– Elbilen kan bli et viktig beredskapsverktøy

Norge har elektrifisert bilparken raskere enn noe annet land. Men når det gjelder å bruke elbilene som en aktiv del av energisystemet, ligger vi fortsatt bak.

– En elbil kan absolutt være en ressurs, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening til ABC Nyheter.

Allerede i dag kan den brukes som batteribank ved strømbrudd. På sikt kan den også bli et lager for fornybar kraft og avlaste nettet når belastningen er størst, men det er fortsatt et stykke unna å bli en realitet

Bu mener forklaringen er ganske enkel: Både teknologien i bilene og systemene rundt dem har kommet for kort. Hun peker på at mange biler fortsatt ikke støtter toveislading, og at det samtidig mangler et modent regelverk og markedsopplegg som gjør løsningen praktisk mulig i stor skala. 

Teknologien finnes, understreker hun, men den er foreløpig ikke satt i system.

En fersk rapport fra Rejlers og CICERO beskriver toveislading som en mulig nøkkel til å redusere effekttopper, flytte forbruk til gunstige timer, øke bruken av lokal solkraft og sikre strøm ved avbrudd. 

Samtidig slår rapporten også fast at utviklingen hemmes av manglende standardisering, svak interoperabilitet og et regelverk som fortsatt i stor grad er laget for enveislading.

Les også: Askjer om kjernekraftrapporten: –Et bestillingsverk

Beredskap på batteri

For mange vil den mest konkrete gevinsten være beredskap hjemme. Enkelte biler kan allerede brukes som en enkel strømkilde, det som gjerne omtales som at bilen fungerer som en batteribank.

– Det betyr at du for eksempel kan steke vafler fra strømmen på bilen din, eller koke kaffe, sier Bu.

Hun viser til eksempler på bileiere som har brukt bilen under strømbrudd i flere dager. 

Når strømmen blir borte, kan bilen altså holde i gang det mest nødvendige i en periode. Bu omtaler det som en reell beredskapsfordel, ikke bare en teknologisk kuriositet.

Rejlers og CICERO trekker i samme retning. Rapporten framhever at løsninger der bilen leverer strøm til hjem eller bygg kan gi strøm ved avbrudd og samtidig fungere som et fleksibelt energilager bak strømmåleren. 

Bu forteller at denne tankegangen fikk ekstra fart i Japan etter tsunamien i 2011. Derfor har mange asiatiske bilprodusenter, blant annet Nissan, vært opptatt av akkurat dette. 

– Det ble et fokus i Japan og Asia på at dette er en beredskapsmessig smart ting.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser også til at mange moderne elbiler kan brukes som en alternativ strømkilde ved strømbrudd, men understreker at dette foreløpig først og fremst gjelder å drive enkeltutstyr – ikke å forsyne boligens vanlige elanlegg.

Norge planlegger for bensin-krise

nyheter

Kan lagre strøm når sola skinner

Den andre siden av saken handler om kraftsystemet. Toveislading kan ikke bare gi reservekraft når strømmen går, men også gjøre det lettere å utnytte fornybar energi bedre.

Elbilen kan i fremtiden bli et mulig lager for lokal overskuddsstrøm: Sol- og vindkraft kan lagres i bilen når produksjonen er høy og forbruket lavt, og brukes senere når prisene stiger eller belastningen i nettet øker. 

Reduserer belastningen på nettet 

Det store samfunnsøkonomiske løftet ligger likevel i muligheten for å dempe belastningen på nettet i topptimene.

Bu peker på at strømnettet må dimensjoneres for de få tidspunktene i året da presset er størst.

– Vi må jo bygge et nett som har god nok kapasitet til å klare den kaldeste dagen i januar når alle lager middag samtidig, sier hun.

Resonnementet hennes er at dette kan endre seg når etterhvert flere millioner elbiler står parkert store deler av døgnet. Dersom en del av dem både kan styres smartere og etter hvert levere strøm tilbake når presset er størst, kan de fungere som en buffer i nettet. 

Generalsekretæren beskriver det som en «kjempefin mulighet» til å redusere belastningen og kanskje utsette noe nettutbygging.

Rejlers/CICERO slår også fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å bruke elektriske kjøretøy som fleksibilitetsressurs i kraftsystemet, og at batterikapasiteten i den norske elbilflåten teoretisk overstiger Norges årlige topplastbehov. Samtidig understrekes det at erfaringen med toveislading fortsatt er begrenset i Norge.

Les også: Dette kan bli løsningen på verdens energikrise

Batterislitasje bekymrer 

En av elbileierenes vanligste innvendingene mot toveislading er frykten for at batteriet skal slites raskere.

– Det er jo en del diskusjon om det, sier Bu.

– Men det jeg hører fra folk som jobber mye med dette, er at det ikke nødvendigvis vil være noe problem for batteriet, så lenge det gjøres riktig. Det kan til og med være med og vedlikeholde batteriet på en måte.

Hun peker på at styringen blir avgjørende.

– Det beste for batteriet over tid er jo at det ligger innen en viss del av batterikapasiteten. At ikke du lader fullt og så helt ned og så fullt og helt ned igjen. 

Rapporten til Rejlers/CICERO er også tydelig på at det fortsatt er usikkerhet om hvordan toveislading påvirker elbilbatterier, og at dette er en viktig grunn til at både bileiere og produsenter er tilbakeholdne. 

Samtidig viser den til studier som antyder at batterislitasjen ikke nødvendigvis øker, men understreker at det fortsatt trengs mer praktisk dokumentasjon.

Vi følger Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Fortsatt i pilotfasen

Likevel er det langt fra teori til hverdag. Rejlers/CICERO beskriver en pilot ved Fyrstikkalléen skole i Oslo, der målet var å få til reell toveis energiflyt mellom bil og ladestasjon.

Testene viste at teknologien foreløpig ikke er moden for drift: Kommunikasjonen var ustabil, og prosjektet lyktes ikke med å etablere toveis strømflyt. Rapporten konkluderer med at AC-basert toveislading fortsatt befinner seg på pilotstadiet.

– Det er piloter og en del utprøving, og det har det vært i veldig mange år. Det har vært en del buzz rundt ideen over lang tid, sier Bu.

– Men det er mange modeller tilgjengelig på det norske markedet i dag som kan brukes som batteribank, så det er jo positivt. På sikt vil nok også flere biler ha mulighet for toveislading, og hvis nettselskapene tar litt ansvar og vil teste ut litt mer i praksis og være med, så kanskje det blir en realitet om fire-fem år. Men da er jeg nok litt optimistisk, avslutter hun. 

Les også: Frykter flere og større branner