Nye Norge

Svensk politimann fikk lønnstrekk etter taserbruk – nå går forbundet til sak

En svensk politimann fikk straff etter å ha brukt taser – selv om det ikke var et brudd på regelverket. Vi har spurt Politidirektoratet om de ville gjort det samme.

Elektrosjokkvåpen blir et stadig mer brukt maktmiddel hos politiet.
Publisert Sist oppdatert

På kort tid har elektrosjokkvåpen blitt det mest brukte maktmiddelet til svensk politi, skriver Politiforum

I fjor ga Polisens personalansvarsnämnd (Pan) seks slike disiplinære reaksjoner mot politiet for feilaktig bruk av taser. I januar kom det ett til, skriver Polistidningen.

Det ble konkludert med at mannen ikke handlet i strid med regelverket. Likevel fikk han trekk i lønn, opplyser Politiforum.

ABC Nyheter har spurt seksjonssjef i Politidirektoratet, Frode Aarum, om det samme kunne skjedd i Norge.

15 år gammel jente truffet

Hendelsen skjedde i forbindelse med en husransakelse i en narkotikasak. Politibetjenten sto ved en mulig rømningsvei fra huset da en person plutselig kom løpende ut.

Ifølge Politiforum oppfattet betjenten at personen hadde et våpen i hånden. Han ba personen stoppe, men da vedkommende fortsatte å løpe, brukte han elektrosjokkvåpen.

Personen ble truffet og falt i bakken.

Først etterpå ble det klart at det var snakk om en 15 år gammel jente. Gjenstanden politimannen trodde kunne være et våpen, viste seg å være en mobiltelefon.

Jenta fikk lettere sårskader etter hendelsen.

Les også: Stor studie: Dette gir lavere risiko for demens

Reagerer kraftig

Politimannen har forklart at han måtte ta en rask beslutning i en uoversiktlig situasjon. Han trodde personen holdt et skytevåpen, og at det kunne være fare for liv.

Saken ble først vurdert av påtalemyndigheten, som ikke mente politibetjenten hadde brutt regelverket. Saken ble derfor ikke tatt videre strafferettslig, skriver Politiforum.

Likevel kom Pan til en annen konklusjon. Nemnda mente at jenta ikke utgjorde noen trussel mot politiet eller andre, blant annet fordi hun løp bort fra politibetjenten.

Pan konkluderte med at bruken av elektrosjokkvåpen var feil, og stemplet hendelsen som tjenesteforsømmelse. 

Politimannen ble ilagt lønnstrekk.

Les også: Barne- og familieminister Lene Vågslid: – Eg snakkar norsk!

Det mest brukte maktmiddelet 

Reaksjonen får Polisförbundet til å reagere kraftig.

– Som politibetjent provoserer det meg når Pan, sittende i sine komfortable kontorstoler og med all fakta på bordet, gjennomgår en taktisk politiaksjon, og hevder at vårt medlem handlet feil der og da, og burde få lønnstrekk, sier Tobias Virolainen i Polisförbundet til Polistidningen, ifølge Politiforum.

Den berørte politimannen sier til Polistidningen at han setter pris på støtten fra forbundet. Han mener politiet må kunne handle ut fra situasjonen de står i der og da, uten å frykte reaksjoner fra arbeidsgiver i ettertid.

Forbundet mener saken bør prøves rettslig, særlig fordi elektrosjokkvåpen er et relativt nytt maktmiddel i svensk politi.

De mener en dom kan bidra til å avklare hvor terskelen for bruk av taser skal ligge.

Elektrosjokkvåpen er fremdeles et relativt nytt våpen. Det er ikke tydelig hvor terskelen for bruk av det skal ligge, mener Polisförbundet.

Ifølge Politiforum har elektrosjokkvåpen på kort tid blitt det mest brukte maktmiddelet i svensk politi.

I perioden januar 2024 til august 2025 ble taser brukt i 66 prosent av tilfellene der svensk politi brukte et maktmiddel. Pepperspray ble brukt i 17 prosent av tilfellene, tjenestepistol i 15 prosent og batong i to prosent.

I samme periode ble taser brukt i 2600 saker. Politiet truet med å bruke våpenet i nær dobbelt så mange saker.

Politidirektoratet i Norge skal legge fram en evaluering av norsk politis bruk av elektrosjokkvåpen senere i år. 

Les også: Disse 17 studiene har bare menn som førstevalgssøkere 

Kan ikke gi bot eller trekke i lønn

I Norge ville ikke en politibetjent kunne fått samme type økonomiske reaksjon fra arbeidsgiver.

«Arbeidsgiver har ikke anledning til å gi bot eller trekke en medarbeider i lønn ved en tjenesteforsømmelse», skriver seksjonssjef i Politidirektoratet, Frode Aarum, i en e-post til ABC Nyheter.

Samtidig kan en sak få følger internt, selv om den ikke ender som straffesak, påpeker han:

«Spesialenheten tar stilling til om en handling er straffbar. På generelt grunnlag viser vi til at politiet som arbeidsgiver i teorien kan komme til at en handling er utilbørlig atferd eller et brudd på tjenesteplikten i arbeidsforholdet selv om Spesialenheten har kommet til at handlingen ikke er straffbar».