Flere går i månedsvis uten lønn: Hvem skal ta regningen?

NHO mener regjeringen må ta ansvaret for de som står uten lønn ved sykefravær. Statssekretæren mener det er et spørsmål partene i lønnsoppgjøret må håndtere.

I dag går flere i månedsvis uten lønn ved sykdom. Det er enighet om at det ikke bør være sånn, men hvem skal belastningen ligge hos da? Arbeidsgiver? Nav? Partene peker på hverandre.
Sara Funderud Journalist
Publisert

Mandag 23. mars starter lønnsforhandlingene. Årets store debatt er forskuttering av sykepenger.

Arbeidere kan stå i flere måneder uten lønn ved sykefravær. Nav jobber allerede overtid og under nye systemer.

Mens NHO peker på regjeringen, peker Fellesforbundet på arbeidsgiverne.

Statsekretæren unngår å svare på ABC Nyheters spørsmål, og legger ansvaret på partene i lønnsoppgjøret.

Står uten lønn i flere måneder

En del arbeidsgivere forskutterer allerede sykepenger, og får refusjon av Nav i etterkant.

Men arbeidsgiver plikter som hovedregel ikke å forskuttere sykepenger. En del arbeidere må i dag vente på utbetaling fra Nav dersom de er sykmeldt utover arbeidsgiverperioden. 

Nå krever Fellesforbundet at alle arbeidsgivere skal måtte forskutterer pengene.

– Det handler om at våre medlemmer skal få utbetalt sykepengene de har krav på i tide til å få betalt regningene sine før de går til inkasso, sier forbundsleder i Fellesforbundet Christian Justnes til ABC Nyheter.

– Vi har mange eksempler på medlemmer som må gå lang tid uten å få utbetalt sykepenger, ofte flere måneder. De færreste av våre lavtlønte medlemmer har nok sparepenger til å gå ukesvis eller månedsvis uten inntekt, legger han til.

Flere medlemmer står uten lønn i flere måneder når de blir sykemeldte, forteller forbundsleder i Fellesforbundet, Christian Justnes.

Kravet handler om «trygghet og rettferdighet», påpeker han: 

– Flere høytlønte yrker, som for eksempel journalister, har full lønn under sykdom. Det krever ikke vi. Vi krever forskuttering av sykepenger som arbeidsgiver så vil få refundert av Nav. 

Kravet er altså et teknisk krav, ikke et økonomisk krav, påpeker han. 

Les også: Tror Iran-krigen kan påvirke lønnsoppgjøret i Norge

NHO mener det ikke er deres ansvar

NHOs synspunkt er at utbetaling av sykepenger er et offentlig ansvar.

– Bedriftene skal ikke fungere som garantist for offentlige velferdsordninger, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

Bedrifter skal ikke være en garantist for velferdsordninger, mener NHO-direktøren.

Forskuttering gir ulike kostnadsutslag for ulike bransjer og påvirker bedriftenes likviditet og kostnader til administrasjon, forklarer hun.

Det er også viktig at en ikke skaper konkurranseulikhet mellom bedrifter med og uten tariffavtale, mener direktøren.

– Slike byrder vil på sikt kunne undergrave det organiserte arbeidslivet og bidra til at bedrifter ikke ønsker tariffavtale.

– Dersom det systemet som NAV har for sykepenger ikke fungerer tilfredsstillende, er dette noe som må løses av Nav.

Les mer om lønnsoppgjøret 2026

ABC Nyheter følger hovedoppgjøret tett. 

Vil du lese mer om årets lønnsoppgjør? Sjekk ut disse sakene:

Hvorfor ikke gå til Nav og regjeringen?

Etter NHOs syn, vil det beste være at NHO og Norsk Industri går sammen med LO og Fellesforbundet om å ta dette opp med regjeringen.

Sammen kan de finne løsninger som bidrar til å få ned saksbehandlingstiden både for arbeidstakere og arbeidsgivere som søker refusjon, mener Melsom.

NHO ønsker å ta opp problemstillingen med regjeringen, og mener det beste ville være å gå sammen med LO for å gjøre det, forklarer Nina Melsom. Her under Arendalsuka i 2022.

ABC Nyheter har spurt Justnes hvorfor Fellesforbundet krever at dette blir arbeidsgivers plikt, og hvorfor de ikke går sammen med NHO – slik de ønsker – om å finne en løsning sammen med regjeringen. 

Justnes svarer følgende:

– Våre medlemmer trenger en løsning for at de skal være økonomisk sikret under sykdom nå. Vi trenger faktiske løsninger vi vet virker, ikke gode ambisjoner om et bedre og mer effektivt Nav-system. 

– All erfaring viser at Nav-skuta tar lang tid å snu. Det finnes ingen «quick fix» for å få behandlingstiden hos Nav dramatisk ned på kort tid.

Fellesforbundet ønsker løsninger som virker – «ikke gode ambisjoner om et bedre og mer effektivt Nav-system», sier forbundslederen.

Les også: Mener vi kunne forutse at norske turister ville bli rammet – UD lot være å sende ut advarsler

Nav: – Overtid for å ta unna flere saker

Tall fra Nav viser at 25 prosent av de sykemeldte hittil i 2026 ikke fikk noen andel av sykepengene forskuttert. 64 prosent har fått full forskuttering. 

Tallene var omtrent de samme i 2025.

Saksbehandlingen skjer i to ulike systemer. Om lag 75 prosent av sykepengesaker behandles i en ny sykepengeløsning, og rundt 80 prosent av disse behandles automatisk.

