Logg inn

Nasjonal sikkerhet

De bombes og ansatte sendes i krigen – slik holder Roman butikkene åpne

Butikksjefens erfaringer utfordrer hvordan vi her hjemme tenker om effektiv drift – og hva som skal til for å holde hjulene i gang.

Mann i grå dressjakke sitter i brun skinnstol og gestikulerer med begge hendene.
Roman Korsak, administrerende direktør i Spar Ukraina, var forrige uke i Norge for å dele sine lærdommer fra krigen.
Herman Arneberg Johnsen
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert

Et lager kan inneholde store mengder mat, men det kan også bli stedet der man må se forsyningene gå opp i røyk.

For Roman Korsak, administrerende direktør i Spar Ukraina, er dette et konkret dilemma: Hvor skal varene ligge når også lagrene er utsatt?

– Du kan ikke ha veldig mye på distribusjonssentrene, fordi de risikerer å bli ødelagt. Derfor holder vi mer av lageret ute i butikkene, forteller han til ABC Nyheter. 

En regntung høstdag forrige uke var Spar-direktøren i Oslo for å dele sine dyrekjøpte erfaringer med norske kollegaer i dagligvarebransjen under StrongPoint Retail Forum.

Han legger ikke skjul på at årene siden fullslakainvasjonens begynnelse har vært vanskelige.

Brannfolk slukker i en utbrent byggevarebutikk i Kharkiv, med røyk, ruiner og flammer.
Brannmannskaper slukker brann i et ødelagt bygg i Kharkiv, etter at et angrep rammet en butikk for byggematerialer.

Korsak beskriver en dagligvarekjede som har fortsatt å drive gjennom fullskalakrigen, men med ødelagte butikker og lagre, omfattende og lange strømutfall og ansatte som blir sendt i krig. 

Hvor mye tåler egentlig systemene som sørger for at maten vår faktisk når fram?

Les også: Risikerer å bli glemt når krisen rammer

Mindre effektivt - men tryggere

Overfor ABC Nyheter trekker Korsak fram en forskjell mellom egen kjede og dagligvarehandelen han kjenner fra Norge: Forsyningene deres er langt mer spredt.

Bare noen få prosent av omsetningen går gjennom kjedens distribusjonssenter, anslår han. Mye leveres direkte fra lokale leverandører og regionale distributører.

– Det er ikke effektivt forretningsmessig, men det er tryggere, vil jeg si.

Mann i briller og grå jakke gestikulerer ved et bord i et møterom.
Korsak forklarer hvordan krigen i hjemlandet drastisk endret vilkårene for å drive butikk.

Butikkene kan få over 20 leveranser daglig fra forskjellige leverandører. Det betyr mer varemottak, dokumentasjon og arbeid. Til gjengjeld er de mindre avhengige av at varene passerer ett bestemt lager.

– Men vi har i det minste varene, sier Korsak.

Problemstillingen er gjenkjennelig i her til lands. I en analyse fra 2026 skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at økt sentralisering og leveranser tilpasset det løpende behovet har redusert beredskapsmarginene.

Instituttet peker også på avhengigheten av importerte innsatsvarer og arbeidskraft som ikke raskt kan erstattes.

ASKO-lastebil kjører gjennom en smal gate mellom bygårder i sentrum.
I Norge er dagligvarebransjen veldig sentralisert. Det er ikke tilfellet i Ukraina, noe Korsak mener er en fordel for det krigsrammede landet.

Soldatene trenger det sivile

Det hele handler om mer enn hvorvidt folk får handlet alt de trenger til middagen.

Allerede i 2021 omtalte Forsvaret en beredskapsavtale med landets største matvaregrossister. Den skulle sikre mat i messer og på fartøy i krise og krig, også ved behov for å forpleie allierte styrker.

I NATOs oppdaterte krav til sivil motstandsdyktighet, publisert i september, står mat- og vannforsyning sentralt. Landene skal ha planer som øves jevnlig, og som ivaretar både befolkningen og militære operasjoner. Tilgangen på arbeidskraft og nødvendige innsatsvarer inngår uttrykkelig.

Projisert presentasjon med SPAR-logoen og teksten «better together» foran et publikum.
Korsaks råd til sine norske dagligvarekollegaer.

