Nye Norge

Varsler ny handlingsplan mot voldtekt: – Vi har ikke lyktes

Dixi Ressurssenter etterlyser særlig ett tiltak i utarbeidelsen som settes i gang etter sommeren.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) er svært bekymret for det som beskrives som et økende samfunnsproblem.
Publisert Sist oppdatert

– Vi har ikke lykkes med å forebygge og bekjempe voldtekt i Norge. Bak tallene ligger hendelser som rammer enkeltmennesker hardt. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem vi må bekjempe med flere og bedre tiltak, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

En omfangsstudie fra 2023 viser at vold og seksuelle overgrep er et omfattende samfunnsproblem. 

«Én dør inn»

I et representantforslag om en tiltakspakke mot voldtekt foreslås det å innføre «én dør inn» for voldtektsutsatte.

Tanken er at alle overgrepsmottak skal få en egen støttekoordinator som hjelper utsatte med å navigere i hjelpeapparatet og sikrer at de får informasjon om rettigheter og nødvendig oppfølging.

Daglig leder i Dixi Ressurssenter, Rannveig Kvifte Andresen, trekker frem dette forslaget som særlig viktig å vektlegge i utarbeidelsen av den nye handlingsplanen.

– Alt for mange synes det er vanskelig å navigere til riktig hjelp. En støttekoordinator kan bistå utsatte i å finne frem til tjenestene de har rett til og behov for – også i vurderingen av anmeldelse, sier hun til ABC Nyheter.

Les også: – Vi må tenke annerledes om lutealfasen

Daglig leder i Dixi Ressurssenter, Rannveig Kvifte Andresen.

Les også: Slår alarm om hjemmetjenesten i ny rapport

Det var i 2022 at Voldtektsutvalget ble opprettet for å utrede problemstillinger knyttet til forebygging av voldtekt, støttetjenester for voldtektsutsatte og straffeforfølgning av voldtektssaker.

I 2024 la utvalget frem NOU 224:4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem».

Konklusjonen i rapporten var knusende: 

«Til tross for at voldtekt og andre former for seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk, har myndighetene ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.»

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets pressemelding rapporterer én av fem norske kvinner å ha blitt voldtatt minst én gang i løpet av livet, og halvparten av alle voldtekter skjer mot unge jenter under 18 år.

– Bak tallene ligger hendelser som rammer enkeltmennesker hardt. Det går utover livskvaliteten, helsen, og kan gjøre det vanskeligere å stole på andre, og seg selv, sier Aas-Hansen.

Andresen i Dixi mener forebyggingen bør starte allerede i barnehagen.

– For å lykkes i forebygging, må man starte tidlig nok – og jobbe systematisk og helhetlig. Fra helsestasjon og barnehage og gjennom hele skolegangen. Opplysningsarbeid og forebygging må nå hele befolkninga.

Voldtektsutvalgets rapport om voldtekt i Norge fant at voldtekt er et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem som ikke i tilstrekkelig grad prioriteres av myndighetene


Les også: Professor med psykisk helse-bønn til politikerne

Punktere voldtektsmyter

Som et annet essensielt tiltak i forebyggingen av voldtekter, trekker Andresen frem normaliserte holdninger i samfunnet.

Hun trekker frem klassiske eksempler:

«Hun la opp til det selv» og «Hva trodde hun skulle skje på soverommet, egentlig?»

– Voldtektsmyter handler om uvitenhet og påføring av skyld og skam – de må knuses, sier Andresen.

– Overhodet ikke tilstrekkelig

I pressemeldingen fremkommer en økende bekymring for utviklingen i ungdomsmiljøer. Flere rapporter peker på en økning i seksuell vold blant barn og unge.

Blant annet viser Nova-rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra 2023 at 16 prosent av jenter mellom 16 og 19 år sier de har vært utsatt for voldtekt

– Er dagens seksual- og samtykkeundervisning i norsk skole tilstrekkelig?

– Nei, overhodet ikke, sier Andresen og utdyper:

– Det varierer stort hvor mye og hvordan undervisning gis. Samtykkekompetanse er noe som må læres; på arenaer som er trygge for barn og unge, og hvor de får mulighet til å drøfte og reflektere med trygge voksne, sier Andresen.

Store mørketall

Andresen opplyser om at det i gjennomsnitt er 500 personer som kontakter Dixi årlig – i overkant av 400 er utsatt, de øvrige er pårørende. I 2025 var fordelingen 90 prosent kvinner, 9,4 prosent menn og 0,5 prosent transkjønnet.

Over en fjerdedel av disse rapporterer mer enn ett overgrep. Flere overgrep begått over tid av samme gjerningsperson regnes som ett overgrep.

Fra det siste overgrepet til den utsatte tar kontakt med Dixi, går det i gjennomsnitt litt over fem år.

– Vi vet at det tar lang tid før man forteller om en voldtekt og/eller søker hjelp. Mange prøver å fortrenge det de har opplevd, og mange bagatelliserer for seg selv. Ikke minst føler mange seg alene, og kjenner på skyld og skam, sier Andresen.

Arbeidet med handlingsplanen skal ha bred involvering på tvers av sektorer. Ap-regjeringen vil legge særlig vekt på samarbeid med sivilsamfunnet, fagmiljøer og andre relevante aktører, understreker Regjeringen.

Handlingsplanen skal legges frem sommeren 2027.