Forsker om den norske vedovnen: – Vanskelig å sette en verdi på det

Luftforsvarets jagerfly dundrer over hodet på Sofie Eiksund Sødal på Ørlandet. I telefonen veksler NTNU-forskeren mellom å beklage bråket og å understreke verdien av å ha en vedovn når strømmen forsvinner i en krisesituasjon.

De øredøvende motorbrølene får samtalen til å kutte inn og ut, men budskapet er uansett tydelig nok:

– Jeg tror det å ha en energikilde til oppvarming i huset som ikke er avhengig av strøm, er veldig viktig. Men det er også vanskelig å sette en verdi på det, sier hun til ABC Nyheter.

Sødal tar doktorgrad på norske vedovner. Hun har undersøkt hvordan røyken fra pipene påvirker helsen vår og varmer opp kloden. Resultatene viser at ovnene har blitt betydelig bedre – men også at en del av forurensningen er vanskelig å bli kvitt.

Likevel mener hun at vedovnen har en viktig plass i norske hjem. Selv har hun hatt glede av den under strømbrudd midt i Trondheim.

– Energisikkerheten er et veldig viktig poeng, det er et godt argument for å ha en vedovn.

Les også: Slik stjeler svindlere ansiktet ditt

Trygghet når strømmen går

Det finnes et vesentlig skille, sier forskeren: Å ha en ovn klar når strømmen svikter, og å fyre mye til daglig, er to forskjellige spørsmål.

For Sødal handler beredskapen både om sikkerhet i en mer urolig verden og om de litt mer dagligdagse strømbruddene som kan ramme rundt om i landet. Der panelovner og varmepumper svikter, holder den trofaste vedovnen koken.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at folk er forberedt på å klare seg uten strøm i en hel uke. Har du ildsted, bør du sørge for at både det og pipen er i god stand, og at du har nok ved, oppfordrer myndigheten.

Men tryggheten kommer med en prislapp som ikke står på vedsekken: Utslippene rammer både klimaet og dem som puster inn røyken.

Overrasket over forskjellen

I studien, publisert i Environmental Impact Assessment Review, sammenlignes tre generasjoner vedovner: Fra før 1998, fra 1998 til 2016 og fra etter 2016.

Arbeidet inngår i prosjektet SusWoodStoves, med NTNU og Sintef. Forskningsrådet har finansiert prosjektet, og vedovnprodusenter har bidratt.

Forskerne har kombinert utslippsmålinger med modeller for klima- og helseeffekter. For samme mengde levert varme ga de nyeste ovnene 83 prosent lavere beregnet helseskade og 42 prosent lavere klimapåvirkning enn de eldste.

Særlig helseforskjellen overrasket Sødal.

– Det hadde jeg ikke forventet. Det er jo den samme veden som forbrennes. Jeg trodde det kom til å være mindre forskjell mellom vedovngenerasjonene.

En viktig forklaring er bedre forbrenning. I rentbrennende ovner tilføres ekstra luft slik at mer av gassene fra veden brennes opp, i stedet for å forsvinne ut gjennom pipene i det ganske land.

Resultatet hjemme avhenger også av hvordan det fyres.

Les også: Slik vil politikerne kutte denne regningen

Sotet er synderen

Helsegevinsten er større enn klimagevinsten. En viktig grunn er at svart karbon – sot – har vist seg vanskelig å redusere.

Sot absorberer sollys og varmer atmosfæren. Når det legger seg på snø og is, blir overflaten mørkere og tar opp mer solenergi. Studien viser at utslippene fra norske vedovner har særlig stor oppvarmingseffekt i Arktis.

Sødal mener dette utfordrer forestillingen om ved som en uproblematisk, naturlig varmekilde.

– Selv om vi sier at den er CO₂-nøytral, er den ikke klimanøytral.

I beregningene behandles CO₂ fra selve veden som del av det biologiske kretsløpet. Men forbrenningen slipper også ut andre gasser og partikler. Flere er kortlivede, men kan gi sterk oppvarming mens de virker.

– Nye ovner blir bedre. Det forventet vi, og det er fint. Men den soten, det er den vi må få redusert, forklarer forskeren.

Første på over 30 år

nyheter

Røyken blir naboens problem

Hvor du fyrer, har også mye å si. I tettbygde områder står pipene nær hverandre, og flere mennesker puster inn utslippene.

– De som bor i nærheten, er de som blir påvirket. Derfor får du mye større helseskade i et tett befolket område, forklarer Sødal.

Folkehelseinstituttet peker på at fine partikler fra vedrøyk kan trenge dypt ned i lungene. Barn, eldre, gravide og personer med underliggende sykdommer er særlig sårbare for luftforurensning.

NTNU-forskeren tar opp inversjon som et eksempel på forhold som får partiklene til å herje som verst. 

– Invasjon? 

– Inversjon. Luftinversjon, oppklarer Sødal.

– Ikke luftinvasjon, altså?

– Nei, nei. Kanskje jeg sa det på grunn av all lyden her. 

Jagerflyene har sluttet å bråke.

Men det er altså en atmosfærisk effekt hun sikter til. Når et varmere luftlag legger seg over den kalde luften ved bakken, kan forurensningen bli fanget som under et lokk.

– Da er det gunstig å roe ned på vedfyringen, for da hjelper det ikke at pipen står på taket, sier Sødal.

Fremover skal Sødal undersøke hvilke tiltak som kan redusere skadene, blant annet om støtte til å bytte gamle ovner kan være lønnsomt for samfunnet.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.