Vegvesenets krim-avdeling: Avslører juks, svindel og sosial dumping

Statens vegvesens kontor i Tønsberg er stort nok til at ansatte i én avdeling ikke kjenner navnet til kolleger i en annen. Men krimavdelingen, som sitter lengst sør i den lange korridoren, teller bare 15 ansatte. Likevel har de et landsdekkende ansvar for å forebygge og avdekke kriminalitet i hele vegvesenets virkeområde. 

Med kompetanse fra politi, toll, skatt og IT jobber de tett sammen med andre divisjoner i vegvesenet, og er en del av etatens fellesfunksjoner. Oppdragene spenner fra store utredninger om arbeidslivskriminalitet til målrettede aksjoner mot useriøse aktører i trafikant- og kjøretøybransjen.

Så langt har fangsten vært solid.

Olsen-saken

– I 2015 mente daværende vegdirektør Terje Moe Gustavsen at det var behov for mer kontroll. Han hentet inn ekstern kompetanse og satte i gang et prøveprosjekt. Heldigvis fikk vi en flying start, og løsningen ble permanent, sier fagansvarlig for etterretning, Roar Engh Abrahamsen.

Han viser til den mye omtalte Olsen Bil-saken: Et tilsynelatende ordinært verksted reparerte biler med store skader uten å følge lovpålagte krav, og solgte dem videre som feilfrie – ofte ved å manipulere dokumentasjon og omgå godkjenningsordninger.

Saken ble omtalt som en av de største bilkrimsakene i Norge fordi den avslørte systematiske feil og grove brudd på sikkerhetskrav. Etterforskningen førte til flere domfellelser, beslag og endringer i kontrollrutinene for å sikre at tilsvarende svindel ikke skal kunne skje igjen.

Krimavdelingen i Vegvesenet spilte en nøkkelrolle ved å spore uregelmessigheter i registrene og knytte kjøretøyene til verkstedet som sto bak svindelen.

– Vi driver ganske klassisk etterretning og utredning, kommenterer Engh Abrahamsen.

Piratskoler og førerprøvejuks

I 2016 avdekket krimavdelingen omfattende pirat­skolevirksomhet ved Notodden trafikkstasjon, der private aktører uten godkjenning benyttet dobbelpedal-biler og organiserte praktisk kjøreopplæring for elever fra hele Sør‑Norge. Piratkjøreskolene samhandlet med godkjente trafikkskoler og bestilte oppkjøring, uten at kandidatene hadde gjennomført obligatorisk opplæring. Resultatet var en ekstrem strykprosent – over 70 prosent – og en omsetning på anslagsvis 10 millioner kroner.

Mange av aktørene var kun registrert som utleie- eller leasingbedrifter, en lovlig form, men misbrukt i praksis for å omgå regelverket om trafikkskolegodkjenning. Videre viste undersøkelser at store deler av inntektene ikke ble rapportert til Skatteetaten, og det var millioner av kroner i svart omsetning.

Saken førte til lovendringer i 2018 og forslag i 2024 om nytt øvelseskjøreregister, utvidede kontrollhjemler og mulighet for forenklede forelegg for å slå ned på juks.

I 2018 ble et ektepar fra Oslo dømt ved Larvik tingrett for omfattende juks med teoriprøven til førerkortet. De skal ha lurt kandidater til å jukse ved bruk av skjult mobilkamera, ørepropp og ekstern hjelp, og krevd mellom 3 000 og 8 000 kroner per person. Totalt antas de å ha tjent over 400 000 kroner.

Nettverksanalyser

Krimavdelingen bygger sakene sine på tips, etterretning og dataanalyse. 

Dataanalytiker Gjermund Skotte viser fram en lang liste med registre han og kollegene bruker til å kryssjekke informasjon om firmaer og enkeltpersoner, alt fra offentlige databaser som Brønnøysund-registrene, kjøretøy- og trafikantregisteret til sosiale medier, folkeregisteret, arbeidsgiverregisteret, skatteopplysninger og forsikringsbransjens databaser. Krimavdelingen har også et eget register, hvor de samler og systematiserer informasjon om personer, virksomheter og kjøretøy.

– Vi gjør omfattende nettverksanalyser og visualisering av relasjoner. Noe av det som skiller oss fra andre avdelinger i vegvesenet, er at vi samler informasjon på tvers av enheter og geografi. Vi kan se sammenhenger, følge samme entreprenør flere steder, og for eksempel varsle ansvarlige for et prosjekt i Finnmark om at en av deres leverandører har gjort kritikkverdige ting i Agder, sier Skotte.

