Livsstil

Dette er alderen der skjermtid gjør mest skade

Barn i en viss alder med høy skjermtid, fikk senere målbare endringer i hjernen, ifølge en ny og omfattende studie.

Forskere har studert skjermbruks innvirkning på barn i over ti år.
Sara Funderud Journalist
Publisert

Smarttelefoner, nettbrett og strømmetjenester tar stadig større plass i hverdagen. Parallelt debatteres skjermtid og barns helse stadig mer – både rundt kjøkkenbordet og i politikken.

Blant de som har undersøkt effekten av skjerm på barns helse, er hjerneforsker ved Ai Peng Tan, og hennes kolleger.

De fulgte en gruppe barn i Singapore gjennom mer enn ti år, og kartla deres skjermbruk tidlig i livet. 

Forskeren fant at det finnes et tydelig vindu der barn er ekstra sårbare for mye skjerm.

Ett målretted grep fra foreldrene mener de likevel at kan dempe risikoen.

Endringer i hjernen – og mer angst som tenåringer

Studien bygger på 168 barn fra den såkalte GUSTO-kohorten i Singapore. Forskerne koblet sammen foreldrenes rapporter om skjermtid i alderen 1–2 år, hjernebilder (MR) ved 4.5, 6 og 7.5 år, en test av beslutningstaking ved 8.5 år, og måling av angstsymptomer ved 13 år.

Resultatet var slående:

Barn som hadde mye skjermtid som spedbarn fikk senere målbare endringer i hjernen – og mer angst i tenårene. 

Det opplyser Neuroscience News.

Skjermtid målt i tre- og fireårsalderen viste ikke de samme effektene, noe som understreker hvorfor spedbarnsalderen er en spesielt sensitiv periode.

De fant også at spedbarn som hadde mye skjermtid, fikk en raskere utvikling i hjernens nettverk for syn og styring, men utviklingen var ikke like effektiv. 

Disse hjerneforskjellene predikerte tregere beslutningstaking ved åtteårsalderen og høyere angstsymptomer ved trettenårsalderen.

ABC Nyheter om skjermbruk

Gjennom vinteren har ABC Nyheter skrevet flere saker om konsekvensene av skjermbruk.

Les de andre sakene her:

Andre forhold

Studien er observasjonsforskning. Det vil si at den kan vise sammenhenger og peke på sannsynlige forklaringer, men kan ikke alene bevise at skjermtid forårsaker angst.

Det kan være andre forhold som spiller inn, for eksempel familiestress, søvn, foreldrenes tidsklemme, barnets temperament eller hvordan skjermen brukes.

Samtidig er studien interessant fordi dette er den første artikkelen om skjermtid som inkluderer målinger som strekker seg over ti år, og fremhever de langsiktige konsekvensene av skjermtid i spedbarnsalderen.

Studien er den eneste av sitt slag.

Dr. Huang Pei, studiens førsteforfatter, mener at endringene i hjernen skyldes den intense sensoriske stimuleringen som skjermer gir. 

«Akselerert modning skjer når visse hjernenettverk utvikler seg for raskt, ofte som respons på motgang eller andre stimuli», forklarer Pei. 

Normalt blir hjernen mer og mer spesialisert i sitt eget tempo. Hos barn som bruker mye skjerm, skjer denne spesialiseringen raskere – før forbindelsene i hjernen er blitt sterke nok. Det kan gjøre hjernen mindre fleksibel og gjøre det vanskeligere å takle utfordringer senere, forklarer han.

Les også: Eksklusive treningsentre tar av – her slipper kun 25 medlemmer inn

Forelder? Dette kan dempe effekten

I en annen studie av det samme forskningsteamet fra 2024, peker Tan og kollegene på et konkret tiltak som kan dempe noe av den mulige effekten av tidlig skjermbruk: høytlesing sammen med barnet. 

Blant barn der foreldrene leste mye for dem rundt treårsalderen, var koblingen mellom tidlig skjermtid og endret nettverksutvikling betydelig svakere. 

Forskerne mener felles lesing kan gi noe passiv skjermbruk ofte mangler: reell toveis kontakt, språktrening og emosjonell nærhet.

– Dette gir oss en biologisk forklaring på hvorfor det er viktig å begrense skjerm de første to årene. Men det viser også hvor mye foreldreinvolvering betyr – aktiviteter som å lese sammen kan gjøre en reell forskjell, sier Tan.

Les også: Hva gjør du når du er trebarnsmor og blir alvorlig syk?

Dette råder myndighetene

I januar lanserte regjeringen Helsedirektoratets oppdaterte nasjonale skjermråd.

Dette er rådene: 

  • Barn under 2 år bør unngå skjerm helt, og voksne som er sammen med dem bør begrense sin skjermbruk
  • Barn mellom 2–5 år bør maksimalt bruke 0,5–1 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
  • Barn mellom 6–12 år bør maksimalt bruke 1–1,5 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
  • Ungdom mellom 13–18 år bør maksimalt bruke 1,5–3 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og barne- og familieminister Lene Vågslid presenterte de nasjonale faglige rådene for skjermbruk blant barn, unge og foresatte i januar 2026.

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at ettåringer ikke bør ha stillesittende skjermtid, og at toåringer bør ha maks én time, helst mindre.

Helsedirektoratet påpeker også at foreldrene selv bør begrense skjermbruk. I tillegg mener de at situasjonen skjermen brukes i, er av betydning.

Når voksne er sammen med barn under to år, råder de foreldre om å:

  • begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
  • unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
  • unngå at det brukes skjerm under måltider, amming og flaskemating
  • unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
  • sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
  • sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
oppvekst skjermbruk nye norge