– Et synkehull kan oppstå plutselig
Denne uka falt to biler ned i et synkehull - helt uten forvarsel. Klimaendringer bidrar til at fenomenet blir vanligere verden over.
Synkehull er kollapser i bakken som kan gi akutt fare for trafikk og bygg.
Avdelingsleder Håkon Heyerdahl ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) sier til ABC Nyheter at synkehull kan oppstå brått:
– En plutselig dannelse av synkehull kan være dramatisk, kommenterer han.
Dramatikk i USA
At det er dramatisk, fikk noen uheldige amerikanere oppleve tirsdag denne uka, da et synkehull plutselig åpnet seg i et lyskryss i Omaha i Nebraska: To biler som sto på rødt lys ble slukt i et hull da veien under dem kollapset.
Popular Mechanics skriver at synkehull er et økende problem, særlig i tettbygde strøk, der aldrende vann- og avløpsinfrastruktur blir utsatt for mer intens nedbør.
Det populærvitenskapelige magasinet peker på tre hovedårsaker: Kraftigere regnskyll, brudd i rør, og at byer ofte har tette flater av asfalt og betong som endrer hvordan vannet beveger seg og hvor erosjon kan skje.
En studie i Nature Geoscience beskriver hvordan faren for synkehull forsterkes av klimaendringer og sårbar infrastruktur, og konkluderer med et behov for mer systematisk risikohåndtering i tiden framover.
Flere titalls meter dypt
Håkon Heyerdahl understreker at Norge sjelden opplever de aller mest dramatiske tilfellene, med veldig store synkehull.
– Men det skjer i andre land. Eksempelvis oppsto helt plutselig et synkehull med diameter og dybde på flere titalls meter midt i Guatemala City for noen år siden. Og dette skjedde i bebygde områder, sier han til ABC Nyheter.
Heyerdahl påpeker at synkehull kan utløses av ulike mekanismer:
– Synkehull er enten forårsaket av menneskelig aktivitet i undergrunnen eller av geologiske/geomorfologiske prosesser.
Når synkehull oppstår i norske byer, finnes det gjerne enkle forklaringer.
– I byområder i Oslo dukker synkehull opp ganske ofte, som regel over punkter med lekkasjer i vann- og avløpsrør og tilsvarende infrastruktur. Eksistensen av rør i bakken er derved kanskje det første man bør sjekke ut hvis en forsenkning utvikler seg i en gate.
Ifølge Heyerdahl utvikler slike synkehull seg gjerne gradvis, ved at masser forsvinner litt etter litt inn i rør eller fraktes bort med vann.
– Synkehull kommer oftest til syne som en gradvis voksende grop i asfalten. Under gropen kan et dypere synkehull, som strekker seg ned til ledningsnivå, skjule seg.
Dette kan gjøre dem farlige – også når de er små:
– De kan forårsake ulykker, dersom hjul kommer ned i et slikt hull. Hullet kan være skjult under vann eller snø.
Vegvesenets ukjente krimavdeling: Fangsten har vært god
Norske drivere
I Norge peker to utviklingstrekk i samme retning som det Popular Mechanics løfter fram internasjonalt:
Mer nedbør: Meteorologisk institutt dokumenterer at Norge nå i snitt får 20 prosent mer nedbør per år enn tidlig på 1900-tallet. Nedbøren kommer både hyppigere og i større mengder.
Betydelige lekkasjer i vannnettet: SSB har slått fast at rundt hver tredje liter vann kan forsvinne som lekkasje på vei til forbruker, og poengterer at fornyelsen av ledningsnettet går sakte.
Mer vann i systemet – og flere svakheter i rør og drenering – kan føre til flere situasjoner der finmasser vaskes ut og bakken gradvis mister bæreevne.
Oppstår plutselig
Heyerdahl beskriver flere forhold som kan føre til synkehull:
– Synkehull kan dannes i naturlige løsmasser når grunnvann gradvis eroderer og tar med seg finstoff under bakken. Denne indre erosjonen er vanskelig å se fra overflaten, men kan bygge opp et hulrom som utvikler seg oppover fra en strømningskanal til det til slutt kollapser. Det skjer særlig i finsand og silt. Vi har nylig observert dette i sandige og siltige sedimenter på Romerike, kommenterer han.
Synkehull kan oppstå plutselig, typisk når et hulrom har utviklet seg over tid og de siste bærende massene kollapser.
Les også: Ny avgift kan gi dyrere bensin og diesel
– Et synkehull kan oppstå brått hvis et hulrom har utviklet seg gjennom vinteren og gradvis spist seg opp mot overflaten. Når de siste massene gir etter, kan bakken kollapse uten forvarsel – ofte ved nedbør eller teleløsning, særlig om våren når telen slipper i toppmassene som har vært frosne og faste gjennom vinteren.
I byer finnes det spesielle utfordringer:
– Synkehull kan oppstå der gamle, forlatte konstruksjoner – som kjellere, kummer, kulverter og sjakter – kollapser over tid. Det kan skje gradvis eller brått. NGI ble for noen år siden tilkalt i Oslo sentrum etter at taket i en gammel kjeller i en bakgård ga etter. Dette skjedde selv om kjelleren var fylt med masser, sier Heyerdahl.
Forebygger med videoinspeksjon
Når det gjelder klassiske karst-synkehull (kalk/gips som løses opp og danner hulrom), opplyser NGU at dette i Norge er knyttet til bestemte bergarter og at områdene er små og godt avgrenset, «stort sett i Nordland».
Men hva vi kan gjør for å forebygge synkehull?
– Forebygging av synkehull som følge av vann- og avløpsledninger kan gjøres ved jevnlig videoinspeksjon av slike konstruksjoner, sier Håkon Heyerdahl til ABC Nyheter.
For mer naturbetingede prosesser er forebygging mer krevende og avhenger av lokale forhold, ifølge eksperten.