Legen forklarer: Disse symptomene bør du ta på alvor og slik reduserer du stress

De fleste av oss har kjent det: irritasjonen som bobler opp i køen på butikken, frustrasjonen over at middagen føles som et ork, eller følelsen av å ikke strekke til verken hjemme eller på jobb. Stress er en del av hverdagen for mange – men hva skyldes det egentlig, og hvordan påvirker det oss? 

Vi spurte allmennlege Trude Salte om hva man bør være oppmerksom på når det gjelder stress – og når det er på tide å ta det på alvor.

Halvparten er så stresset at det går utover jobben

Rapport fra forsikringsselskapet If viser at stress er blitt en alvorlig utfordring i arbeidslivet. Hele 9 av 10 nordmenn over 18 år opplever stress, og nesten halvparten – 44 prosent – sier at de har vært stresset over lengre tid, i mer enn et halvt år.

Enda mer alvorlig er det at 45 prosent av arbeidstakerne mener stresset har påvirket arbeidsevnen deres.

Påvirker vår sårbarhet til å utvikle sykdom

– Vedvarende forhøyet stress har en proinflammatorisk effekt som fremmer betennelse i kroppen, som overordnet påvirker alle de største organsystemene våre, forklarer lege Trude Salte.

Salte er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og er straks ferdig spesialist i allmennmedisin. Hun er også av en del av Grunnlegene, en klinikk for forebyggende og behandlende medisin, på Nesodden. De siste årene har hun også jobbet som fastlege, men har også erfaring fra legevakt og som kommuneoverlege.

Hun forteller at negativt stress over lang tid vil kunne føre til langvarige emosjonelle, psykologiske, atferdsmessige og fysiologiske reaksjoner i hjernen og kroppen vår. 

– Og det påvirker vår sårbarhet til å utvikle sykdom.

– Stress er kort forklart sentralt i utviklingen av mange av de vanligste sykdommene vi behandler idag, forteller Salte.

Han manglet 90 prosent av hjernen – levde et tilsynelatende normalt liv

livsstil

Hun forklarer at dette har å gjøre med at kortisol har omfattende effekt både i hjernen og i kroppen. Blant annet ved at miljøet og kjemien i cellene våre endres.

– Og de naturlige forsvarsmekanismene som til vanlig beskytter oss mot sykdom svikter etterhvert.

Hjerneforsker: Overrasket over viktigheten av dette for et langt og godt liv.

Dette er de vanligste symptomene på stress

Ifølge rapporten fra If var de vanligste symptomene på stress hos nordmenn uro og engstelse (61 %), søvnproblemer (58 %) og irritasjon (53 %).

Salte sier også at stress kan komme til uttrykk i form av økt irritabilitet, redusert tålmodighet, vansker med å regulere følelsene sine, eller at man har dårlig konsentrasjon og hukommelse.

– Noen får også kroppslige plager av å gå med vedvarende dårlig stress, disse kan variere mye ut fra hvilket organsystem de kommer fra, sier Salte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke bare negativt med stress 

Selv om stress veldig ofte blir omtalt som noe negativt forteller Salte at stress langt ifra bare er negativt.

– Overordnet er det den individuelle opplevelsen av de kravene som stilles. Det vil si de ressursene man besitter i det gitte øyeblikk man møter et krav eller en forventning, som avgjør om stressoren har en positiv eller negativ innvirkning på fysiologien vår.

– Hva som oppleves som bra eller dårlig stress vil derfor kunne være svært individuelt.

Hun forklarer at når vi opplever stressrespons som styrkende for oss, vil det ha helt konkrete positive og mobiliserende fordeler i hjernen og i hjerte og karsystemet vårt, sammenlignet med om vi opplever påkjenningen for overveldende og stor. 

Så lite aktivitet skal egentlig til for en sunnere og sterkere hjerne.

Hvordan håndtere og redusere stress?

Ifølge rapporten fra If er kvinner og unge under 45 år mer utsatt for stress enn andre. Hva bør man egentlig gjøre for å dempe stresset?

Ernæringsfysiologens beste frokost-tips

livsstil

– Hva som er viktigst for den enkelte når man føler seg stresset, vil være veldig
individuelt. Det avhenger blant annet av hvem man er og i hvilken livsfase man
er i.

Salte forteller at det er viktig å nøste opp i hvor skoen trykker som mest for den enkelte. Dette sier hun at gjerne starter med å bli bevisst at man lever i en hverdag som ikke oppleves god, som ikke er lystbetont eller som domineres av psykiske, kognitive eller fysiske plager.

– Da må man se på totalbelastningen, og forsøke å rydde unna det som kan vente til en periode eller en tid med mer overskudd. Noen ganger er dette lett å se selv gjennom en bevisstgjøring. Andre ganger kan det være nødvendig med profesjonell hjelp.

– En av de kjappeste og enkleste måtene å bli lykkeligere på.

Pust, meditasjon, bevegelse og kosthold: Hva hjelper mot stress?

Hun anbefaler at om man stadig føler seg stresset, er det nødvendig å investere i verktøy som er med på å bygge opp evnen til å tåle noe stress.

– Her står pust og meditasjon i en særstilling, men også tilpasset mengde og intensitet med bevegelse, et råvarebasert kosthold, tid sammen med de man er glade i og god søvn er sentralt.

Hun avslutter med å legge til at hvilke av de ulike livsstilsfaktorene som er viktigst, i stor grad vil variere for den enkelte.

Derfor blir du sunnere og lykkeligere av å være snill.