25 år siden tårnene falt – konspirasjonsteoriene står igjen

11. september 2001 kapret 19 al-Qaida-terrorister fire passasjerfly. To traff tvillingtårnene i New York, ett traff Pentagon, og det siste styrtet i Pennsylvania.

Eller gjorde de det?

25 år senere lever konspirasjonsteoriene om angrepene videre i beste velgående.

For Asbjørn Dyrendal, professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, er ikke det overraskende.

– Konspirasjonsteorier har ikke noen tilbøyelighet til å dø. De har eventuelt en tilbøyelighet til å gå i dvale når de blir opplevd som irrelevante, forklarer han til ABC Nyheter.

Teoriene om 11. september har ifølge forskeren aldri fått denne hvilepausen. Nye kriser har stadig gjort forestillingene om skjulte makthavere aktuelle igjen.

Les også: – Kan endre hvem som kontrollerer verdenshandelen

Nye beskyldninger mot gamle fiender

Dyrendal beskriver angrepene som en enorm mediehendelse: Bilder, film, mange døde mennesker, og sjokket over at noen som hadde følt seg usårbare, ble rammet.

Samtidig fantes det allerede miljøer med ferdige fiendebilder. Myndighetsfiendtlige grupper rettet mistanken mot staten. Nazister og andre antisemitter skyldte på jødene.

– Folk la skylda på dem de mislikte og mistenkte fra før.

Gjennom krigføringen som fulgte, sluttet flere grupper seg til forestillingene om at det i sannhet var amerikanske myndigheter som sto bak, forklarer han.

Men fortellingene har endret karakter. Dyrendal ser mindre av de detaljerte, tekniske teoriene som preget de første årene som fulgte terrorangrepet.

Da ble det diskutert om tårnene var revet kontrollert, og lansert en rekke alternative forklaringer på kollapsene.

Flybensin smelter ikke stål - men svekker det

Den tekniske granskningen til amerikanske National Institute of Standards and Technology (NIST) konkluderte med at flyenes sammenstøt skadet bærekonstruksjonene og rev løs brannisolasjon. Brannene svekket deretter konstruksjonene slik at kollapsene startet.

Forklaringen forutsetter ikke at stålet smeltet, derimot understreker rapporten at stål mister styrke ved temperaturer langt under smeltepunktet.

Fagfellevurderte analyser fra blant annet universitetene i Edinburgh og Cambridge underbygger sentrale deler av den fysiske forklaringen.

I dag mener Dyrendal at det oftere er selve mistanken som står igjen, slik man også ser rundt drapet på John F. Kennedy.

– Det er først og fremst det å påkalle mistanken mot det som blir oppfatta som den skjulte makta.

Les også: Her flyr den aller første av sitt slag

Mistillit med rot i virkeligheten

Myndighetenes egen opptreden etter angrepene er også en viktig del av bakteppet.

I 2008 konkluderte et tverrpolitisk flertall i Senatets etterretningskomité med at Bush-administrasjonen gjentatte ganger hadde fremstilt etterretningen og trusselen fra Irak misvisende før krigen.

Blant annet manglet påstander om et partnerskap mellom Irak og al-Qaida støtte i etterretningen.

Det bidro til å forsterke motforestillingene mange hadde til de offisielle forklaringene for hvem som stod bak 11. september-angrepene.

Hemmelighold og mislykket krigføring bidrar til mistillit, understreker professoren. Hvor mye dette har påvirket troen på konspirasjonsteoriene, er vanskeligere å fastslå.

– Alle ting som øker mistillitsnivået, er tilbøyelige til å øke troen på, eller mistanken om, at det foregår ting i det skjulte.

Mer åpenhet løser imidlertid ikke nødvendigvis problemet. For den som allerede leter etter en skjult sammenheng, kan flere opplysninger gi nye detaljer å feste mistanken til.

– Du kan alltid dikte noe mellom linjene. Det gir deg bare mer å henge deg opp i.

Nå er det bare én igjen i verden

nyheter

Umulige dobbeltstandarder

Hvordan skiller man berettiget kritikk fra konspirasjonstenkning?

Dyrendal peker på at det krever både kunnskap og etterrettelighet: Hva sier myndighetene faktisk? Hva er de alternative forklaringene, og hvor godt er de underbygd?

– Du må stille de samme kritiske kravene til alternative forklaringer som det du later som om du gjør til myndighetenes.

Feil i en rapport er ikke i seg selv bevis for en sammensvergelse. Dyrendal beskriver en vanlig dobbeltstandard:

– Du krever det umulige av det ene og lar humla suse når det gjelder det andre.

Tro på én konspirasjonsteori henger dessuten sammen med større sannsynlighet for å tro på flere, forklarer han.

En studie fra 2012 illustrerer hvordan generell mistillit kan binde sammen selv motstridende forestillinger. Blant 102 deltakere hang sterkere tro på at Osama bin Laden allerede var død før den amerikanske aksjonen i Pakistan, sammen med sterkere tro på at han fortsatt levde.

Forskerne knyttet sammenhengen til mistanken om at myndighetene skjulte sannheten.

Dyrendal trekker også linjer til enkeltes ideer om koronapandemien: Forestillinger om myndigheter som skjuler informasjon og vil kontrollere befolkningen, ble aktualisert på nytt.

Overbevisningen er ikke urokkelig

– Det er veldig sjelden at direkte konfrontasjon er det som får folk til å skifte oppfatning. Det er ofte en utvikling over tid, hvor folk er nødt til å overbevise seg sjøl, sier Dyrendal.

Fellesskapet rundt teoriene kan også ha betydning. Å endre oppfatning kan innebære å bevege seg bort fra et miljø, eller at miljøet endrer seg sammen.

Interessen kan dessuten brenne ut. Da kan det bli lettere å skifte mening, særlig dersom teorien ikke er tett knyttet til identitet og grunnleggende verdier.

Dyrendal viser til studier av konspirasjonsmiljøer der unge oppdager teoriene om 11. september i 14–16-årsalderen. De har ingen egne minner om angrepene, men blir kjent med dem gjennom det de leser. Slik føres fortellingene videre til nye generasjoner.

– Det er jo tradisjoner. Det blir nesten en slags form for moderne sagn.

Fødselskrisen rammer forsvaret – tester robotmatros

nyheter