Solgte falske førerkort

Avdelingen har rullet opp flere saker der kriminelle har solgt førerkort via Facebook og Messenger. Elever har kjøpt både teori- og praktiske prøver. Blant de største sakene:

• Larvik (2017): 36 elever og to bakmenn dømt – elevene fikk 24–28 dager fengsel, bakmennene ni og ti måneder ubetinget fengsel, samt inndragning av fortjenesten.
• Stord (2017–2018): 19 elever og én bakmann dømt til tilsvarende straffer.
• Finnsnes (2021–2022): Åtte elever og samme bakmann fra Stord dømt til ubetinget bot og straffutmålingsutsettelse.

Sakene illustrerer omfanget og organiseringen av førerkortjuks, og hvordan samme bakmenn kan operere på tvers av landsdeler.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

Et stort satsingsområde de siste årene har vært arbeidslivskriminalitet, særlig i transport og anleggsbransjen. Med kontrakter for over 40 milliarder kroner i året, forvalter vegvesenet enorme verdier, som noen forsøker å misbruke. Vegvesenet er Norges største landbaserte offentlige anskaffer.

– Forholdene vi avdekker er ikke alltid strafferettslige, men vi har også et ansvar for å holde useriøse aktører unna de offentlig initierte prosjektene, sier utredningsleder Christina M. Baggerød.

• De har avdekket lønnstyveri og sosial dumping hos store entreprenører, ofte i prosjekter finansiert av staten.

• Har samarbeidet med Skatteetaten, Arbeidstilsynet og politiet om felles aksjoner som avdekker både ulovlige arbeidsforhold og skjult eierskap i selskaper.

• Var sentrale i å avsløre et postselskap med skjult utenlandsk eierskap våren 2025.

• Varslet PST om russisk eierskap i norsk transportsektor.

• Bidro til at den italienske entreprenøren Itinera ble nektet kontrakter i Norge etter å ha blitt avslørt for grov sosial dumping i Danmark med over 10 millioner kroner i etterbetalinger.

  – Vi kommer også over mer primitive metoder, som en oppmåler som satte måleinstrumentene oppå skoen sin, for å få terrenget til å se ut som om det trengte fem centimeter mer grus, eller en brøytebil som var utstyrt med to GPSer og fakturerte dobbelt. De kriminelle grepene kan være enkle, men det er snakk om millioner av kroner i svindel, sier Roar Engh Abrahamsen.

Kriminalitet med store konsekvenser

Målet er ikke bare å ta enkeltpersoner eller små aktører. Sakene viser at kriminaliteten ofte er organisert og grenseoverskridende.

– Er det en utfordring at mange av vegvesenets store kontrakter vinnes av utenlandske aktører?

– Ja, utenlandske aktører er vanskeligere å få oversikt over, for eksempel vil vi i mange tilfeller mangle skattehistorikk. Men derfor har vi også samarbeid på tvers av landegrenser, og Itinera er et veldig godt eksempel på hva vi kan avverge før det er for sent. I det tilfellet fikk vi en del historikk fra Danmark, sier Christina M. Baggerød.

– Hva er de store trendene akkurat nå?

Norge på topp – langt foran nummer to

nyheter

– Det er et økende fokus på sikkerhet, sier Skotte.

– Forebygging av terror og sabotasje. Hvem som tilgang til ulike anlegg, hva som vil være konsekvensene om noen saboterer et veinett eller et byggeprosjekt.

Og digital kriminalitet tar av: Antall digitale svindelforsøk mot trafikanter har passert fjorårets samlede tall allerede før sommeren. Krimavdelingen har registrert en bølge av falske SMS-er og e-poster som utgir seg for å være fra etaten, ofte med oppfordring om å fornye førerkort eller klikke på lenker som fører til falske nettsider. 

– Vegvesenet viser seg å være et yndet offer for svindlere. Ofte sender de ut lenker til sider som ser helt ekte ut, får folk til å logge seg på med bank-ID, og stjeler opplysninger som utnyttes til svindel. I et tilfelle var det en bande i Romania som sendte ut godkjenning av salgsmelding til folk som hadde solgt en bil på Finn. De kriminelle driver ofte proft og organisert, avslutter Skotte.