Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million på sparekonto

«Spar 30 kroner om dagen og ha nær en halv million om 20 år», skrev lokalavisa for Notodden og Hjartdal i Telemark, Telen. De siktet til sparetips fra Morten Aarnseth, som mener at tid er den viktigste faktoren når det gjelder sparing.

ABC Nyheter har snakket med Aarnseth og forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla, for å finne hva som må til for at 30 kroner om dagen kan ende opp som en halv million på sparekonto.

– Har du ti år eller mer, bør alt stå i aksjer

Morten Aarnseth, fagansvarlig for sparing og plassering i Sparebanken DIN Telemark, legger vekt på betydningen av tid når det kommer til sparing.

– Har du en horisont på ti år eller mer, bør alt inn i aksjer, sier han.

Banken holdt nettopp et kundeevent kalt Sparekveld på Notodden, hvor Aarnseth fortalte at mange undervurderer hvor mye langsiktig sparing faktisk kan vokse. 

For å forklare viktigheten bruker han seg selv som eksempel:

– Jeg fikk 4000 kroner da jeg ble konfirmert i 1982. Hadde jeg for eksempel puttet det inn i et aksjefond, ville det i dag vært verdt rundt 400.000 kroner – altså hundre ganger mer. Det tilsvarer ti prosent avkastning i året. Det er en kjempeeffekt.

Når det er sagt vil jeg bare understreke at i 20-års eksemplet hvor man sparer 30 kroner dagen, så gikk jeg ut ifra at det i perioden var en årlig avkastning på 6,5 prosent på aksjene. 

Han peker på at avkastningen svinger, men at det viktigste er investeringen over tid.

– Ser du på avkastning langt tilbake i tid, har du perioder hvor du fikk 10–11 prosent nominell avkastning i året på aksjer, i tillegg til perioder hvor du har null prosent. De periodene kan vare lenge.

Les også: Du kan ha tilgang på gratis lounge på flyplassen uten å vite det. 

Også effektivt med renter 

Selv om aksjer gir mest over tid, mener han at også renter har sin plass – særlig for dem som sparer på kortere sikt.

– Om du trenger pengene om fem til åtte år, bør du også tenke på renter som en alternativ plassering, sier han.

Aarnseth mener at mange undervurderer rentefond, som han beskriver som gode og fleksible alternativ. Disse anbefaler fagsjefen for sparing:

Rentefond: Gir nå mellom seks og ni prosent avkastning i året. Rentefondene som gir seks prosent årlig avkastning kalles Investment grade og har veldig lav risiko. De kan på mange måter sammenlignes med et bankinnskudd selv om risikoen er litt høyere. 

Høyrentefond: De beste gir per nå cirka 8–10 prosent avkastning i året, og har moderat risiko. De er et veldig godt alternativ til aksjer for personer med sparehorisont på 5-10 år. 

– Her mottar du renteinntekter hver måned, og de beskattes med 22 prosent. Aksjegevinster beskattes med nesten 40 prosent, selv om man kan skyve skattebelastningen langt frem i tid ved å ha aksjefondene på en ASK-konto. 

Han mener derfor at rentefond absolutt bør vurderes i en bred spareportefølje, spesielt for dem som har en horisont på mindre enn 10 år. Han legger også til at regjeringens forslag til nytt skatteregime for rentefond gjør disse enda mer attraktive.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Samler du ikke bonuspoeng? Dette går du glipp av

livsstil

– Forslaget går ut på at du slipper å betale skatt på renteinntektene før du selger fondet. Det gjør at du får bedre sammensatt avkastning over tid, sier han.

Slik sparer spareeksperten selv

Selv har Aarnseth valgt å plassere en god del av egne sparepenger i høyrentefond.

– Jeg har en god del av min sparekapital i rentefond, , eller for å være mer presis høyrentefond. Resten er i diverse aksjefond med god historikk. 

Noen år tilbake hadde den tidligere porteføljeforvalteren og analytikeren alt i aksjer. 

– Jeg begynner å bli grå i håret og skal uansett pensjonere meg om cirka 10 år og endret derfor på egen sparing. Høyrentefond er mer risikabelt enn bankinnskudd og mindre risikabelt enn aksjefond, men jeg synes det er et veldig godt supplement til aksjer for en godt voksen mann slik verden ser ut nå. 

Han legger til at han nylig har opprettet en spareavtale for bonusdatteren på ni år, og der sparer han med høyere risiko. 

– Der er selvsagt alt i aksjer.

At interessen for sparing øker, merket den lokale Sparebanken tydelig under det nylige arrangementet sitt.

– Vi hadde satt taket på 100 deltakere, men fikk 120 påmeldinger. Det ble fullt hus. Da ser du at vi traff et tema som folk virkelig interesserer seg for, avslutter Aarnseth.

