Klar beskjed fra bønder til hundeiere

For mange sauebønder er det ikke bare rovvilt som gjør beitesesongen krevende. En rapport fra NIBIO viser at turgåere med hund er blant de største problemene i utmarka. 

I rapporten heter det at beitelagslederne vurderte fredet rovvilt som den største utfordringen, etterfulgt av jernbanedrift (der det fantes) og turgåere med hund. 

Rapporten bygger på svar fra 405 beitelagsledere og beskriver et landsdekkende og representativt materiale.

Les også: Fugleinfluensaen sprer seg

To av tre opplever løshunder som et hinder

I en pressemelding fra medlemsorganisasjonen Norsk Sau og Geit trekkes hundeproblemet fram som langt mer utbredt enn mange er klar over. 

Der heter det at «to av tre beitelag opplever at løshunder ... er et reelt hinder for beitedriften». 

Organisasjonen peker på at dette er hunder som kan jage sauene, skille lam fra mødrene, skade dyrene og i verste fall drive dem ut i farlig terreng eller drukning.

Norsk natur vinner terreng mot fremmedarter

nyheter

NIBIO-rapporten underbygger dette bildet. Der står det at turgåere med hund finnes i nær sagt alle beitelag, og at det vurderes som et stort problem hos rundt to tredeler av lagene. 

Rapporten peker også på at løshunder kan drepe og skade beitedyr direkte, men også skape uro som gjør sanking og håndtering vanskeligere.

Målbare tap

Rapporten viser samtidig at hund ikke bare er et irritasjonsmoment, men en tapsårsak. 

Ifølge NIBIOs beregninger sto løshunder for 8,5 prosent av samlet tap av sau og lam på landsbasis i materialet. Det er mer enn både trafikkulykker, flått og tjuvslakting.

 Fredet rovvilt var fortsatt klart størst, med 40,9 prosent av tapene, men hund framstår som et bredere og mer hverdagslig problem i mange beiteområder.

Knytter problemet til hyttevekst

NSG mener utviklingen går i feil retning.

 — Det som bekymrer oss stadig mer er at løshunder ser ut til å bli et større problem i takt med økt hyttebygging og mer ferdsel. Bønder som allerede sliter med rovdyrtap har ikke kapasitet til å absorbere enda mer press nå. Da er det bare en taper, og det er norsk matproduksjon, sier styreleder Anders Schanche Rettedal i NSG i pressemeldingen.

Det samsvarer med funnene i rapporten, der områder med mange hytter også oftere rapporterer større problemer knyttet til hund og ferdsel.

Les også: Slår nitrogen-alarm for Oslofjorden

Kan få alvorlige konsekvenser

Hundeloven slår fast at det er nasjonal båndtvang fra 1. april til 20. august, og at hunden skal holdes slik at den ikke kan jage eller skade blant annet sau, geit og annet husdyr. 

Båndtvangen skal hindre at hunder skremmer eller jager beitedyr, og kommunene kan i tillegg ha utvidede lokale regler.

For hundeeieren kan konsekvensene bli alvorlige. Hundeloven åpner for at en hund som angriper beitedyr kan stanses med makt, i ytterste konsekvens avlives på stedet dersom det er nødvendig for å avverge skade. 

I etterkant kan politiet også vedta avliving eller omplassering av hunden, eieren kan bli erstatningsansvarlig for tapet, og brudd på loven kan straffes med bot eller fengsel.