Politikk
Derfor sier Nato-sjef Jens Stoltenberg at de vil «støtte Ukraina til de vinner»
– Nato legger seg tettere opp til den ukrainske skjebnen, mener professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier.
– Vi støtter dem når det er fremgang, vi støtter dem når det er tilbakegang, vi støtter dem til de vinner den krigen, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Arendal 17. august.
Formuleringen er ikke helt ny, men mens det tidligere var mantraer om at Nato vi hjelpe Ukraina «as long at it takes» og påminnelser om at det vil være katastrofalt om Putin vinner krigen, har ambisjonen om at Nato vil hjelpe Ukraina å «vinne denne krigen» gradvis blitt mer prominent i Natos retorikk.
Hva betyr det å «vinne krigen?»
Tidligere har Nato også foretrukket å bruke ordet «prevail» (overvinne noe, «ri av stormen») i stedet for «win», som simpelthen betyr å vinne, altså en suksessfull utgang.
Men hva med Stoltenbergs uttalelse i Arendal?
Minuttet før hadde generalsekretæren svart på spørsmål om Nato-stabssjef Stian Jenssens åpning for muligheten for at Ukraina kan avstå territorier for å ende krigen og i bytte med Nato-medlemskap. Svaret fra Stoltenberg ble gjengitt i mange medier:
– Det som er viktig, er at det er ukrainerne selv som må avgjøre når de er villige til å sette seg ved forhandlingsbordet.
Se video: Her lover Stoltenberg å støtte Ukrtaina til de vinner
Tormod Heier: Tre mulige tolkninger
– Stoltenbergs uttrykk kan tolkes på tre måter, sier professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier, til ABC Nyheter.
– Dels kan budskapet forstås som en tydelig beskjed til russiske myndigheter om at verdens mektigste allianse vil stå last og brast med Ukraina inntil russerne trekker seg tilbake fra de okkuperte områdene, sier han, men fortsetter:
– Ettersom tiden går synes imidlertid denne tolkningen å bli mindre troverdig. Det er fordi ukrainske styrker ikke klarer å få russerne ut av balanse, slik de klarte rundt Kherson og Kharkiv i fjor høst. Dermed vil ukrainske styrker risikere å bli gradvis nedslitt i møtet med godt befestede russisk forsvarslinjer som ikke kollapser.
– Krigen handler om hvordan Europa skal se ut
Heier påpeker imidlertid at krigen handler om mer enn Ukraina, og at Nato-sjefens uttalelse således åpner for en annen tolkning.
– Stoltenbergs budskap synliggjør krigens egentlige omfang. Krigen handler egentlig ikke bare om Ukrainas fremtid. Krigen handler vel så mye om hvordan Europa skal se ut i årene som kommer: Et kontinent som enten er inndelt i eksklusive russiske og vestlige innflytelsessfærer. Eller et Europa der alle statene selv skal få avgjøre hvor de vil høre hjemme, i øst eller vest – uten påvirkning fra autoritære nabostater. Denne tolkningen gir inntrykk av at Nato betrakter Ukraina-krigen som et være eller ikke-være for den vestlige sikkerhetsordenen. Og at Nato ikke har andre valg enn å stå last og brast med Ukraina.
Da må imidlertid ett premiss ligge til grunn, mener Heier.
– Ukraina-støtten må ikke føre til en ukontrollert eskalering som gjør at hele Europa ender opp i en tredje verdenskrig.
– Det ikke finnes et fasitsvar på hva det vil si «å vinne krigen»
Så finnes det en siste måte å lese Stoltenbergs budskap om at Nato vil «støtte Ukraina til de vinner»:
– En tredje tolkning er at det ikke finnes et fasitsvar på hva det vil si «å vinne krigen». Politikk er nemlig mulighetenes kunst. Så når Stoltenberg sier «å vinne denne krigen» kan en eventuell seier fremstilles på ulike måter. Alt avhenger av hvor flinke PR-rådgiverne er til å sminke budskapet, og hvor krigstrøtte befolkningen, politikerne og vestlige giverland er.
Måter å fremstille seieren på kan, ifølge Heier, være:
- Å si at Ukraina vant siden landet fikk innpass i Nato, og dermed amerikanske sikkerhetsgarantier i bytte mot Krimhalvøya og Donbas.
- Å fremstille seieren på kan være å vise til svekkelsen av Russland, som en isolert pariastat i et Europa der USA er tilbake, der limet i Nato er sterkere enn på 30 år, hvor verdens fjerde største økonomi, Tyskland, igjen ruster opp, og hvor de nordeuropeiske bufferstatene er skremt inn i armene til USA.
– Samlet sett er det altså mange måter å forstå Stoltenbergs uttalelse på, fastslår professoren i militær strategi og operasjoner til ABC Nyheter.
Tydeligere i Arendal – men brukt før
Uttalelsen under Arendalsuka i august var ikke første gang Nato-sjefen uttalte at Nato vil hjelpe Ukraina å «vinne», selv om uttalelsen i sørlandsbyen er enda tydeligere.
Allerede i februar uttalte Stoltenberg under Natos forsvarsministermøte i Brussel at «vi må sikre at Ukraina får de våpnene de trenger til å ta tilbake territorier, frigjøre landområdene og vinne denne krigen og overkomme dette (prevail) som en suveren, uavhengig stat».
Etter det uformelle forsvarsministermøtet i Oslo 1. juni, sa Stoltenberg: «… først og fremst er det viktigste for Nato og selvsagt for Ukraina å sikre at de vinner denne krigen».
11. juli sa generalsekretæren følgende: «… hvis vi ikke sikret at Ukraina vinner denne krigen, hvis vi ikke sikrer at Ukraina overkommer dette (prevail) som en suveren, uavhengig stat, er det ikke noen medlemsskap-sak å diskutere. Så vi må forstå tidslinjene, oppgavene, og den første og mest presserende (imminent) oppgaven er å sikre at Ukraina overvinner dette (prevails) og at president Putin ikke vinner krigen».
Professor Tormod Heier mener likevel skiftet i retorikken i retning ambisjonen om at Nato skal støtte Ukraina «til de vinner denne krigen» har betydning.
– Det er en dreining i Natos strategi der alliansen legger seg tettere opp til den ukrainske skjebnen, sier han til ABC Nyheter.
Nato: Bekrefter urokkelige støtte til Ukrainas «heroiske» forsvar
Fra offisielt hold peker Nato på at generalsekretær Jens Stoltenberg har brukt ordet «vinne» i sammenheng med Natos støtte til Ukraina også før 17. august. Nato uttaler også at Stoltenbergs holdning til Ukraina har vært konsekvent hele veien.
«Den reflekterer Natos standpunkt (policy) om vedvarende, urokkelige støtte – for så lenge det trengs (as long as it takes) – til Ukrainas iboende rett til selvforsvar, som nedfelt i artikkel 51 i FN-pakten. Dette ble på ny av Nato-lederne under toppmøtet i Vilnius, der de ble enige om å bringe Ukraina tettere til alliansen og trappe opp den langsiktige støtten».
«Vi bekrefter igjen vår urokkelige støtte til regjeringen og folket i Ukraina i det heroiske forsvaret av deres nasjon, deres land og våre felles verdier», heter i den offisielle uttalelse fra Nato til ABC Nyheter.