Kan du besøke dyreparker med god samvittighet?

ABC Nyheter er i Kristiansand Dyrepark når vi overhører en samtale mellom et barn og en forelder:

«Pappa, dette blir en sykt bra dag», sier datteren entusiastisk.

Parken er full av barnefamilier. De fleste smiler fra øre til øre. Den lille jenta er nok ikke den eneste som har «en sykt bra dag». 

Men på hvilken bekostning? 

Ifølge Siri Martinsen, faglig leder, veterinær og talsperson i NOAH, kan du ikke besøke dyreparker med god samvittighet i dag:

– Nei, man bør unngå dyreparker, sier hun.

Veterinær og fagansvarlig i Dyreparkens dyreavdeling, Rolf Arne Ølberg, er grunnleggende uenig.

– Våre gjester kan besøke oss med god samvittighet. Dyrevelferd er det viktigste for Dyreparken når det gjelder dyrehold, sier han.

Ølberg forteller at moderne dyreparker jobber etter fire hovedmål: bevaring av truede arter, forskning, formidling og god dyrevelferd. Martinsen mener argumentene ikke holder.

Mener dyr utnyttes

NOAH mener den grunnleggende utfordringen er at dyreparker utnytter dyr for underholdningens skyld, og at ville dyr aldri kan få dekket behovene sine i en dyrepark.

– Her holder man en mengde ulike arter på arealer som hindrer bevegelsesfriheten deres. I tillegg er de i et uegnet miljø. Man kan ikke skape regnskog, savanne eller store naturområder innenfor en dyrepark, sier Martinsen.

Hun mener mange dyr utvikler problemer som følge av dette.

– De kan få stereotyp atferd, apati og aggresjon. Vi ser også at noen dyr ikke tar vare på ungene sine fordi de lever under et konstant stress.

Dyreparken avviser kritikken og viser til at dyreholdet bygger på forskning, EAZAs anbefalinger og årlige dyrevelferdsvurderinger.

Dyrepasserne observerer alle dyrene hver dag. Unormal atferd blir registrert og kartlagt, og nødvendige tiltak blir da igangsatt, forklarer Ølberg.

– Dette kan innebære en helsesjekk for å utelukke medisinske årsaker, eller tilpasninger i fôring eller miljø, sier veterinæren.

Les også: Ingrid (21) konverterte til islam: – Folk tenkte at jeg var bipolar

Bevaring av truede dyrearter

Ølberg er også grunnleggende uenig i at dyr holdes utelukkende for «underholdningens skyld».

20.000 for tre dager: – Enda dyrere om vi hadde bodd her

livsstil

Verdens dyrebestander er redusert med 73 prosent på 50 år, og stadig flere dyr står i fare for å forsvinne. Dyreparker har en sentral rolle i bevaring og formidling, mener Ølberg.

– Mange ville dyr har ikke lenger trygge leveområder. Det kan dyreparker gi dem, sier han.

Målet er at flere arter etter hvert skal kunne settes ut i naturen.

– Mange arter i naturen lever i dag i adskilte små populasjoner. Ved å sette ut individer kan man prøve å knytte disse sammen.

– For mange arter må dyrene i naturen og de som er i dyreparker forvaltes som en populasjon for at arten skal overleve, sier Ølberg.

Argumentet får Martinsen til å riste på hodet:

– Det er tull. Det er villedning av publikum, sier hun.

Det er ikke noe poeng å ha dyr i fangenskap i generasjon etter generasjon, som en slags reserve for utrydding i naturen, mener NOAHs leder:

– Når du avler dyr i fangenskap over bare få generasjoner, mister de veldig mye av de egenskapene de trenger for å overleve ute i naturen. De mister ikke behovene, de trenger naturen, men de mister ferdighetene til å klare seg.

Martinsen mener at bevaring først og fremst må skje ved å beskytte leveområder, stanse jakt og hindre utnytting av ville dyr.

– Faktum er at det å fremvise dyr er et insentiv for utnytting av ville dyr. Så her snakker dyrehagen mot seg selv.

Det eneste unntaket i Kristiansand Dyrepark er dyreparkens samarbeid med Miljødirektoratet der det er lagt til rette for avl av damfrosk, mener Martinsen. 

På spørsmål om dyreparken noen gang har satt ut dyr i naturen igjen som del av bevaringsarbeid, trekker også de frem dette eksempelet, samt et bevaringsprosjekt for å redde den truede apollosommerfuglen.

Sammen med Norsk insektvern avles sommerfugler og settes ut på lokaliteter langs kysten hvor de tidligere var vanlige.

Les også: Trusler, hets og voldsalarm: – Tydeligere konsekvenser for de kvinnelige politikerne

Kan publikum se om dyr mistrives?

Martinsen mener besøkende selv kan legge merke til tegn på dårlig dyrevelferd.

