Verden

Åpner for laserforsvar mot droner

Amerikanske luftfartsmyndigheter tar et nytt steg i kampen mot droner ved å åpne for bruk av høyenergilaser.

Termisk kamerasyn med siktemerker som viser lysende luftmål i sentrum.
Termisk kamerasikte viser høyenergilaser rettet mot et luftmål under en nylig test av AMP-HEL-systemet.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA har inngått en sikkerhetsavtale med Pentagon om bruk av høyenergilaser mot uvedkommende droner langs sørgrensen. Ifølge FAA bygger avtalen på en grundig risikovurdering som konkluderer med at systemet ikke utgjør en urimelig risiko for passasjerfly, så lenge sikkerhetsmekanismene fungerer som de skal.

Bakgrunnen er en raskt voksende droneutfordring. Amerikanske Military Times beskriver hvordan to hendelser i Texas i februar førte til stenging av luftrom etter at grensevakter for første gang brukte det mobile høyenergilasersystemet LOCUST mot mistenkte kartelldroner nær sivil lufttrafikk. 

Det var disse episodene som utløste den nye vurderingen og avtalen mellom myndighetene.

Militært terrengkjøretøy med montert høyenergilaser står parkert utendørs.
Et M1301 Infantry Squad Vehicle utstyrt med et BlueHalo LOCUST-lasersystem, det samme som de amerikanske grensevaktene nylig brukte.

Les også: Slik jakter de miner med drone i Hormuzstredet

Vil ha billigere forsvar mot små droner

Laser fremstår som attraktivt fordi trusselen ofte kommer fra små, billige droner, mens mottiltakene tradisjonelt har vært langt dyrere.

Den amerikanske riksrevisjonen GAO har tidligere pekt på at rettet energi er særlig interessant i motdrone-rollen, men advarer samtidig om at teknologien fortsatt har hatt problemer med å gå fra lovende prototyper til bred operativ bruk.

Ett system som nå vurderes er AMP-HEL, en mobil høyenergilaser montert på militære kjøretøy. AeroVironment opplyste i desember at selskapet hadde levert to JLTV-monterte LOCUST-lasersystemer til den amerikanske hæren som del av AMP-HEL-programmet. Selskapet hadde også levert de to første prototype-systemene tidligere i 2025.

MP-HEL, den mobile høyenergilaseren som nå testes.

Ifølge Military Times skal tester ved White Sands Missile Range dokumentere at laserstrålen ikke forårsaker katastrofal skade på flyskrog, selv ved maksimal effektiv rekkevidde. Det er et sentralt punkt dersom slike våpen skal kunne brukes i eller nær sivilt luftrom.

Les også: Osprey krasjet og skapte storm – nå haster USA fram arvtakeren

Del av en større amerikansk satsing

I USAs forsvarsstrategi for 2026 heter det at landet skal «forsvare nasjonens himmel» gjennom «Golden Dome for America» og en fornyet satsing mot ubemannede lufttrusler. 

Allerede i august 2025 opprettet Pentagon JIATF-401, en ny tverretatlig styrke som skal samle ressurser og myndighet for å møte nettopp denne typen trusler.

Nærbilde av høyenergilaser på militært kjøretøy med blått speilfelt.
LASERVÅPEN: Høyenergilaser montert på militært kjøretøy, teknologien FAA og Pentagon vil bruke mot droner nær sivilt luftrom.

Ifølge en amerikansk hærmelding fra desember har JIATF-401 fått i oppdrag å levere motdronekapasiteter raskt og i stor skala, både for å beskytte styrker, kritisk infrastruktur og amerikansk luftrom.

«Svært egnet» i Norge

FFI analyserte i en rapport fra 2022 bruk av laservåpen mot dronesvermer og konkluderte med at slike våpen kan være svært egnet mot små droner, selv om rekkevidden er begrenset til noen få kilometer.

I fjor sa FFI-forsker Espen Lippert også at laservåpen blant annet kan brukes til droneforsvar i et lagdelt luftvern, og opplyste at Forsvarsdepartementet hadde bevilget 35 millioner kroner til et prosjekt der Nammo og FFI skal studere hvordan laservåpen kan brukes, og hvordan norske styrker og norsk infrastruktur kan beskyttes mot dem.

Sidebilde av en delvis utbrent hvit quadkopter-drone på bord.
En utbrent quadkopter-drone viser skaden det nye lasersystemet AMP-HEL kan påføre små droner.

Ikke bare et amerikansk eksperiment

USA er heller ikke først ute. Det franske HELMA-P-lasersystemet ble brukt i luftromssikringen under OL og Paralympics i Paris i 2024. Etterpå bestilte franske myndigheter flere slike systemer til forsvarsgrenene. Det tyder på at laserluftvern er i ferd med å gå fra test og demonstrasjon til begrenset operativ bruk i vestlige land.

Likevel er teknologien fortsatt begrenset, kommandolinjene mellom militære og sivile myndigheter er uklare, og erfaringene fra Texas viser hvor komplisert dette blir når et våpen retter seg inn i samme luftrom som sivil luftfart. 

Men avtalen mellom FAA og Pentagon er et tydelig signal: Amerikanske myndigheter vil gjøre laser til en reell og sentral del av luftvernet sitt.