De kommer til ham når de ikke blir enige: – Risikerer store konsekvenser

Ruland er den eneste i Norge med denne jobben. 

Riksmekleren er statens minste etat. De er kun to faste ansatte: Ruland og seniorkonsulent Anne Kjuus Brænden.

I tillegg er det ansatt 19 meklere på kontrakt. 

Samles ved langbordet

Ved et hovedoppgjør, som holdes annenthvert år, reforhandles tariffavtaler. 

Når partene ikke blir enige i forhandlingene, må saken innom Riksmekleren før de har lov til å gå ut i streik.

– Det er nok ingen som vet det eksakte antallet, men det finnes nok over 1000 tariffavtaler i landet. I et hovedoppgjør ender som regel rundt 100 av disse her i mekling, forteller Ruland.

Innen de kommer hit, har begge partene hatt møter med mekleren.

Alt skal planlegges: oppstart, tidsløp, frister, hvem som kommer og hvor mange de blir.

Noen dager senere møtes de ved langbordet hos Riksmekleren.

Ytterst sitter mekleren, på venstresiden sitter arbeidstaker, mens til høyre for mekleren sitter arbeidsgiversiden.

På arbeidsgiversiden er det gjerne forhandlere, økonomer og folk fra bedriftene. På arbeidstakersiden sitter tillitsvalgte og folk fra forbundet.

– Det er ofte at det ikke er plass til alle. I statsoppgjøret står det nok flere enn det sitter. Vi har høyttalere i taket her, sier Ruland, og peker i taket.

Det kan av og til oppleves som at noen parter på forhånd har bestemt seg for at de ikke klarer å bli enige i forhandlingene, men må gå til mekling slik at det utad ser ut som de gjør sitt ytterste for best mulig resultat.

Men som regel handler det om at en ikke har klart å bli enige i forhandlingene, forteller Ruland. 

Under meklingen er Rulands jobb å komme inn med friske øyne og null egeninteresse, forklarer han.

– Av og til blir partene låst i egen posisjon. Da handler det om å prøve å få låst opp den posisjonen. Det kan være mer eller mindre vanskelig. 

– Men noe av det viktigste vi gjør, er å få partene inn i samme rom og få dem til å snakke sammen. Når de kommer hit, må de snakke. Dette er interessetvister som ikke blir løst uten at de snakker sammen. 

Det mener han at partene vet veldig godt.

– Det er veldig profesjonelle aktører som kommer hit. Det er drevne forhandlere som har utdanning og opplæring i dette, forteller Ruland.

Les også: Sykepenger, permisjon og streik: Slik blir lønnsoppgjøret

Taushetsplikt, lekkasjer i media og streik

Gjennom meklingen pågår det arbeidsprossesser der en vekselvis sitter langs langbordet i fellesskap, og der partene sitter og diskuterer internt med egne delegasjoner.

– Det er demokratiske prosesser internt i delegasjonene. De må bli enige om dette er noe de vil leve med i den kommende tariffperioden, sier Ruland.

Det som skjer under meklingen, er underlagt streng taushetsplikt.

– En skal ha mulighet til å diskutere alle alternativer. Ingenting skal være dumt. Og hvis vi får lekkasjer i media, er det utrolig forstyrrende. Da er man opptatt av dét i større grad enn det man er der for å diskutere, sier Ruland.

Ti til 15 prosent av meklingene ender normalt i streik.

– Av og til er partene så uenige at det på et tidspunkt ikke er mulig å løse. Og noen meklinger skal ende i konflikt. Det er et system som er en del av det å være et demokrati. 

– Så det er ikke noe galt i det – og det er jo bare midlertidig. Partene må løse det på et tidspunkt. 

– Det hender jeg tenker «hva sa jeg nå»

Stillingen som Riksmekler oppnevnes av kongen for tre år av gangen. Det er Ruland som har stått i den siden 2018.

Før dette var han mekler under den forrige Riksmekleren. Han har også jobbet som advokat og dommer i både tingretten og lagmannsretten. 

I dag, som Riksmekler, er det Ruland som tar de største og mest profilerte tvistesakene.

Dagene blir ofte lange. 

Meklingen går gjerne over to dager, med pause den første natten. På dag to derimot sitter partene som regel fram mot fristen ved midnatt.

Etter det har ikke partene noen plikt til å sitte lenger, men de blir gjerne det frem til det er en avklaring – ofte langt utpå natten eller morgenen dagen etter.

Under de største streikene blir mekleren gjerne møtt av et pressekorps i døra etter et døgn uten søvn:

– Da skal du være nøye med å tenke gjennom hva du svarer. Det er ikke alltid svarene blir optimale. Det hender jeg tenker «hva sa jeg nå», forteller Ruland, og ler.

Mellom første arbeidsdag etter påske og 1. juli de årene det er hovedoppgjør, er det stort sett meklinger på huset døgnet rundt.

Så er det på igjen i august til langt utpå høsten.

– Jeg er mer på jobb enn jeg er hjemme, og det er jo ganger der jeg tenker at jeg skulle ønske at jeg var hjemme og ikke gikk glipp av et idrettsstevne, sier tobarnsfaren.

Ansvaret som medfølger jobben kan også være en psykiske belastning.

Bryter partene, kan tusenvis bli tatt ut i streik, bedrifter miste viktig arbeidskraft, og hverdagen til folk bli preget av stans, usikkerhet og økonomiske tap.

– Det er en jobb som krever mye av deg. Det er store og vanskelig spørsmål, understreker Ruland.

Mindre konsentrasjon, motivasjon og effektivitet: Slik har arbeidslivet blitt påvirket

nyheter

Han påpeker at det er partenes ansvar å finne en løsning. Vil ikke partene det, er det heller ikke noe mekler får gjort. 

– Men, jeg tror nok alle meklere vil være ganske selvransakende og spørre seg selv om det er noe de kunne gjort annerledes.

– Så tror jeg svaret på det stort sett alltid er: det er det ikke.

Hvor meningsfull jobben kjennes, veier dessuten opp for de krevende delene ved stillingen, påpeker han:

– Dette er et system som fungerer. Det bidrar til små forskjeller i landet, og er bra for alle som er i arbeid. Det bidrar til stabilitet i samfunnet. Det bidrar til at vi har små forskjeller. Og det sørger for at alle får lønnsvekst over tid.