«Life of Brian» 40 år:

Kontroversiell komiklassiker vender tilbake til kinolerretet

VIDEO:

Det er 40 år siden «filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge» fikk premiere. Nå settes «Life of Brian» opp på kino igjen – uten 18 årsgrense.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den britiske komikergruppen Monty Python er blitt hyllet for å ha samme innflytelse på komedie som Beatles hadde på musikkbildet, og sketsjenes deres var kontroversielle fordi de brøt med etablerte regler for oppbygging.

I tillegg til TV-komedie laget Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin tre spillefilmer. Deres kanskje mest kjente film skulle også bli den mest omstridte, ikke minst her i Norge.

Fanatisme og korsfestelse

Vi befinner oss i det herrens år 33 e.Kr., på ettermiddagen, rundt tetid. I Judea på Vestbredden vokser Brian (Chapman) opp hos sin hensynsløse mor (Jones). På denne tiden var Judea okkupert av romerske styrker. Ulike undergrunnsgrupper kjemper for å avsette Pontius Pilatus (Palin), og tilfeldigheter fører til at Brian plutselig blir medlem av Folkefronten i Judea, ledet av Reg (Cleese).

I en film fylt med ingredienser som eks-spedalske, prutekunst, gale profeter, religiøs fanatisme, romerske makthavere og korsfestelse fører en rekke absurdheter til at Brian blir forvekslet med en messias. Plutselig har han en hærskare av tilbedere, uten at livet hans blir særlig mye enklere av den grunn.

Forskere: Norske Netflix tilbyr lite norsk film

(Saken fortsetter under)

"Life of Brian" parodierer ikke Jesus, men massehysteri, storslåtte amerikanske bibelfilmatiseringer og moralisme. Foto: Oro
"Life of Brian" parodierer ikke Jesus, men massehysteri, storslåtte amerikanske bibelfilmatiseringer og moralisme. Foto: Oro

Forbudt i Norge

Her i Norge fikk filmen tittelen «Profeten Brians liv og historie». Men da den kom i 1980, ble den holdt tilbake av Statens Filmkontroll fordi de mente den brøt med blasfemiparagrafen. Leder av Kristen filmtjeneste Dag Kjær Smemo stilte følgende spørsmål i et intervju med Vårt Land:

– Hva skal en med sensur hvis man ikke stopper slike filmer?

I Sverige reagerte man sporenstreks med å markedsføre den som «filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge». Det ble til og med arrangert egne bussturer til Sverige for Monty Python-tilhengere.

Christin Berg er programdirektør i Nordisk Film Kino. Hun gleder seg til et gjensyn med Monty Python-klassikeren. Foto: Privat
Christin Berg er programdirektør i Nordisk Film Kino. Hun gleder seg til et gjensyn med Monty Python-klassikeren. Foto: Privat

Christin Berg er programdirektør i Nordisk Film Kino. Hun husker da filmen kom, og ikke minst husker hun oppstyret som oppsto omkring den norske sensuren.

– Jeg så den selv på et senere tidspunkt og syntes den var strålende. Filmen ble jo gjenstand for mange tolkninger, og ble utgangspunkt for mange diskusjoner rundt middagsbord og på fester, minnes Berg overfor ABC Nyheter.

I dag mener hun at vi kan smile av at komedien ble holdt tilbake av blasfemihensyn.

– Det viser hvor vanskelig både humor og religion kan være. Hvor går grensen for når noen føler seg forulempet? Her er det snakk om sterke følelser. Det har heldigvis skjedd mye på disse 40 årene, og det er svært sjelden kunstverk og filmer sensureres bort eller endres. Filmen kom jo opp på kinoene senere i samme år, med 18-års grense, uten fullstendig undertekster og med en plakat i begynnelsen som opplyste at Brian ikke var Jesus.

Les også: Norsk black metals morderiske fortid

Måtte beklage krenkelser

I tillegg til ufullstendige undertekster og informasjon om at Brian ikke måtte forveksles med Jesus, måtte filmskaperne kort forklare intensjonen bak filmen og at de ikke hadde ment å krenke noens religiøse følelser underveis i produksjonen.

Da «Profeten Brians liv og historie» ble relansert i 2004, var det med sin engelske originaltittel. Statens Filmtilsyn, som i dag heter Medietilsynet, senket samtidig aldersgrensen fra 18 til 11 år.

I begrunnelsen kan man lese:

«Denne velkjente komedien inneholder noen få dramatiske hendelser. Blant annet vises en scene fra en stadion hvor blodige kroppsdeler ryddes bort. Disse scenene, og filmen for øvrig, foregår innenfor en satirisk ramme som barn vil ha problemer med å forstå. Filmen får derfor 11-årsgrense.»

Moland: – Vanskeligere å lage film i Norge

(Saken fortsetter under)

Den norske filmsensuren la ned totaltforbud mot filmen da den kom i 1979 fordi de mente filmen var blasfemisk. Foto: Oro
Den norske filmsensuren la ned totaltforbud mot filmen da den kom i 1979 fordi de mente filmen var blasfemisk. Foto: Oro

– Mye snillere mot Jesus

I 2005 uttalte Stortingets justiskomité at «Filmen «Life of Brian» ble oppfattet som blasfemisk for 20-30 år siden, mens de færreste i dag vil kalle dette blasfemi. Disse eksemplene er klassiske utslag av at man regulerte kun ut fra moral, og ikke om det var skadelig.»

25 år etter at han hadde stilt seg skeptisk til filmen, sørget Vårt Land for at Dag Kjær Snemo fikk et gjensyn. Og nå hadde også han endret mening:

– Vi tar ikke filmen på alvor. Tiden gjør at det er annerledes. Den gang var det noen som kjempet for den og brukte den mot kristendommen. Dessuten opplever jeg at filmen er mye snillere med Jesus enn det jeg oppfattet sist, sa han til Vårt Land.

Torsdag 18. april er det duket for et gjensyn - eventuelt et første møte - med «Life of Brian» på stort lerret på Ringen kino i Oslo. Selv har ikke programsjef Christin Berg har sett filmen på nytt ennå, og hun gleder seg til å sette seg godt til rette i kinosetet for et gjensyn.

– Det blir faktisk spennende om jeg ler like mye og om jeg plystrer på kjenningsmelodien etterpå. Kanskje den genererer en ny debatt? Humor er fremdeles en vanskelig balansekunst.

VIDEO: «Always Look On The Bright Side Of Life» er blitt en eviggrønn låtklassiker og er populær gjenganger på sanglistene i alt fra fotballkamper til begravelser

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden