Nyttårsforsetter: Hvorfor liker vi å starte på nytt i januar?

2026 nærmer seg med stormskritt. For mange betyr det en «ny start».

Så fort kalenderen viser nytt år, eksploderer antall besøkende på treningssentrene, folk skal spare mer, spise sunnere, slutte å røyke – eksemplene er mange.

Hvorfor elsker vi tanken på en «ny start» ved nyttår? Og hvilke nyttårsforsett er mest vanlige?

Se oversikten nederst i saken.

Fra religion til selvhjelp

29 prosent av befolkningen satte seg nyttårsforsetter for 2025, skriver Strategi- og analyseforeningen.

Det er færrest av de over 60 år som satt seg nyttårsforsett (tolv prosent), og flest i alderen 15–29 år (48 prosent).

Mye tyder på at nyttårsforsetter er en eldgammel skikk som går tilbake til før Kristus, forteller psykolog Ole Jacob Madsen.

Han er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitet i Oslo og forsker på psykologiens rolle i samfunnet.

– Da var nyttårsforsetter i større grad religiøse. Det handlet for eksempel gjerne om å sørge for at man leverte tilbake gjenstander man hadde lånt, eller å gjøre noen gode gjerninger – i håp om at gudene skulle bifalle det, forteller Madsen.

I dag er nyttårsforsetter og tanken om en ny start i større grad knyttet til opp mot selvhjelpskultur og selvoptimalisering, mener psykologen.

– Man ønsker gjerne å bli kvitt noen uvaner, eller tilegne seg noen vaner.

Les også: Husk dette før nyttår – kan tape tusenlapper

Hvorfor venter vi til nyttår?

80 prosent av deltakerne i en undersøkelse for Forbes svarte at de var selvsikre på at de ville nå nyttårsforsettene sine. Men bare rundt seks prosent har nyttårsforsett som varer i lenger enn ett år. 

Madsen tror at mange har en tanke om at alt skal bli annerledes så fort kalenderen viser nytt år, men at mange opplever at det nye året ikke er så annerledes fra det forrige – og at man fort havner tilbake i gamle uvaner. 

Du kan alltid bli kvitt uvaner eller tilegne deg gode vaner. At mange likevel venter med dette til årsskiftet kan nok forklares både kulturelt og psykologisk, mener Madsen.

– Vi har valgt å organisere året i 365 dager, og da markerer nytt år en ny start. Det kommer etter en høytid hvor mange kanskje har skeiet ut med mat og alkohol. Så da er det kanskje nærliggende å tenke at når hverdagen kommer igjen, skal man begynne å skjerpe seg, forklarer professoren.

I tillegg blir vi påvirket av menneskene rundt oss, mener han. 

Det lages stadig saker som denne om nyttårsforsetter, vi påvirkes av venner og familie, og sosiale medier er full av selvhjelpstrender, forklarer Madsen. 

I tillegg lever vi i en tid der vi blir utsatt for mange valg og fristelser hele tiden. Det er spesielt i et historisk perspektiv, mener han.

– Du har for eksempel mer fritid nå enn tidligere, som gir flere muligheter til å feile. Da er det nok nærliggende at man oppsøker eksperter som kommer med råd og prinsipper for hvordan en bør leve livet sitt.

Dessuten er det vanskelig å endre vaner, så å vente til årsskiftet med å gjøre endringene funker kanskje som en unnskyldning, mener professoren.

Vaneeksperten forklarer: Slik lykkes du med å endre vaner

livsstil

– Alle har et slags universelt ønske om å forbedre seg eller gjøre endringer for å nå målene sine og bli et bedre menneske.

– Sånn sett kan man si at det er noe positivt med nyttårsforsetter. Problemet er at man ofte blir for hard mot seg selv. Man blir kanskje aldri fornøyd, sier Madsen.

Planer om å spare penger på nyåret? Sjekk ut denne saken: Slik får du billigere strømregning

Dette er de mest vanlige nyttårsforsettene:

Ifølge Strategi- og analyseforeningen var de mest populære områdene for nyttårsforsetter i 2025:

• Trening og fysisk helse (64 prosent)
• Kosthold og ernæring (49 prosent)
• Mental helse og velvære (43 prosent)

Planer om å spise sunnere på nyåret? Sjekk ut denne saken: Eksplosjon i proteinsalget – men eksperten vil heller at du får i deg dette

Tolv prosent av befolkningen planla en hvit januar i 2025, altså å ikke drikke alkohol gjennom hele januar. De fleste av disse var i alderen 30 – 39 år.

I tillegg svarte nesten tre av fire foreldre i en amerikansk undersøkelse fra 2023 at de pleier å sette seg personlige mål, en fjerdedel av dem i form av nyttårsforsetter.

Over halvparten av foreldrene ønsket å bruke mindre tid på telefonene sine og ønsket å komme i form for barnas skyld.

Nesten halvparten hadde mål om å lage sunnere måltider og snacks til barna, og rett under 40 prosent hadde mål om å trene med barna.