Skal lade en bil på 12 minutter

Danmarks største ladeoperatør Clever starter et pilotprosjekt med hurtigladere på 1.000 kW (1 MW) rettet mot personbiler.

Pilotprosjektet skal gjennomføres i Stor-København, og får 16 ladeuttak. Ifølge Clever er dette et første steg mot en ladeinfrastruktur for fremtidens elbiler.

Hva betyr 1.000 kW i praksis?

At en lader er dimensjonert for megawatt betyr ikke at en personbil kan ta imot 1.000 kW. Det beskriver først og fremst kapasiteten i anlegget – enten svært høy effekt til én bil i korte perioder, eller mer effekt å fordele når mange lader samtidig.

For personbiler gir dette typisk to fordeler: Noen få modeller kan få høyere toppeffekt, og stasjonen tåler bedre belastning uten at effekten faller like mye i rush.

Samtidig setter bilen grenser. Effekt bestemmes ikke bare av laderen, men også av batterisystemet og kabel/kontakt. I CCS er de kraftigste væskekjølte kablene for lette kjøretøy typisk rundt 600 ampere, og for å nærme seg 600 kW må bilen i tillegg ha høy spenning (omtrent 800–1.000 volt) og håndtere varme.

Derfor snakker mange om megawatt som anleggskapasitet og oppskalérbar infrastruktur, mer enn en garanti for at alle biler får 1.000 kW.

Lover 40 prosent lavere forbruk med ny motor

livsstil

Bilene som er klare

De aller fleste elbiler som selges i Europa i dag ligger langt under dette nivået. Men noen nye modeller – særlig fra Kina – er i ferd med å flytte grensen for hva de kan ta imot opp i 400–500 kW-klassen.

For eksempel oppgis oppgraderte Xpeng G6 å kunne toppe på 451 kW og lade fra 10 til 80 prosent på 12 minutter. Xpeng G9 oppgis å kunne nå 525 kW og også klare 10–80 prosent på 12 minutter. Zeekr 7GT skal kunne kunne lade fra 10 til 80 prosent på ned mot 13 minutter ved bruk av en 480 kW-lader.

Slike tall gjelder toppeffekt under optimale forhold. I praksis påvirkes ladetiden blant annet av batteritemperatur, hvor høy batteriprosent bilen har ved start, og hvor lenge bilen faktisk klarer å holde høy effekt før den trappes ned.

Clevers løsning skal sikre at hver enkelt bil kan få inntil 600 kW - og sikrer at stasjonene får mer total effekt å fordele når mange biler lader samtidig.

Les også: Små elbiler kan snart bli billigere

Porsche skyter fart

Mange av de mest utbredte hurtigladende elbilene i Europa er basert på 800-volts arkitektur, men ligger likevel lavere i topp-effekt enn de nye 450–525 kW-modellene.

Dette skal få slutt på bilkø

livsstil

To konkrete eksempler er Porsche Taycan, der Porsche oppgir opptil 320 kW på 800V-hurtigladere, og Kia EV6, med produsentoppgitt 239 kW og 10–80 prosent på 18 minutter. 

Les også: Ny Tesla klar for Norge i 2027

Flere aktører

Clever er ikke alene om å posisjonere seg for megawatt-lading til personbil. Ionity har for eksempel sagt at de vil rulle ut ladepunkter med opptil 600 kW i sitt nettverk, basert på Alpitronic HYC1000-systemet. 

På sikt planlegger flere aktører megawatt for personbiler. BYD har lansert en plattform de kaller «Super e-Platform» med 1.000 kW-ambisjon i Kina, og har ifølge MotorTrend planer om 200–300 ultraraske ladere i Europa fra 2026. 

Nøkkelen er at bilene må støtte høyere spenning – rundt 1.000 volt – og håndtere svært høy strøm uten at batteriet tar skade eller må strupes på grunn av varme.

Megawatt-lading har hittil først og fremst vært relevant for lastebiler og busser gjennom MCS-standarden (Megawatt Charging System). 

MAN Truck & Bus har demonstrert offentlig lading på over 1.000 kW for elektrisk lastebil, med svært høy strømstyrke.

Norge 2026: Bare 16 nye bensinbiler er registrert

livsstil