Nye Norge
California strammer inn – dette blir KI-reglene i Norge
California har forbudt arbeidsgivere å bruke KI til blant annet å tolke ansattes følelser. Snart kommer forbudet også til Norge – men ikke uten unntak.
Publisert
Annonse
En sjef i California kan ikke la kunstig intelligens alene bestemme hvem som skal sparkes. Arbeidsgivere får heller ikke bruke KI til å forsøke å lese arbeidstakernes følelser, og må varsle hvis KI ligger bak masseoppsigelser.
Det fastslo guvernør Gavin Newsom da han signerte flere nye lover onsdag 30. september.
Men hva om norske arbeidsgivere gjør det samme?
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) svarer på hvor langt norske sjefer kan gå.
Nye lover i California
California er blant delstatene som har gått lengst i å regulere hvordan arbeidsgivere kan bruke KI overfor ansatte, skriver The Guardian.
De nye lovene innebærer blant annet at:
KI ikke alene kan avgjøre om en ansatt skal sies opp eller disiplineres.
Arbeidsgivere kan ikke bruke KI til å tolke eller forutsi ansattes følelsestilstand.
Ansatte skal varsles dersom KI har bidratt til masseoppsigelser.
KI-basert overvåking på toaletter forbys.
Annonse
Annonse
Lovene skal beskytte arbeidstakere mot blant annet økt overvåking og automatiserte beslutninger som kan få store konsekvenser for arbeidsforholdet.
Ny KI-avtale i Norge
Bare to dager etter at Newsom signerte lovene i California, inngikk den norske regjeringen en avtale om KI i arbeidslivet med LO, NHO, Unio, KS, Akademikerne, Virke, YS og Spekter.
Avtalen skal sikre åpenhet, medbestemmelse og involvering av ansatte når KI tas i bruk. Den gjelder fram til utgangen av 2029.
KI-avtalen forplikter regjeringen og partene i arbeidslivet til å samarbeide om hvordan teknologien skal innføres og brukes.
Men i motsetning til lovene i California innfører ikke avtalen konkrete forbud mot bestemte former for KI-bruk.
– Avtalen stiller ingen nye krav til arbeidsgiverne, men partene forplikter seg til å legge den norske arbeidslivsmodellen til grunn når kunstig intelligens tas i bruk, sier Micaelsen til ABC Nyheter.
Han sier at regjeringen ønsker at virksomheter skal kunne ta i bruk teknologien raskt og trygt, samtidig som de ansatte involveres.
– Denne avtalen gir oss en felles arena for å diskutere muligheter, utfordringer og konkrete løsninger i møte med den teknologiske omstillingen.
Les også: Endret én ting – fikk 240.000 mer på boligsalget
Annonse
– Kun tillatt hvis det foreligger en saklig grunn
Selv om KI-avtalen ikke stiller nye krav til arbeidsgivere, betyr ikke det at norske sjefer står fritt til å bruke teknologien som de vil.
ABC Nyheter har spurt arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) om hvilke grenser som gjelder for norske arbeidsgiveres bruk av KI.
– Teknologien vil endre arbeidslivet, men kravene i loven er de samme, påpeker hun.
Stenseng viser til at både arbeidsmiljøloven, tariffavtalene og personvernreglene gjelder ved bruk av KI, som ellers i arbeidslivet.
Det betyr blant annet at arbeidsgivere ikke uten videre kan bruke KI til å overvåke hvor effektivt ansatte jobber.
– Overvåking av ansatte, enten det gjelder produktivitet eller andre forhold, er kun tillatt hvis det foreligger en saklig grunn, tiltaket er forholdsmessig, og det på forhånd er drøftet med tillitsvalgte, sier Stenseng.
Les også: Store forskjeller i fengselsledelsen – forbundet ber om svar
Vil forby KI som leser følelsene dine
Selv om den nye avtalen ikke innfører noen forbud, er strengere regler på vei.
Annonse
EUs KI-forordning skal innføres i norsk lov. Den vil blant annet sette grenser for hvordan arbeidsgivere kan bruke teknologien til å analysere ansatte.
– KI-forordningen forbyr KI-systemer som tyder arbeidstakeres følelser på arbeidsplassen, med mindre det gis unntaket av sikkerhetsmessige eller medisinske årsaker, sier Micaelsen.
Han trekker fram målinger av hvor trøtt eller stresset en politibetjent er, som et mulig eksempel på et unntak.
Også bruken av KI-systemer som vurderer eller tar beslutninger om ansatte, vil bli strengere regulert.
– Videre har arbeidsgivere en plikt til å informere berørte arbeidstakere før de bruker høyrisiko KI-systemer på arbeidsplassen.
Slike systemer kan blant annet omfatte KI som brukes til å vurdere jobbsøkere, avgjøre forfremmelser eller evaluere arbeidstakeres prestasjoner.
Disse reglene vil gjelde i Norge når KI-loven er innført i norsk rett. Regjeringens mål er at den skal tre i kraft i 2027.
Les også: Frp ber regjeringen skrote planer om ny utdanning
Åpner for egne regler
KI-forordningen åpner også for at Norge kan innføre egne regler som gir arbeidstakere bedre beskyttelse mot KI, forklarer Micaelsen.
Annonse
– Det er en naturlig diskusjon å ta på et senere tidspunkt. Finnes det åpenbare hull i regelverket, må de tettes, sier han.
På spørsmål om regjeringen vurderer å innføre særregler tilsvarende dem i California, svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng at regjeringen følger utviklingen nøye.
– Regjeringen jobber både på norsk og nordisk plan med å innhente kunnskap om konsekvenser for arbeidsretten, arbeidsmiljø og medvirkning. Vi følger dessuten med på rettsutviklingen, ikke minst initiativer i EU, sier Stenseng.