– De blir behandlet så fort vi har mottatt inntektsmelding fra arbeidsgiver. Det tar som regel bare noen dager, forteller seniorrådgiver i Nav, Øyvind Omholt Alver.

– Når det tar lang tid, handler det som oftest om at vi må innhente flere opplysninger før vi kan behandle saken, legger han til.

Som regel tar det bare noen dager fra Nav har mottatt inntektsmeldingen fra arbeidsgiver til saken blir behandlet. Andre ganger tar det lenger tid, som regel på grunn av manglende opplysninger, ifølge Alver.

I snitt tok det i februar ni dager å få utbetalt sykepenger. For 20 prosent tok det mer enn tolv dager. 

For arbeidsgiver tok det i februar 22 dager i snitt å få refundert sykepengene. Mens 20 prosent måtte vente i over 31 dager. 

Målsetningen til Nav er at sykepengesaker skal behandles på 4 uker.

At saksbehandlingstiden tar lang tid, er det ulike årsaker til. Alver lister blant annet opp følgende tilfeller som tidkrevende:

  • Sykemeldinger som krever dialog med utenlandske myndigheter.
  • Tilbakedaterte sykemeldinger.
  • Manglende inntektsmeldinger.
  • Saker med flere arbeidsforhold.
  • Når det må innhentes opplysninger fra lege, sykmeldt og/eller arbeidsgiver.

– Vi vet at saksbehandlingstidene er for lange, og det å få ned saksbehandlingstidene er et viktig satsingsområde for Nav, sier Alver.

Det er satt i gang endringer i organiseringen av sykepengeområdet. Målet er å få ned køene og korte ned saksbehandlingstiden, forklarer han.

Hvor mye saksbehandlingstiden kan kuttes, tør ikke rådgiveren å si noe om. 

Det henger sammen med at de ikke vet hvor stor inngangen av søknader blir i 2026, forklarer han.

– Det har vært en økning i antall saksbehandlere og det benyttes overtid for å ta unna flere saker.

Les også: «Skrekkelig stor» andel unge kvinner opplever trakassering i Forsvaret

– Må håndteres mellom partene

ABC Nyheter har forelagt kritikken rundt saksbehandlingstiden for arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Vi har spurt om en forklaring på at utbetaling og refusjon av sykepenger tar så lang tid, og hvorvidt de opplever at det er akseptabelt at det i praksis kan ta flere måneder før sykepenger blir refundert eller utbetalt.

Det svarer de ikke på. 

Statssekretær Edvin Søvik i arbeids- og inkluderingsdepartementet, skriver følgende i en e-post til ABC Nyheter.

«Jeg registrerer at LO ønsker å løfte spørsmålet i tariffoppgjøret. Det er noe som må håndteres mellom partene. Det er ikke naturlig at vi kommenterer på dette spørsmålet konkret inn mot forhandlingene».

Statssekretær Edvin Søvik arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen er opptatt av at saksbehandlingstiden i sykepengesaker skal være rask, og de har satt inn tiltak for dette, forklarer statssekretæren.

Han anerkjenner at det i enkelte tilfeller kan ta lengre tid, men viser til Navs nye system der de fleste av sakene nå blir behandlet raskt.

Les hele svaret til statssekretæren her

ABC Nyheter stilte arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, fire spørsmål via departementets kommunikasjonsavdeling. 

  • Hva er statsrådens forklaring på at utbetaling/refusjon av sykepenger tar så lang tid?
  • Synes statsråden det er akseptabelt at det i praksis kan ta flere måneder før sykepenger blir refundert eller utbetalt?
  • Er statsråden enig med NHO i at dette er et ansvar det offentlige må løse? Hvis ikke: Mener statsråden at arbeidstakere i praksis skal bli stående uten inntekt, eller at arbeidsgivere må bære belastningen med å forskuttere sykepengene over lang tid?
  • Ser regjeringen på konkrete tiltak for å få ned saksbehandlingstiden, eller må arbeidsgivere og sykmeldte belage seg på at slike forsinkelser vil vare i lang tid fremover?

Vi fikk svar av statssekretær Edvin Søvik:

  • Regelverket innebærer at arbeidsgiver har ansvar for sykepenger i de første 16 dagene. Deretter betaler folketrygden sykepenger inntil 6 G. Mange arbeidsgivere forskutterer sykepengene til den enkelte også utover 16 dager, og får refusjon fra Nav i ettertid.
  • Partene i arbeidslivet kan bli enige om ordninger med forskuttering av sykepenger gjennom blant annet tariffavtaler. I offentlig sektor er dette vanlig, mens det varierer mer i privat sektor. Jeg registrerer at LO ønsker å løfte spørsmålet i tariffoppgjøret. Det er noe som må håndteres mellom partene. Det er ikke naturlig at vi kommenterer på dette spørsmålet konkret inn mot forhandlingene.
  • Regjeringen er opptatt av at saksbehandlingstiden i sykepengesaker skal være rask, og har satt inn tiltak for dette. Rundt 85 prosent går nå i Navs nye system, og av disse blir om lag 80 prosent behandlet helautomatisk. I slike saker får mange svar samme dag som de søker.
  • Selv om de fleste sykepengesaker nå kan behandles raskt, er det fortsatt en del saker som må behandles manuelt, og det kan ta lengre tid. Det kan for eksempel skyldes at det er behov for å hente inn informasjon fra arbeidsgiver eller sykmelder.
lønnsoppgjør lønn helse fellesforbundet arbeidsliv nye norge nho nav