Livsstil
Ble forbudt etter skrekkfunn i rovdyr – nå forsker de på ny gift
Giften som skal ta mus og rotter, ender også i naturen. Nå fases privat bruk ut, mens jakten på mindre miljøskadelige alternativer er i gang.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Mens privatpersoner fases ut som brukere av musegift i Norge, jobber forskere samtidig med å utvikle nye gifttyper som skal være mindre skadelige for miljøet.
Fra Folkehelseinstituttet er budskapet klart: Den beste løsningen er ofte ikke ny gift, men å hindre musene i å komme inn i utgangspunktet.
Bakgrunnen er at dagens muse- og rottegifter, såkalte antikoagulanter, ikke bare dreper gnagerne. De kan også hope seg opp i naturen og ramme andre dyr.
I en ny pressemelding opplyser Veterinærinstituttet at forskere i prosjektet GreenBait forsøker å finne alternativer som fortsatt er effektive mot smågnagere, men som brytes raskere ned i miljøet.
– Vi ønsker å finne den tredimensjonale varianten som brytes ned raskest i naturen, men som fortsatt har giftig effekt, sier prosjektleder Ingunn Anita Samdal i pressemeldingen.
Les også: Melder om «supermuseår»
Forbudt med musegift for privatpersoner
Satsingen kommer samtidig som regelverket i Norge strammes kraftig inn. Som ABC Nyheter tidligere har omtalt, er det nå forbudt for privatpersoner å kjøpe musegift, og fra januar 2027 blir det også forbudt å bruke den.
Annonse
Annonse
FHI-forsker Heidi Sjursen Konestabo advarer mot at folk nå skynder seg å bruke opp det de har liggende hjemme.
– Da er vi litt redd for at folk som har musegift hjemme nå, så skynder de seg å bruke opp all musegiften. Jeg vil heller anbefale at de leverer det inn til mottak for spesialavfall så snart som mulig, sier Konestabo til ABC Nyheter.
Veterinærinstituttet viser til flere alvorlige funn i norsk natur. I en studie av ville hubroer ble antikoagulerende rottegift påvist hos 72 av 100 undersøkte fugler.
I en annen studie av norske rovdyr ble giftstoffene funnet hos et betydelig antall individer i alle undersøkte arter – og hos samtlige 51 rødrever i materialet.
Les også: Dette kan ødelegge vårens vedlikeholdsjobb
Konestabo peker på det samme problemet. Hun forklarer at giften spres videre i naturen, både direkte og indirekte.
– Problemet med rodenticider er at ja, det virker. Det dreper jo rotter og mus, men det har en veldig høy miljøkostnad.
Hun beskriver også hvordan giften virker: Gnagerne dør av indre blødninger etter å ha spist forgiftet åte, ofte over tid og gjerne etter flere inntak. Det gjør også dyrevelferdsspørsmålet sentralt. I din første sak sa Konestabo at dette er «en veldig langsom og pinefull død», og i intervjuet utdyper hun vurderingen ytterligere.
– Å dø av indre blødninger er en veldig langsom og pinefull død. Der havner rodenticidene øverst på skalaen på mest lidelse, sier hun.
Lite forsket på
Annonse
Samtidig understreker hun at det finnes en mer effektiv vei på lang sikt. FHI har gått gjennom forskningen på gnagerbekjempelse og funnet at det er overraskende lite sammenlignende forskning, særlig under norske forhold.
Men de studiene som finnes, peker i samme retning: Forebygging virker bedre enn en tradisjonell modell der man stadig legger ut ny gift.
– De få artiklene vi har funnet som gjør en sånn sammenligning, viser at på lang sikt, selv om det kanskje er en større kostnad i oppstart, så er det mye bedre resultater av det å sørge for ordentlig sanitasjon. Fjerne alt av konkurrerende matvarer. Tette innganger og sånt, sier Konestabo.
Det rådet passer godt med situasjonen mange nå står i. I januar skrev ABC Nyheter om det flere omtaler som et «supermuseår», der VIS Forsikring meldte om nesten en dobling i mus- og gnagersaker sammenlignet med samme periode året før. Sør- og Øst-Norge skilte seg særlig ut.
Les også: Fant miljøgifter i isolerte pingviner
Gjør boligen «musetrang»
Når det blir mange mus ute, øker også sjansen for at flere trekker inn i hus og hytter. Løsningen er derfor ofte å gjøre boligen «musetrang»: tette åpninger, rydde vekk vegetasjon og vedstabler langs veggen, og bruke mekaniske feller dersom mus allerede har kommet inn.
Mus trenger nemlig bare rundt seks millimeter åpning for å komme seg gjennom.
Nå forsøker altså forskere å gjøre eksisterende gift mindre miljøfarlig, mens norske myndigheter og fagmiljøer i økende grad peker på at den beste musebekjempelsen begynner lenge før noen legger ut åte.
