiden. Men vi har ikke gjort noen simuleringer i kraftverkssystemet med de nyeste fremskrivningen, men dette jobbes det med, understreker breforskeren.

Han trekker særlig fram magasineringen som et område der strategien kan måtte justeres.

– Man kan nok drifte magasinet litt annerledes enn man gjør i dag. At man får litt mer nedbør på senhøsten og våren enn man har i dag. Så må man kanskje gjøre litt endringer i strategien, sier han.

Men han demper også dramatikken:

– Det er ikke noe drastisk de må foreta seg med det første. Men man må være klar over det. Det har allerede skjedd en ganske stor endring av breene i Norge.

Vi følger Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Internasjonal bekymring

Internasjonalt er utviklingen flere steder enda skarpere. I Latin-Amerika, der vannkraft står for 45 prosent av strømforsyningen, advarer IEA om at stigende temperaturer, endrede nedbørsmønstre, bresmelting og mer ekstremvær vil svekke vannkraftens kapasitetsfaktor i store deler av regionen. 

Den regionale gjennomsnittlige kapasitetsfaktoren ventes å falle gjennom århundret, særlig i Sentral-Amerika, Mexico og sørlige deler av Sør-Amerika.

FNs klimapanel beskriver den samme grunnmekanismen i høyfjellsområder globalt: Avrenningen i bre- og snødominerte vassdrag endres både i mengde og sesongfordeling, og vannkraften vil i økende grad bli påvirket av endret vannmengde og tidspunkt for snø- og bresmelting. 

Panelet slår fast at årlig avrenning fra breer i alle regioner vil nå et toppunkt og deretter avta senest innen utgangen av århundret.

Det er nettopp dette Østerrike nå frykter. For Norge betyr det at de store breene kan gi litt ekstra vann en stund til. Småbreene taper raskere. Og hele systemet får mer vann når det tradisjonelt pleide å lagres som snø.

Norsk vannkraft står ikke foran et brått bre-sjokk, men den står foran et nytt vannregime. Først kan bresmeltingen gi en midlertidig gevinst. Deretter blir bidraget mindre, samtidig som vannet kommer på andre tider av året enn før. 

Det er ikke først og fremst vannet norsk vannkraft risikerer å miste. Det er forutsigbarheten.

Varsler ny brannvirkelighet

nyheter