Departementet tar ikke over arbeidet med tvangssammenslåing av Finnmark og Troms

Tidslinje - striden om Finnmark+Troms

8. juni 2017: Stortinget vedtar regjeringens regionreform som reduserer antall fylker til 11.

Oktober 2017: Troms fylkesting vedtar å sette i gang prosess med Finnmark om sammenslåing.

31. oktober 2017: Et felles fylkestingsmøte med Finnmark og Troms avholdes i Kirkenes. De vedtar at forhandlinger skal gjennomføres mellom de to fylkenes forhandlingsutvalg. Det ender med at Finnmark bryter forhandlingene.

Mars 2018: Troms fylkesting godkjenner avtale om sammenslåing av Troms og Finnmark. Dersom Finnmark ikke godkjenner avtalen, ber Troms om at kommunal- og moderniseringsministeren skal fastsette medlemmene og mandat for fellesnemnd som skal gjennomføre sammenslåing.

10. mai 2018: Senterpartiet varsler lovforslag i Stortinget om å reversere vedtaket om tvangssammenslåing.

21. juni 2018: Finnmark fastholder sitt nei til sammenslåing og deres fylkesting beslutter å ikke oppnevne medlemmer av fellesnemnd.

En halv time etter vedtaket publiserer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en ny forskrift som reduserer Finnmarks representasjon i fellesnemnda og gir Troms fullmakt til å drive fellesnemnda alene.

12.7.2018: Fylkesrådet i Troms anbefaler at Fylkestinget på sitt møte 10. august skal vedta at det «... anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»

Fylkesrådet (Ap, Sp, V, KrF) innstiller videre på å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre den regionale fellesnemndas oppgaver for gjennomføring av sammenslåingen.

Juli 2018: Rødt avviser forslaget om å be departementet gjennomføre sammenslåingen. Rødt foreslår at Fylkestinget 10. august i stedet skal kreve at statsråden fremmer sak for Stortinget om å omgjøre vedtaket om tvangssammenslåing.

10. august 2018: Flertallet i Troms fylkesting sier nei til å delta i en fellesnemnd og ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre arbeidet med sammenslåing. Statsråd Monica Mæland sier nei til det og ber de to fylkene ordne opp.

20. august 2018: Monica Mæland innkaller de to fylkene til møte. Bare Troms kommer. Mæland konkluderer med at hun ikke kommer videre før Stortinget har behandlet saken.

20. august 2018: Monica Mæland svarer på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) om Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark var lovlig fattet.

18. september 2018: Monica Mæland skriver et brev som slår fast at det ikke er aktuelt for departementet å overta oppgavene knyttet til sammenslåingen. Fylkeskommunene oppfordres til å fortsette arbeidet med sammenslåingen, og det framgår at «departementet vil kalle inn til møte i fellesnemnda så snart det er hensiktsmessig.»

Departementet tar ikke over arbeidet i fellesnemnda, slik Troms ber om, melder Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en pressemelding.

Statsråd Monica Mæland fastholder at de to fylkene må ta ansvaret selv.

– Jeg vil invitere Troms og Finnmark fylkeskommuner til et møte for å ha dialog om hvordan fylkeskommunene kan arbeide videre, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Troms fylkesting vedtok i dag at de ikke vil starte arbeidet med sammenslåingen av Troms og Finnmark, så lenge Finnmark ikke vil delta i arbeidet.

– Loven pålegger ansvar

Departementet har, etter ønske fra Troms, fastsatt sammensetning og mandat for fellesnemnda. Dette gjorde departementet etter at de to fylkeskommunene selv ikke kom til enighet. Forskriften ble endret før sommeren for å legge til rette for at Troms skulle kunne gjennomføre fellesnemndas arbeid uten deltakelse fra Finnmark.

– Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å gjennomføre sammenslåingen. Jeg har gjort det jeg kan for å få prosessen i gang. Fylkeskommunene er best tjent med å utforme den nye fylkeskommunen selv, sier Mæland.

– Best å beslutte lokalt

– Når to fylkeskommuner skal slå seg sammen skal det tas mange viktige avgjørelser som gjelder innbyggerne, næringslivet og de ansatte i den nye fylkeskommunen. Slike beslutninger tas best lokalt, sier statsråden.

Stortinget vedtok sammenslåingen av Troms og Finnmark 8. juni 2017 som en del av en nasjonal regionreform. Fylkeskommunene, som er vedtatt slått sammen, er pålagt i lov å forberede sammenslåingen blant annet ved å opprette en fellesnemnd.

Lovlig vedtak om Troms?

I debatten i Troms fylkesting hevdet flere talere at det vil være ulovlig etter loven for fylkessammenslåinger, inndelingslova, å gjennomføre en fellesnemnd for sammenslåing der bare ett fylke deltar.

Finnmark fylkesting har som kjent vedtatt å ikke delta i noen fellesnemnd med Troms.

I lovens §26 står det fastsatt: «Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune.»

ABC Nyheter har spurt om lovligheten av å legge opp til fellesnemndarbeid med bare Troms, slik departementet har åpnet for.

Det har statsråden forberedt seg på, allerede i en forskriftsendring regjeringen gjennomførte 21. juni.

– Finnmark fylkeskommune har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt til å velge medlemmer til nemnda. Da trer unntaksregelen i forskriftens § 6 andre ledd inn, skriver Monica Mæland på ABC Nyheters spørsmål.

– Der fremgår det at "fellesnemnda kan tre i funksjon selv om ett av fylkestingene ikke har valgt medlemmer til fellesnemnda". Regelen er et unntak fra kravet om at det må være minimum tre medlemmer fra hver fylkeskommune i nemnda, og innebærer at fellesnemnda for Troms og Finnmark på lovlig vis kan arbeide selv om selv om ett av fylkestingene ikke har valgt medlemmer til fellesnemnda, sier hun.

Forskriften er fastsatt med hjemmel i inndelingsloven § 17 og § 26 fjerde ledd.