Fødselskrisen rammer forsvaret – nå tester Sør-Korea robotmatros

«Ror ti grader babord, styr kurs 110!»

Ordren kommer fra vakthavende offiser på broen. Men matrosen som gjentar den og griper styringen er ikke et menneske.

Den får ikke høy puls – eller puls i det hele tatt – og blir heller ikke sjøsyk. Dette er mannskap 2.0.

Den humanoide roboten PIBOT er Sør-Koreas nye forsøk på å løse et problem som blir stadig vanskeligere å ignorere: Landet går tomt for unge mennesker.

I juli gjennomførte den sørkoreanske marinen sin første test der en humanoid robot erstattet en matros ved roret. I en video publisert av nyhetsbyrået Yonhap sees roboten følge muntlige kommandoer og styre et simulert krigsskip gjennom blant annet trange farvann, dårlig vær og nattlige forhold.

Forsøket er foreløpig begrenset til simulator, men målet er å finne oppgaver roboter kan overta for å redusere belastningen på mannskapene.

Les også: Anklager Kina for å spionere med lasteskip

– Mer og mer eksepsjonelt å ha barn

Bak robotforsøket ligger en urovekkende demografisk utvikling som allerede har begynt å ramme forsvaret.

Sør-Koreas militære styrker har krympet med rundt 20 prosent på seks år, til omkring 450.000 soldater. Samtidig falt antallet 20 år gamle menn – alderen hvor mange gjennomfører verneplikten – med rundt 30 prosent fra 2019 til 2025.

Korea-forsker Vladimir Tikhonov, professor ved Universitetet i Oslo, mener robotmatrosen er et talende bilde på utviklingen.

– Det å ha barn blir mer og mer eksepsjonelt, sier han til ABC Nyheter.

Han mener årsakene først og fremst ligger i hvordan det sørkoreanske arbeids- og samfunnslivet er organisert.

– Den grunnleggende årsaken er sørkoreansk neoliberalisme, sier Tikhonov.

Han peker blant annet på en høy andel midlertidige og utrygge arbeidsforhold.

– De midlertidige har jo ingen økonomisk sikkerhet og kan i mange tilfeller ikke tillate seg å planlegge å ha barn.

Anmeldt etter breiflabb-fangst med undervannsrobot

nyheter

Verdens laveste

Sør-Koreas samlede fruktbarhetstall endte på 0,80 barn per kvinne i 2025. Det var en oppgang fra 0,75 året før, men fortsatt ekstremt langt under nivået på rundt 2,1 som på lang sikt trengs for å opprettholde befolkningen uten innvandring. Antallet fødte barn økte riktignok med 6,7 prosent til drøyt 254.000.

Tikhonov trekker også fram de store økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn. Han mener konsekvensene av å få barn kan være særlig store for kvinner, både gjennom svakere karriereutvikling og økonomisk risiko dersom et forhold tar slutt.

Organisasjonen OECD peker også på at kostnaden ved å bli mor er spesielt høy i Sør-Korea, samtidig som landet har det største lønnsgapet mellom kvinner og menn i OECD. Høye boligpriser, dyre utdanningsløp og et todelt arbeidsmarked gjør det dessuten vanskelig for unge å etablere seg.

Her flyr den aller første av sitt slag

nyheter

Tikhonov er skeptisk til om bedre barnehagetilbud og andre familiepolitiske tiltak alene kan snu utviklingen.

Boligmarkedet er ifølge ham en særlig viktig del av problemet, og viser til at mange etablerer seg sent og at svært høye boligpriser gjør terskelen for familieetablering høy.

En studie OECD viser til, fant at doblingen av sørkoreanske boligpriser mellom 2013 og 2019 reduserte sannsynligheten for å gifte seg med mellom fire og 5,7 prosent.

Les også: Zelenskyj ber Seoul svare på Nord-Korea-trusselen

Alle mann til maskinene

For landets forsvar er utfordringen ekstra vanskelig: De små årskullene som allerede er født, kan ikke raskt erstattes gjennom politiske tiltak.

Dermed blir automatisering stadig mer interessant og aktuelt.

PIBOT ble egentlig utviklet som robotpilot. Humanoiddesignet gjør at roboten kan bruke instrumenter, spaker og brytere bygget for mennesker, uten at hele kjøretøyet eller fartøyet må konstrueres på nytt. 

– Robotisering skal selvfølgelig hjelpe, sier Tikhonov.

Men han tror ikke roboter kan løse Sør-Koreas kommende mangel på arbeidskraft alene. På lengre sikt mener han landet også vil måtte åpne seg langt mer for utenlandsk arbeidskraft.

– Massinnvandring ser ut som den eneste realistiske løsningen, sier UiO-professoren om landets fremtid.

Atomskip-kappløpet

nyheter