NAV har fjernet etterlattepensjonen

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Det er lett å drømme om en pensjonisttilværelse sammen for alltid. Nærmest garantert vil den ene dø først. Stillheten som følger kan nesten være fysisk; lydene i huset endrer seg og stolen på den andre siden blir stående tom. Lukten av klærne og en melodi på radioen kan rive opp savnet igjen. Samtidig blir det en helt ny virkelighet å forholde seg til: Du må ordne med papirer, snakke med banken og rydde opp i eiendeler. På toppen av sorgen må du sette deg inn i hva som skjer med din pensjon når du blir alene.

Din partners pensjon kan være arven du ikke visste om, eller arven du ikke får. Hvilken pensjonstype du og din partner har, avgjør din og dine etterkommeres økonomiske lykke. Hovedregelen er at innskuddspensjon arves, mens ytelsespensjon går tilbake til pensjonskollektivet.

– Det er mange i privat sektor som har begrenset med tjenestepensjon. Og hvis man regner med et langt liv i partnerskap og den ene dør, er det langt fra sikkert at den gjenlevende arver en bærekraftig økonomi. Det gjelder spesielt kvinner, sier daglig leder Asbjørn Erdal i Duvi Pensjon og fortsetter:

– En ting er sikkert, og det er at vi skal alle dø, og at det ikke er lommer i likskjorten. Det fine med innskuddspensjon er at når du dør og det er penger igjen på pensjonskontoen, går disse pengene til de etterlatte.

Pensjonsekspert Cecilie Tvetenstrand i Storebrand tegner et litt mer positivt bilde:

– Mye av den private pensjonen kan og vil faktisk gå i arv. Ettersom innskuddspensjon nå utgjør hoveddelen av pensjonssparingen i privat sektor, vil også arveverdiene knyttet til pensjon øke betydelig i årene fremover, sier hun og legger til:

– Ved innskuddspensjon står pengene på en pensjonskonto i den enkeltes navn, og verdiene tilfaller de etterlatte ved dødsfall. Det kan bli snakk om store summer, og for noen kan det dreie seg om flere millioner kroner.

Les også: Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million på sparekonto.

Vesentlige endringer hos NAV

– Når det gjelder rettigheter til gjenlevende fra NAV, ble det med virkning fra i fjor innført vesentlige endringer, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i Formue.

Gjenlevendepensjonen ble erstattet med en såkalt omstillingsstønad, en økonomisk stønad du under visse vilkår kan få i en begrenset periode. Hovedregelen er at du etter seks måneder skal være i jobb eller yrkesrettet aktivitet, og tanken er at du kan forsørge deg selv. Men tjener du over 715.880 kroner i året, kan du som hovedregel ikke få omstillingsstønad.

– Hvem kan få omstillingsstønad?

– Det avhenger av om dere var gift, samboere, separert eller skilt da dødsfallet skjedde. Også separerte og skilte kan på visse vilkår være berettiget, forklarer Plahte.

Forskjell på offentlig og privat sektor

I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordninger. Hovedregelen er at den gjenlevende ektefellen vil ha rett til ektefellepensjon. En forutsetning er riktignok at det har vært et bryllup. Etter samboerskap, har gjenlevende ikke rett til etterlattepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. Har det vært ekteskap som endte i skilsmisse, kan den gjenlevende ha rett til ektefellepensjon dersom paret var gift i minst ti år, og den gjenlevende eksen var minst 45 år ved skilsmissen.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Brennverdi: Treslaget som slår knock-out på resten

livsstil

I privat sektor sparer mange arbeidsgivere til pensjon for de ansatte gjennom en innskuddspensjonsordning. Da vil gjenlevende barn og/eller livspartner arve den eventuelle restkapitalen som da blir utbetalt som etterlattepensjon. Det finnes også andre måter å spare til alderdommen på. Ved død vil normalt verdiene tilfalle de etterlatte, enten pengene står i banken, er investert i fond eller i en ordning for pensjonssparing, som for eksempel Individuell pensjonsspareavtale (IPS).

– De ulike spareformene har ulike regler med hensyn til hvordan pengene blir utbetalt, og hvilke arvinger som står først i køen. Hvis du for eksempel har spart i IPS, er utgangspunktet at restkapitalen blir utbetalt som en barnepensjon til eventuelle barn under 21 år.

Les også: Tøffere jobbmarked: – Personlige egenskaper avgjør.

– Hvis det ikke er noen barn involvert?

– Hvis du ikke har barn, eller hvis kapitalen er større enn årlig barnepensjon, for tiden 130.160 kroner, vil det bli betalt ut til ektefelle, samboer eller registrert partner som pensjon eller til boet. Men det er viktig å være klar over at det også finnes spareordninger der det ikke er noen arv til etterlatte. Et godt råd er å be leverandørene av spareordningene om informasjon om arvereglene, og hvordan midlene kommer til utbetaling; som en løpende etterlattepensjon eller som en engangssum, sier Plahte.

Hadde vi visst dette hadde vi ikke kjøpt elbilen

livsstil

– Hvis du ikke har barn eller en gjenlevende ektefelle eller partner, går pengene til dødsboet, og da som en engangsutbetaling, presiserer Erdal.

Les også: Det strømleverandørene ikke vil at du skal vite om påslag.

AFP kan ikke arves

Når det gjelder privat tjenestepensjon og du dør før pensjonsutbetalingen har startet, kan verdien av pensjonskontoen gå til ektefelle, samboer, barn eller arvinger. Hvis du dør etter at utbetalingen har startet, avhenger det av avtalen. Noen ordninger har garantert utbetalingstid, som for eksempel ti år. I så fall får arvingene resten. Uten en slik garanti, stoppes utbetalingen når du dør.

I tillegg til at ytelsespensjon ikke kan arves, kan heller ikke AFP, avtalefestet pensjon, arves – hverken i privat eller offentlig sektor.

– For de som har fripoliser, gjelder de samme prinsippene som for ytelsespensjon. Midlene kan ikke arves, men ordningen kan inneholde rettigheter til ektefelle- og barnepensjon dersom dette var en del av den opprinnelige tjenestepensjonen. Det kan derfor være lurt å sjekke hvilke etterlatteytelser som faktisk følger med den enkelte fripolise, sier Storebrands pensjonsekspert Cecilie Tvetenstrand, og kommer med et tips på tampen:

– Jeg anbefaler alle å skaffe seg oversikt over hva de selv og partneren faktisk har av pensjon og forsikringer. Mange oppdager først etter et dødsfall at de ikke visste hvor mye de egentlig hadde spart, eller hvem som står som mottaker. Det handler om å forstå hva man har, og hva de som blir igjen faktisk får. Når det først skjer noe, er det for sent å endre.