Ikke bjørk: Dette er treslaget som varmer mest

ABC Nyheter spurte seniorrådgiver Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) hvilke tresorter som gir best brennverdi og hvilke man burde gå for om man vil sikre seg billig ved, som gir mest mulig varme. 

Gjølsjø har jobbet med ved, flis og brennverdi i en årrekke, og han forklarer hva som lønner seg – både for lommeboka og for varmen i stua.

Bjørk har ikke høyest brennverdi

Bjørk er ikke treslaget med best brennverdi. Ifølge seniorrådgiver Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ligger bøk øverst, fulgt av eik, ask og alm. 

– Bor du på Sørlandet og har tilgang på varmekjære treslag som eik, ask, alm og bøk for eksempel så er det slag som har 10–20 prosent høyere energiinnhold per kubikkmeter enn bjørk. De er ofte billigere også. 

Seniorrådgiveren mener derfor å det er veldig fine treslag å bruke til varme, og forteller at bjørk kommer først på femteplass – mens for eksempel furu og gran gir betydelig mindre energi per kubikkmeter. 

– Per kilo er brennverdien omtrent den samme for de ulike treslagene. Forskjellene i varme skyldes i praksis tetthet – altså hvor mange kilo ved du får per kubikkmeter, forklarer Gjølsjø.

Noen treslag har flere kilo trevirke per kubikkmeter enn andre. 

– Bøk er for eksempel et veldig tungt treslag. Den er 15 prosent tyngre enn bjørk, og har omtrent 15 prosent høyere energiinnhold enn bjørk. 

Topp 5 treslag med høyest brennverdi per volum:

1. Bøk – høyest 
2. Eik 
3. Ask 
4. Alm 
5. Bjørk 
6. Furu – cirka 10–12 prosent lavere enn bjørk 
7. Gran – cirka 20 prosent lavere enn bjørk

(Rangeringen er per kubikkmeter/volum)

Les også: Varmepumpe eller ved – riktig valg mer enn halverer utgiftene til oppvarming.

Hvorfor blir bjørk likevel mest brukt?

Selv om bjørk ikke er det mest energirike treslaget, er det likevel det vanligste i norske vedstabler.

– Bjørk er det vanligste lauvtreslaget i Norge, rundt 17 prosent av trærne. Den tørker greit, brenner med rolig flamme og spruter ikke som gran eller furu. Den ser pen ut og har vært mye brukt fordi den ikke hadde andre bruksområder, til forskjell fra for eksempel gran og furu.

Bjørk tørker i tillegg raskt, krever mindre tilsyn ved lagring, og brenner rolig uten gnistsprut. Den er også lett tilgjengelig over hele landet – og neverlaget har nesten dobbelt så høy brennverdi per kilo som selve veden.

Brennverdi, energi og varme – hva er forskjellen?

Selv om begrepene brukes om hverandre, er det viktig å skille dem:

• Brennverdi er energiinnholdet i veden – det vil si hvor mye energi trevirket inneholder når det brennes.

• Energi måles i kilowattimer (kWh) og brukes til å angi brennverdien i tall. Energiinnhold forklarer hvor mange kilowattimer det er i sekken med ved. 

• Effekt (kW) viser hvor raskt energien frigjøres – altså hvor raskt veden avgir varme mens du fyrer. Med andre ord hvor fort du får varmen ut av treslaget. 

– En 40-liters sekk har rundt 50 kilowattimer (kWh) energi. Brenner du den på én time, gir det 50 kilowatt effekt (kW). På to timer er det halvparten, forklarer Gjølsjø.

Per kilo er brennverdien omtrent den samme mellom treslag, men tette treslag (som bøk og eik) gir flere kilo per kubikkmeter, og dermed mer energi for volumet du kjøper.

Les også: Har du skaffet deg Norgespris? Tipsene som gir billigere strømregning med fastprisordningen. 

Effekten avgjør hvor raskt det blir varmt

Selv om brennverdien viser hvor mye energi som finnes i veden, avgjør effekten hvor raskt du faktisk får varmen ut i rommet. 

Ifølge Gjølsjø handler det mest om lufttilførsel, kubbestørrelse og ovnstype.

– Effekten er hvor fort du får varmen ut av veden. Dette avgjøres av hvor mye luft som er tilgjengelig i trevirket. Så jo mer finkløyvd veden er, jo raskere brenner den, og jo mer effekt blir det, forklarer Gjølsjø.

Dette spiller inn på effekten du får fra veden:

• Lufttilførsel: Åpner du trekken, får veden mer oksygen, brenner raskere  og høyere effekt. Skrur du igjen trekken, brenner veden roligere og varer lenger.
• Kubbestørrelse: Finkløvd ved har større overflate og antennes lettere, mens store kubber brenner saktere og gir lengre varme.
• Mengde og tempo: En 40-liters sekk ved inneholder rundt 50 kWh energi. Brenner du den på én time, gir det 50 kW effekt; på to timer 25 kW.
• Ovnstype: Nye rentbrennende ovner (fra 1998) utnytter energien godt både ved hard og rolig fyring, mens eldre ovner krever høy trekk for å brenne effektivt.

Kort fortalt vil mer luft og små kubber gir raskere varme – mens store kubber og lav trekk gir jevnere, lengre varme.

Les også: Det strømleverandørene ikke vil at du skal vite om påslag.

Gjølsjøs råd når du velger ved

Selv fyrer Gjølsjø hovedsakelig med andre treslag hjemme – men han har også bjørk, og den ligger mest synlig når han får besøk.

– Jeg fyrer selv mye med osp og gran. Det er billig, og det brenner det òg. Men jeg må legge på ved oftere med dem enn når jeg fyrer med bjørk.

Han legger til at han har bjørk øverst i vedstabelen, mest fordi den ser finest ut. 

Gjølsjø kommer med noen siste tips når du velger ved: 

• Velg tette treslag som bøk, eik, ask og alm hvis du får tak i dem – de gir mest energi per volum.

• Bjørk er fortsatt et trygt og godt valg – lett å fyre med, trygg i peis, tørker raskt.

• Fuktighet betyr mest for varmeutbyttet. Veden bør være under 20 % for å gi full effekt.

• Furu må lagres under tak – den blir lett fuktig og får lett sopp.

• Gran tåler utendørslagring bedre.

• Osp og or er undervurdert – grei energi, men bør kløyves finere og tørkes godt.

– Det kreves cirka 0,68 kilowattimer (kWh) å fordampe én kilo vann i veden. Jo tørrere ved, desto mer varme i stua. Vil du ha mest mulig varme for volumet, velg bøk, eik, ask eller alm – og sørg for at veden er tørr og riktig kløyd, sier Gjølsjø. 

Les også: Strømanalytiker: Slik blir strømprisen i vinter.