Så mye koster dusjen din – og slik sparer du strøm

I oktober trådde alle bestillinger av Norgespris i kraft, men strømregningen kan fremdels bli dyr.

Så hvor kan en kutte mest? 

Er det mye penger å spare på å skru av lys i rom du ikke bruker, eller dra ut kontakter som ikke er i bruk? Hva koster egentlig en dusj? Og hva bør du tenke på når du velger strømselskap?

ABC Nyheter har fått energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, og seniorrådgiver i Enova, Tor Brekke, sine beste strømsparetips.

Dette bruker mest strøm

Energiekspertene er ikke i tvil: Oppvarming er den største strømslukeren i norske hjem. 

– I snitt regner man med at rundt 50-60 prosent av strømforbruket i løpet av et år går med her. Cirka 20-30 prosent går til varmtvann, altså oppvask, vaskemaskin, badekar og dusj. De resterende prosentene går til alt det andre, som diverse elektriske apparater, forteller Öberg til ABC Nyheter. 

En panelovn som står på hele døgnet kan koste rundt 30–40 kroner, avhengig av strømpris. En 15 minutters dusj med elektrisk oppvarmet vann kan koste fem til ti kroner, forklarer Brekke til ABC Nyheter.

– Det er altså mye å spare på å bruke mindre strøm til oppvarming, både ved å senke temperaturen og ved å investere i energieffektive løsninger som varmepumper og bedre isolasjon, sier han.

Oppvarming av varmtvann, temperatur og lading av elbil er de største lastene. 

– Det er disse man får mest igjen for å kutte og styre. Så de beste rådene er altså å redusere innetemperaturen om du kan, ta kortere dusjer og å lade elbilen smart, sier Öberg.

Les også: Nå kan du nektes å fly i fire år – og få bot på flere hundre tusen kroner

Dette bruker lite strøm

Småelektriske apparater som mobil- og PC-ladere, kaffetraktere og lamper, bruker lite strøm, ifølge Brekke.

– Samtidig får vi stadig flere elektriske hjelpemidler hjemme, så det er viktig å sjekke energimerket på produktet, og å velge energieffektive produkter når du kjøper ny vaskemaskin eller andre apparater, sier han.

Alle monner drar, så alt du kan spare på uten at det går sterkt utover komforten, er det lurt å ta utnytte av. Samtidig vil du ikke spare like mye på å slå av lys i rom du ikke oppholder deg i, som å installere sparedusj og dusje kortere og kaldere, påpeker Öberg.

– Elektriske apparater er i dag veldig energieffektive, så det er ikke like mye å spare på å bytte ut oppvaskmaskin, kjøleskap og vaskemaskin som å senke temperaturen et hakk eller to, sier hun.

Slik regner du ut hvor mye strøm et produkt bruker

Dersom du ønsker å regne ut nøyaktig forbruk på et produkt hjemme, ganger du effekten med antall timer bruk. Deretter ganger du dette videre til du får måneds, eller årsforbruk. Til slutt ganger du dette tallet med strømprisen, forklarer Öberg.

Hun viser til følgende eksempel:

En TV som har en effekt på 100 W og står på i 4 timer: Forbruk = 100 W × 4 timer (h) = 400 W/h deler på 1000 for å regne dette om til kWh = 0,4 kWh.

Med en strømpris på 1,15 kr/kWh utgjør dette 46 øre for å se på TV i 4 timer.

Når på dagen er strømmen billigst?

Kraftsystemet vårt vil i økende grad basere seg på uregulerbar kraft som sol og vind, så det er ikke alltid like enkelt å gi helt klare råd om når strømmen er billigst, forklarer Öberg. 

I tillegg vil vi påvirkes av vær, sesong, etterspørsel, eksport og import. Det er også store geografiske forskjeller. 

Likevel vet man at strømmen ofte er dyrere når mange bruker mye samtidig, typisk på morgenen og ettermiddagen. Det opplyser begge rådgiverne. 

Ved å flytte strømbruk til natt eller dagtid, kan man dermed spare penger og bidra til å avlaste strømnettet.

– Når solproduksjonen er høy og det blåser mye, ser vi nå også en del negative strømpriser, forteller Öberg.

Hvor mye du kan spare, varierer med strømavtalen og markedet.

Husk uansett å tenke brannsikkerhet, særlig når strømbruk styres til natta, oppfordrer Brekke.

Les også: Ryanair med ny reiseregel: Gjør du ikke dette, får du ikke fly

Markedspris eller fastpris: Hvilket strømselskap bør du velge?

Det kan være store forskjeller mellom strømselskapene, bekrefter Brekke.

Når du velger strømavtale, anbefaler han å se etter følgende:

• Om avtalen følger markedspris eller har fastpris.
• Om det er gebyrer eller bindingstid.
• Om du får informasjon om når strømmen er billigst.

Det er helt umulig å gi et fasitsvar på hvilken strømavtale som er best og billigst hele året. Det du bør tenke på er hva du har behov for, anbefaler Öberg.

– Prisforskjellene kan være store fra strømselskap til strømselskap, men også mellom ulike strømavtaler i samme selskap. Her er det lurt å følge med, og ta en gjennomgang av egen strømavtale et par ganger i året, sier hun.

Har du stort hus og forbruk, flere elbiler, smarte strømstyringssytemer, solceller på taket og lignende, vil du kunne dra nytte av strømavtaler med ekstra tjenester,  selv om appen og avtalen kanskje koster deg noen kroner ekstra, forklarer rådgiveren. 

Dette kan for eksempel være funksjoner med mulighet for smart elbillading, «grid-awards» og solkontoløsninger.

Har du derimot lavt strømforbruk uten noen spesielle ekstrabehov, kan du klare deg fint med en enkel og billig strømavtale med lavt påslag og uten månedsgebyr.

Les også: Analytiker: Slik blir strømprisen i vinter

Andre sparetips: Hvordan få billig strøm?

Ekspertene kommer med en rekke tips. Dette er deres beste råd til hvordan du kan kutte strømregningen:

• Reduser innetemperatur: Man kan redusere energibruken til romoppvarming med omtrent fem prosent for hver grad innetemperaturen senkes. Hold innetemperaturen på 19-22 grader.
• Kortere dusjer/ikke sløs med varmtvannet: Det kan spare deg for mange kroner.
• Bruk tidsstyring: På oppvarming og varmtvann.
• Sørg for at du har en god strømavtale for ditt behov, billigst på sikt har vært spotpris: Vær obs på månedsavgift og påslag, fakturagebyr og kortsiktige «gratis» avtaler som endrer vilkår.
• Flytte forbruket/ikke bruk for mye strøm samtidig for å senke nettleien: Bruk strøm når strømprisen er lavest, eller installer smarte systemer som for eksempel kjøper strøm og lader elbilen når det er billigst og best kapasitet i nettet. Effekt koster.
• Pass på at oppvarmingskildene dine har termostat.
• Luft kort og effektivt: Ikke la vinduet stå på gløtt når det er kaldt ute. Da slipper du ut mye varme av boligen. I tillegg kjøler du ned gulv, tak og vegger.
• Slå av lys og varme i rom som ikke brukes: Alt trenger ikke ha 22-23 grader.
• Andre småtips: Vurder ved, ikke gå barbeint i shorts, slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk, benytt deg av tetningslister, sparedusj, LED, fulle maskiner og senk temperatur når du er borte.
• Store grep som sparer strøm er å: Etterisolere, bytte vinduer og dører, sette inn varmepumpe, ha et smart strømstyringssystem med smart varmtvannstank.