Ny Alzheimers-sprøyte godkjent i USA – forsker tror Norge sier nei

En ny sprøytevariant kan gjøre alzheimerlegemiddelet Leqembi enklere og mindre ressurskrevende å gi.

Likevel tror demensforsker Geir Selbæk at det er lite sannsynlig at behandlingen blir innført i Norge.

Det amerikanske legemiddel- og næringsmiddeltilsynet (FDA) har nylig godkjent at legemiddelet skal kunne tas med sprøyte hjemme helt fra behandlingsstart. 

Legemiddelet ble først godkjent for bruk i USA i 2023. Opprinnelig ble det kun gitt intravenøst på sykehus, før det ble utviklet en sprøyte pasientene kunne sette selv til vedlikeholdsbehandling.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Det nye er at sprøyten nå kan brukes gjennom hele behandlingsforløpet, helt fra behandlingsstart.

Godkjent, ikke brukt

Leqembi ble godkjent i EU, og dermed også i Norge, i april 2025.

Godkjenningen betyr at legemiddelet kan selges i Norge. Den betyr imidlertid ikke at norske sykehus automatisk vil tilby behandlingen.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har vurdert nytten, kostnadene og risikoen ved Leqembi.

Vurderingen er sendt til Nye metoder, som skal avgjøre om behandlingen skal tas i bruk i norske sykehus.

– Leqembi er foreløpig ikke tatt i bruk i norske sykehus. Det forventes en beslutning til høsten, opplyser overlege Ingrid Aas i DMP til ABC Nyheter.

Kreftforsker advarer mot farlig vane – dette gjør han selv

livsstil

Nye metoder sier imidlertid at saken foreløpig ikke er satt opp til behandling.

– Det er foreløpig ikke avklart når saken kommer til behandling i Beslutningsforum. Vi kan derfor ikke si noe om tidspunkt for en endelig beslutning eller forskuttere hva beslutningen vil bli, skriver Nye metoder i en e-post.

Selbæk tror det mest sannsynlige utfallet er at Leqembi ikke blir innført.

Selv om sprøyten kan redusere ressursbruken, mener han at det avgjørende fortsatt er hvor mye medisinen faktisk hjelper pasientene.

– Fremdeles er det nok den sparsomme effekten som er viktigst for innføring, sier han.

Les også: Eldrebølgen krever mer enn flere sykehjemsplasser

Bremser sykdommen

Leqembi inneholder virkestoffet lecanemab og er beregnet på pasienter i en tidlig fase av Alzheimers sykdom.

Legemiddelet er et laboratorielaget antistoff som binder seg til beta-amyloid og bidrar til å fjerne stoffet fra hjernen. Opphopning av beta-amyloid antas å spille en sentral rolle i utviklingen av Alzheimers sykdom.

– Leqembi er svært effektivt i å fjerne beta-amyloid fra hjernen, men så langt har effekten på symptomer og funksjon vært relativt liten, sier Selbæk.

I en studie publisert i New England Journal of Medicine hadde gruppen som fikk Leqembi hatt 27 prosent mindre forverring etter 18 måneder. 

Studien målte hukommelse, funksjon og evnen til å klare seg i hverdagen, sammenlignet med placebogruppen.

Les også: Nesten like dødelig som kreft: – Vet alt for lite

Det vil ikke si at de som fikk Leqembi ble 27 prosent friskere, men at behandlingen er med på å bremse sykdommen. 

Begge gruppene ble dårligere, men forverringen var noe mindre blant pasientene som fikk medisinen.

DMP understreker at det er usikkert hvor stor betydning forskjellen har i praksis. Det er blant annet ikke dokumentert at behandlingen gir pasientene bedre livskvalitet eller gjør at de kan klare seg selv og bo hjemme lenger.

Behandlingen kan samtidig gi alvorlige bivirkninger.

– Den alvorligste bivirkningen er hevelse eller mikroblødninger i hjernen. I sjeldne tilfeller har det også vært større blødninger med dødelig utgang, sier Selbæk.

Risikoen gjør at pasientene må undersøkes grundig før behandlingen begynner og følges tett med blant annet regelmessige MR-undersøkelser.

Kan koste 2,8 milliarder

DMP anslår at rundt 78.000 personer oppfyller de medisinske kravene for behandlingen i Norge.

Direktoratet mener likevel at rundt 4000 pasienter er et mer realistisk anslag på hvor mange som kan få behandlingen i en innledende fase.

Kostnadene for norske sykehus er beregnet til 2,8 milliarder kroner i året dersom behandlingen innføres for den aktuelle pasientgruppen.

Varsler ny handlingsplan mot voldtekt: – Vi har ikke lyktes

livsstil

Beløpet omfatter blant annet selve legemiddelbehandlingen, omfattende utredning og tett oppfølging av pasientene.

Før oppstart må det både bekreftes at pasienten har Alzheimers sykdom, og undersøkes om vedkommende har forhøyet risiko for alvorlige bivirkninger.

Dette krever blant annet gentesting, MR-undersøkelser og ryggmargsprøve.

Selv om den nye sprøytevarianten kan fjerne behovet for hyppige intravenøse infusjoner av legemiddelet på sykehus, fjerner den nødvendigvis ikke behovet for utredning, MR-kontroller og oppfølging.

DMP mener likevel at enklere måter å gi og diagnostisere behandlingen på kan påvirke fremtidige vurderinger.

– Enklere administrasjon av legemiddelet, i tillegg til enklere diagnostisering, som blodprøver, kan påvirke ressursbruken og dermed også kost–nytte-vurderingene, sier Aas.

Selbæk mener sprøyten kan gjøre behandlingen lettere og mindre kostnadskrevende å gjennomføre.

Likevel tror han ikke at det alene er nok til å åpne døren i Norge.

– Hvis Leqembi blir innført i Norge, er det sannsynlig at sprøytevarianten også vil bli innført. Men slik det ser ut nå, er det lite sannsynlig at Leqembi blir godkjent, sier han.

Les også: – Du kan kjenne hjernen skvalpe på innsiden av skallen

Behandlingen kan bli viktig

Til tross for den begrensede effekten mener Selbæk at medisiner som fjerner beta-amyloid representerer et betydelig fremskritt i alzheimerforskningen.

Det trengs imidlertid mer kunnskap om langtidseffekten og om behandlingen kan ha større nytte dersom den begynner tidligere i sykdomsforløpet.

– De nye medisinene som fjerner beta-amyloid fra hjernen, er et stort fremskritt og vil etter hvert innebære et reelt skifte, sier Selbæk.

– Til slutt er det sannsynlig at behandlingen må kombineres med andre midler som påvirker sykdomsprosessen før vi vil kunne se en stor effekt på Alzheimers sykdom, avslutter han.