108 meter rett opp: Her reiser et av Norges høyeste bygg seg

Omtrent tre meter i døgnet. Slik steg betongkjernen i Oslo sentrum til himmels gjennom sommeren.

På kort tid skjøt den grå betongkjernen opp mellom byens to høyeste hus, og byens innbyggere kunne begynne å venne seg til at byens silhuett er i ferd med å endre karakter.

For første gang på over 30 år bygges det over 100 meter i hovedstaden.

– Vi brukte omkring seks uker på det. Det var omtrent tre meter i døgnet, kanskje litt fortere etter hvert, sier Steinar Fredriksen, prosjektsjef i Aspelin Reitan Eiendom, til ABC Nyheter.

Det som nå reiser seg, er Over Spektrum: et kontorbygg på drøyt 108 meter, utviklet av eiendomsselskapet og Stiftelsen NOVA Spektrum. PwC har leid store deler av bygget og skal etter planen flytte inn i 2029, ifølge prosjektets nettside.

Men den mest synlige vekstspurten er allerede over.

– Den høyden du ser i dag med betongkjernen, er mer eller mindre byggets fulle høyde, sier Fredriksen.

Les også: – Lesing er hardt arbeid

Nå kommer etasjene

Betongtårnet skal romme åtte heiser og et trappeløp. Samtidig stabiliserer kjernen bygget som nå vokser frem rundt den.

Metoden heter glidestøp: En form fylles med betong og løftes kontinuerlig, mens armering og deler som skal støpes inn, monteres underveis. Arbeidet gikk døgnet rundt gjennom en sommer der fotballgale osloboere stort sett var opptatt av å *DUNK DUNK* «ro!» i gatene tårnet løftet seg opp fra.

Til kjernen var det beregnet rundt 2350 kubikkmeter betong, tilsvarende cirka 390 betongbiler, opplyser utbyggeren.

Nå er turen kommet til gulvene – eller dekkene, som de kalles på byggeplassen. Prefabrikkerte elementer heises på plass, én etasje om gangen.

Deretter kommer fasaden. Også den produseres på forhånd, hos en leverandør i Litauen, forteller Fredriksen. Elementene kommer ferdige fra innervegg til yttervegg og heises og skrus på plass.

Gjennom høsten og vinteren vil kontorbyggets endelige form bli tydeligere. Utover våren 2027 skal folk få et godt inntrykk av det ferdige ytre, selv om mye innvendig arbeid vil gjenstå.

Kan ikke komme en uke for tidlig

Bygget strekker seg opp mot himmelen, men en av de største utfordringene ligger på bakkeplan: Det er knapt plass til å ta imot alt som skal opp.

Byggeplassen er omgitt av nabobygg, travle veier og fortau. Entreprenøren HENT må derfor koordinere leveransene tett. Materialene kan ikke bare settes til side til noen får bruk for dem.

– Du kan ikke få en leveranse en uke for tidlig. Da er det ikke noe sted å gjøre av den. Den må komme idet den skal monteres, sier Fredriksen.

Han beskriver fremdriften som i rute.

– Vi skal bygge ekstremt mange kvadratmeter på et lite fotavtrykk.

Les også: – Å bli utsatt for vold på jobb er ikke en del av jobben.

Mer enn kontorer

Utbyggingen omfatter også en ny kongress- og kultursal med plass til rundt 3000 mennesker. Mot Sonja Henies plass planlegges en 800 kvadratmeter stor byhall med servering og aktiviteter, åpen også utenom konserttidene, opplyser Oslo Spektrum.

Fredriksen mener prosjektet fullfører tanker som har fulgt Spektrum lenge. Blant annet skal kunstuttrykket på arenaveggen videreføres rundt anlegget.

Det er en stor arv å bygge videre på: Ifølge LPO Arkitekter består den eksisterende kunstveggen av 400.000 forskjellige teglstein. Av dem er 70.000 håndmalt. Kunstnerne Guttorm Guttormsgaard og Søren Ubisch brukte blant annet trykkfragmenter fra Rolf Nesch til pregingen.

Men Fredriksen trekker særlig frem plasseringen av arbeidsplassene:

– Kanskje den viktigste effekten er at vi putter omkring 1000 arbeidsplasser mer eller mindre rett oppå Norges største kollektivknutepunkt.

Området er også særskilt utpekt i Oslos høyhusstrategi. Ved Oslo S kan høyhus opptil 125 meter vurderes. Kommunen understreker samtidig at mange høyhus ikke er et mål i seg selv: De skal bidra til bedre byutvikling.

25 år med teorier: – Det blir nesten som moderne sagn

nyheter

Hva får naboene igjen?

Ikke alle som bor i nærområdet tar imot det nye høyhuset med åpne armer.

Sosialantropolog og byforsker Bengt Andersen ved OsloMet har undersøkt hvordan beboere i Gamle Oslo opplever endringer i nærmiljøet. Holdningene spriker.

Noen ønsker høyhus og oppussing velkommen. Andre frykter mer skygge, vind og områder dominert av kontorer. De fleste ønsker likevel det samme: renere omgivelser, bedre lys og mindre uro og narkotikaomsetning.

Men ønsket om et hyggeligere nabolag kan gå hånd i hånd med frykten for at det blir for dyrt å bli boende, påpeker Andersen.

– Det er ofte stor avstand mellom de store visjonene og planene som politikere og utbyggere kommer med, og hvordan folk opplever og lever i byen, sier han.

I studiene sine har han møtt beboere som etterlyser sterkere kommunal styring. De mener utbyggerne har fått for stor innflytelse, og at resultatet er trange uterom og dårlige grøntområder.

– Det ble lovet mye, men lite ble levert.

Les også: Fenomenet kan gjøre bruktbolig-prisene høyere

Må ha råd til å bruke byen

Andersen påpeker at et pent og ryddig byrom ikke automatisk blir et sted folk oppholder seg. Det må finnes tilbud de ønsker å bruke – og har råd til.

En haug med kontorer gir heller ikke nødvendigvis mye tilbake til nærmiljøet, mener han. Dersom de ansatte bor andre steder, kan bygget først og fremst bli en adresse folk reiser til og fra. Adgangskontroll og få tilbud for andre kan forsterke avstanden til nabolaget.

Erfaringene fra Fjordbyen illustrerer hvordan samme utbygging kan oppleves forskjellig. Mange setter pris på de nye områdene og bruker Sørenga til bading. Andre synes restaurantene, barene og møteplassene blir for eksklusive.

– Noen kan synes det er bra og fint, og andre kan føle seg mer fremmedgjort, forklarer Andersen.

Lover lys og ly

Fredriksen sier Sonja Henies plass skal bli mer innbydende. Området mellom nybygget og Oslo Plaza som i dag først og fremst brukes av hotellgjester som stiger inn og ut av drosjer, skal utvikles til å bli et bedre byrom.

Deler av bygget vil stikke ut over plassen og gi tak over et uteområde. Mer belysning skal bidra til at området blir attraktivt også på kveldstid.

På spørsmål om hvordan utbyggeren skal sikre at løftene om gode uterom blir innfridd, viser han til samarbeidet med kommunen og kravene som stilles til oppgraderingen.

Han erkjenner samtidig at bruken ikke kan bestemmes på tegnebordet.

– Hvordan folk kommer til å bruke det, gjenstår å se. Vi skal i hvert fall legge til rette for at det blir et attraktivt sted.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.