Her møter Norge et geografisk problem. FFI framhever få og sårbare transportforbindelser og begrensede transportmidler i Nord-Norge – samtidig som militære styrker skal fram.

Instituttet anbefaler tydeligere prioritering mellom sivile og militære behov.

Den samme transportkapasiteten kan altså bli nødvendig både for å fylle butikkhyllene og for å understøtte forsvaret av landet.

Reservestrøm og reserve til reservestrømmen

Når Korsak blir bedt om å trekke fram de viktigste beslutningene, begynner han med strøm.

– Dere må ha aggregater. Og dere må ha reserveaggregater.

Mann med briller og blå blazer sitter ved et bord i et møterom.
Aggregater og andre alternative strømkilder har vært vesentlige for å sikre butikkenes videre drift, forklarer ukraineren.

I starten var drivstoffdrevne aggregater avgjørende når strømmen forsvant i halve dager eller flere døgn. Senere har kjeden også investert stort i solceller og batterier.

Men reservekraft krever drivstoff. Til de fremmøtte fra de norske dagligvarekjedene understreker Korsak viktigheten av drivstoffreserver, alternative leverandører og tydelige instrukser til butikkene om hva de skal gjøre dersom forbindelsen til ledelsen brytes.

Han trekker også fram nyttigheten av kontanter og det å ha kapasitet til å håndtere dem.

Samtidig beskriver han ikke et Ukraina der det digitale betalingssystemet har kollapset. Tvert imot mener han bankene har holdt systemet godt i gang etter de første krigsdagene. Lokale nettutfall er en annen sårbarhet.

Skillet er viktig: Et fungerende banksystem hjelper lite i en butikk som ikke får kontakt med det.

Automatiserer

Korsaks erfaringer er heller ingen enkel oppskrift på at alt bør bli mer lokalt.

Flere leveranser krever flere hender. Samtidig mangler kjeden ansatte, blant annet fordi medarbeidere tjenestegjør i militæret.

Derfor automatiserer SPAR Ukraina også mer. Selvbetjente kasser håndterer nå mellom 20 og 40 prosent av transaksjonene i butikker som har dem, ifølge Korsak.

Enkelte oppgaver samles dessuten på færre steder. Når bakerne mangler, blir det vanskelig å bake fra bunnen i hver butikk. Mer ferdigmat produseres derfor noen steder og leveres videre.

Folk rydder murstein og betong fra en ødelagt boligbygning i Pryluky.
Redningsmannskaper og innbyggere leter i ruinene av en boligbygning i Pryluky etter et russisk rakettangrep.

Kjeden sprer altså vareforsyningen, men sentraliserer deler av produksjonen. Tiltak som reduserer én risiko, kan øke avhengigheten av andre ledd.

Korsak løfter også frem menneskene bak driften, de som daglig går til arbeidsplasser som trues av en rekke farer vi har privilegiet av å ikke bekymre oss over.

Uten dem blir verken aggregatene startet eller butikkene åpnet.

Les også: Advarer om sårbar strøm-beredskap

Norge utreder beredskapsbutikker

Her hjemme har Stortinget bedt regjeringen utrede beredskapsbutikker etter finsk modell. I budsjettforslaget for 2027 opplyser Nærings- og fiskeridepartementet at oppfølgingen er i gang, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget.

FFIs analyse innebærer heller ikke at Norge umiddelbart vil gå tomt for mat ved krig. Instituttet skiller mellom drivstoffsvikt, som raskt kan få svært alvorlige konsekvenser, og svikt i matforsyningen, som utvikler seg langsommere. På kort sikt kan følgene bli mangler og endret kosthold.

Korsak beskriver også hvordan tilgjengelige varer bidro til å dempe hamstring: Når kundene oppdaget at flere butikker fortsatt hadde mat, avtok uroen.

Men driften har en pris. Ødelagte anlegg må erstattes, og kontantreservene varer ikke evig. Han forteller om behov for banker, investorer og støtteordninger.

Likevel fortsetter kjeden å investere og åpne stadig flere butikker med et vareutvalg ingen ville skjemmes av her i NORGE.

– Risikoen ved krigen forsvinner ikke med det første. Vi må leve og gå videre.

ukraina-krisen beredskap dagligvarehandel forsyningssikkerhet ukraina nasjonal sikkerhet nato nye norge