Dette skal få slutt på bilkø
Starter bygging av «bilbane» for kollektivtrafikk.
Publisert
Annonse
Det amerikanske teknologiselskapet Glydways har tatt første spadetak for et nytt kollektivtilbud i Atlanta.
Planen er å la autonome elbiler kjøre på en dedikert trasé – adskilt fra vanlig biltrafikk – mellom flyplassens skytteltog og en idrettsarena.
Strekningen er rundt 800 meter, og når anlegget åpner, skal tilbudet være gratis og bestillingsbasert, ifølge selskapets pressemelding. Åpning planlegges i desember 2026.
Les også: Synkehull bli vanligere - kan komme helt plutselig
Større ambisjoner
Pilotprosjektet ser kanskje ikke revolusjonerende ut i seg selv, men Glydways har større ambisjoner for løsningene sine.
Selskapets kommersielle toppsjef Chris Riley sier at målet med pilotprosjektet er å vise om teknologien kan skaleres til større systemer, og benyttes til offentlig kollektivtransport over hele verden.
– Det som starter i Sør-Metro Atlanta er utviklet for verden. Denne piloten viser hvordan en innovativ ny form for kollektivtransport kan gi flere tilgang, forbedre påliteligheten og hjelpe byer med å frakte flere mennesker uten å bygge ut veier eller være avhengig av eldre systemer, uttaler han.
Annonse
Annonse
Konseptet minner om såkalt PRT (personal rapid transit), der små førerløse kjøretøy går på egen infrastruktur. Et eksempel er Heathrow Pod ved London Heathrow, som har vært i drift siden 2011 med 21 førerløse pods på en egen trasé mellom Terminal 5 og parkeringsområde.
Nå testes altså en første variant i offentlig setting i USA. Glydways har også landet kontrakter i Abu Dhabi og Dubai.
Norge i år: Bare 16 bensinbiler er solgt
Slik sikrer de effektivitet
Effekten skal – hvis konseptet fungerer som planlagt – komme av at dette ikke er en vanlig vei, men en lukket og dedikert trasé som kan driftes som et lite, automatisert transportsystem.
Poenget er å kutte friksjon som normalt stjeler kapasitet og tid i trafikken, som kryss, trafikklys, på- og avkjøringer og uforutsigbar bremsing, og heller kjøre jevnere med færre stopp og mer forutsigbar reisetid.
I et slikt kontrollert miljø kan kjøretøyene i teorien kjøre tettere og mer regelmessig enn i blandet trafikk, noe som kan gi høyere gjennomstrømming på samme areal.
Samtidig avhenger hvor «effektivt» dette faktisk blir av hva man sammenligner med: De oppgir fem kjøretøy, rundt 2,5 minutters reisetid og over 400 turer i timen, men uten tall for hvor mange passasjerer hver tur tar, er det vanskelig å si noe sikkert om personkapasiteten.
Pilotprosjektet er først og fremst en siste-kilometer-kobling mellom flytoget og en arena, der gevinsten like gjerne kan være mer stabil reisetid og mindre kø i et knutepunkt – ikke nødvendigvis at løsningen slår vanlig vei i ren kapasitet.