5–7 prosent avkastning 

Forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla forteller at aksjer og aksjefond historisk sett har gitt størst gevinst. 

– Men det innebærer også en risiko for verdifall. Den beste strategien er å kombinere trygg sparing på konto (for buffer) med langsiktig investering i fond.  

Den bankuavhengige forbrukerøkonomen forklarer at, selv om markedet svinger, så har langsiktige fond historisk gitt rundt 5–7 prosent årlig avkastning, og mer avkastning enn en sparekonto. 

– Det betyr at langsiktig investering fortsatt er realistisk og lønnsomt, særlig hvis man tåler kortsiktige fall og ikke må ta ut pengene av fondet. 

Vanlige spareformer

Det finnes flere ulike spareformer. Østvold Rølla ramser opp de vanligste:

• Banksparing (sparekonto, høyrentekonto, fastrenteinnskudd)
• Fondssparing (aksjefond, indeksfond, rentefond)
• Aksjer og eiendom (for eksempel utleiebolig)
  

For å finne et spareprodukt som passer deg mener forbrukerøkonomen at du først må bestemme deg for:

Glippen som kan koste deg 15.000 kroner

livsstil

1. Tidshorisont
2. Risikoønske
3. Økonomisk situasjon
   

– Deretter bør man sammenligne vilkår på sparekontoer eller undersøke fondstyper hos bankene. 

Den tidligere investeringsrådgiveren tipser om at mange banker tilbyr rådgivning, og mener det kan være lurt å spørre en rådgiver der før du starter sparingen.

Slik vokser sparepengene mest 

Østvold Rølla gir rentes rente-effekten æren for gevinsten på småsparing. Og for å få mest gevinst på små, regelmessige beløp – som for eksempel 30 kroner dagen – anbefaler forbrukerøkonomen spesielt én form for sparing. 

– Globale indeksfond eller andre langsiktige fond gir høyest sannsynlig vekst for små, regelmessige beløp. Over tid kan månedlige innskudd på noen hundrelapper vokse betydelig med slik sparing i aksjefond.

Jo høyere forventet avkastning, desto større risiko må du tåle. 

– Fond med aksjer innebærer svingninger, men gir bedre vekst over tid enn banksparing. For kortsiktige mål derimot, bør risiko unngås.

Slik anbefaler forbrukerøkonomen at du sparer

Når det kommer til fordeling av sparingen og forbruk har Østvold Rølla en anbefaling.

1. Ha en buffer på 3–6 måneders utgifter
2. 10–20 prosent av lønnen din kan gå til langsiktig sparing (for eksempel fond)
3. Resten kan dekke forbruk, faste utgifter og eventuelt kortsiktig sparing

For småbarnsfamilier anbefaler Østvold Rølla å ha: 

• En bufferkonto med 3–6 måneders utgifter
• Barne- og pensjonssparing i fond
• En sparekonto til planlagte utgifter som til ferie og bil

Renters rente-effekten: – Oppskriften på rikdom

livsstil

For å få til dette anbefaler Østvold Rølla små endringer i forbruket.

– Som færre abonnementer, medlemskap, småhandling eller lavere energiforbruk. Det frigjør penger til sparing.

Han legger til at jevnlig sparing, for eksempel med trekk den dagen man får lønn, gir gode vaner.

Slik investerer du trygt

Ikke start med sparing i fond eller aksjer før økonomien er stabil.

– Personer med høy gjeld, ustabil inntekt eller manglende buffer bør ikke investere i aksjer eller fond, men starte med å bygge en trygg bufferkonto først. Har man kredittkortgjeld eller forbrukslån er den beste sparingen å betale dette ned først. 

I tillegg må man være klar over at markedet alltid svinger. Dette anbefaler forbrukerøkonomen for trygg investering:

– Med bred diversifisering og jevn sparing i fond reduseres risikoen betydelig, selv i urolige perioder. Dette fordi man med jevn sparing (slik som spareavtale hver måned) kjøper både på vei opp og ned og man går ikke inn med alle pengene og risikerer å treffe en topp. 

Østvold Rølla tipser derfor om at tryggest mulig investering oppnås ved å diversifisere. 

– Ha litt på sparekonto, og spre investeringer over fond, sektorer (bransjer) og regioner eller land. Jo lengre sparehorisont, desto tryggere blir også fondssparingen.

Les også: Oslo på «dyrliste»: – En varslet katastrofe.

Fire feil du må unngå når du sparer

1. Starte sparingen for seint: Mange sparer for sent eller tar for lav risiko på langsiktig sparing. 
2. La pengene stå på konto: Også det å la pengene stå på konto og tape verdi til inflasjon er en typisk feil.
3. Ikke spare fast: Andre feil er å ikke spare fast eller å ta ut penger fra fond ved midlertidige markedsfall.
4. Beholde dyr kredittkortgjeld: I tillegg har mange dyr kredittkortgjeld for lenge.