– Hvis du ser en elefant som står og svaier, eller en ulv eller løve som går den samme ruta fram og tilbake hele tiden, kan det være tegn på frustrasjon. Noen ganger er det veldig tydelig, andre ganger er det vanskeligere å oppdage, sier hun.

Hun mener også at dyr som virker rolige, ikke nødvendigvis har det bra. De kan derimot være apatiske.

Ølberg mener dette er en vanlig misforståelse.

– Mange rovdyr hviler eller sover store deler av dagen, særlig når det er varmt. Det gjør de også i naturen. Dyrepasserne observerer alle dyrene daglig og er trent til å skille normal hvile fra unormal atferd.

Hvis et dyr viser avvikende atferd, kartlegges årsaken av veterinærer og dyrepassere.

– Det kan være behov for en helsesjekk, eller at vi gjør endringer i miljøet eller fôringen, sier Ølberg.

Les også: Stian (27) mener Nav oppfordret ham til å søke uføretrygd: – Uaktuelt

Formidling: – Direkte feilinformasjon

Ett av dyreparkens fire hovedmål er formidling.

– Vi tror på at det å oppleve og lære om dyr, bidrar til at man blir glad i dyr og naturen, og at man tar vare på det man er glad i, forteller Ølberg.

Martinsen tror derimot at de færreste utvikler en økt interesse for dyr og naturen av et besøk til Kristiansand Dyrepark:

– De fleste bruker bare noen sekunder med hvert dyr og får ikke noe dypere informasjon eller forståelse for dyrene. Man risikerer bare å få en forståelse for at dyr er til for underholdning. 

Forskningen er delt. En studie fra 2010 konkluderte med at det manglet overbevisende dokumentasjon på at dyreparker endrer holdninger eller skaper større engasjement for naturvern. En nyere studie fant derimot en liten til moderat positiv effekt på kunnskap, holdninger og miljøatferd hos besøkende.

Det dyreparken forsøker å formidle, er også noen ganger feil, mener Martinsen.

Hun trekker blant annet frem at dyreparker gjerne forteller at de har «reddet» dyreunger etter å ha blitt avvist av mor, og at dette er vanlig adferd:

– Det er direkte feilinformasjon. Det er ikke sånn at dyremødre går gjennom et svangerskap og så blåser i ungen. De er som regel veldig opptatt av den ungen og gjør alt for å forsvare den.

Martinsen mener dette ofte heller er et resultat av stress og unaturlige forhold i dyreparker – og dermed et problem Dyreparken selv er med på å skape.

Les også: Alexandra Tangens «Kabin» inn på toppliste: – Måtte sparke fem stykker på én uke

«Overskuddsdyr»

Et av de mest omstridte spørsmålene handler om såkalte overskuddsdyr – dyr som det ikke lenger er plass til i parken eller i avlsprogrammene.

– Det å ta livet av dyr som ikke passer inn, eller såkalte overskuddsdyr, er et problem som går igjen i flere dyreparker. Dyreparkene avler dyreunger fordi det trekker publikum, selv om de må avlives senere, sier Martinsen.

Hun trekker blant annet frem at Kristiansand Dyrepark i 2013 avlivet en flokk kenguruer for å gjøre plass til geparder.

Dyreparken legger ikke skjul på at friske dyr avlives hvert år, men mener at det er en viktig del av et ansvarlig dyrehold. 

– God dyrevelferd handler om god livskvalitet for et dyr mens det lever.

Ølberg mener reproduksjon er en viktig del av dyrenes naturlige atferd, fordi det gir rekruttering til fremtidige generasjoner og økt dyrevelferd. Dyreparken kan ikke styre hvilke kjønn ungene blir eller hvor store kullene blir, påpeker han.

Ungene vokser opp med foreldrene og kan senere bli værende i parken eller flyttes til andre EAZA-godkjente dyreparker.

Dersom det ikke finnes plass til dem, kan de bli avlivet.

– Dette kan virke vanskelig å forstå, men er en helt nødvendig del av et dyrehold som prioriterer overlevelse av arten og god dyrevelferd.

Når det gjelder saken om kenguruene, ble disse avlivet etter en lang og nøye vurdering, forteller Ølberg:

– Behovet for å avle geparder og bidra i bevaringsprogrammet for denne truede arten var veldig viktig. Det lot seg ikke gjøre å få omplassert kenguruene til en annen godkjent park og vi hadde ikke andre områder tilgjengelige for dem.

Veterinærene er med andre ord splittet. Du må selv avgjøre om en reise til Dyreparken er noe du ønsker eller ikke. Vil du ta turen, men lurer på hva en dag koster, hvor lange køene er – og hva det er å oppleve i parken? Les her:

20.000 for tre dager: – Enda dyrere om vi hadde bodd her

livsstil