Ida fant behandlingen som virket – så forsvant plasteret fra apoteket

Myndighetene sier forsyningen av hormonplastre er blitt bedre. For Ida Vikaune betyr det likevel ikke nødvendigvis at medisinen hun bruker, er tilgjengelig.

Etter flere år med leveringsproblemer er løsningen blitt et annet plaster – som på papiret er byttbart, men som kan oppleves annerledes.

Handler om en forskjell i livskvalitet

Ida Vikaune (52) gikk med plager i fem år før en lege slo fast at hun hadde kommet i overgangsalderen.

Det startet med leddsmerter da hun var 45 år. Betennelser og slitasje oppstod i forbindelse med trening, samtidig som andre plager gradvis kom til.

– Alt fra hudplager, tørr hud, tørre slimhinner og underlivsplager. Jeg trodde kanskje det handlet om en urinveisinfeksjon, men så var det jo ikke det, sier hun til ABC Nyheter.

For å finne ut hva som var galt, var Ida innom flere spesialister. Hun gikk blant annet til fysioterapeut og ble utredet for revmatisme.

Det var først da hun oppsøkte en gynekolog at hun fikk en forklaring på plagene.

Da var hun rundt 50 år og ble anbefalt å prøve hormonbehandling for å lindre symptomene.

Etter to uker merket hun forskjell med en kombinasjon av hormonplasteret Estradot og Utrogestan, en kapsel som brukes som tillegg ved hormonerstatningsterapi.

Plasteret har hatt størst effekt på Idas ujevne blødninger, smerter ved samleie og underlivsplager.

– Innimellom kunne det være så tørt at det var ubehagelig å ha på klær.

Les også: Psykolog advarer mot ny trend: – Det er helt greit å være sliten

Sykdommen gir Elisabeth sterke smerter – i årevis fikk hun beskjed om å trene mer

livsstil

Må lete etter plasteret

Lindringen har gitt Ida bedre livskvalitet. Men etter at hun fant en behandling som fungerte, oppstod et nytt problem: Estradot var ofte utsolgt.

Ida fikk derfor resept på andre produkter, blant annet gel, som hun kunne bruke dersom plasteret ikke var tilgjengelig.

For å få tak i Estradot har hun ringt flere apotek, stått på vente- og ringelister og tatt med papirresept til utlandet for å forsøke å sikre seg medisinen der.

Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen forteller ABC Nyheter at leveransene av hormonplastre har vært ustabile i flere år.

Hvor mange som er berørt, har de ikke tall på.

Ifølge produsenten Sandoz skyldes forsyningsproblemene at den globale etterspørselen etter plasteret er tredoblet de siste to til tre årene.

Nicolai Haugaard, Head of Corporate Affairs Nordics, opplyser at selskapet så langt i 2026 har levert mer enn dobbelt så stort totalvolum som i hele 2024.

– Dette inkluderer både Estradot og det supplerende Estradiol Hexal-plasteret som vi har gjort tilgjengelig i Norge for å bidra til å møte den ekstraordinære økningen i etterspørselen, sier han til ABC Nyheter.

Sandoz vil ikke opplyse hvor mye av det totale volumet som er Estradot, og hvor mye som er Estradiol Hexal.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq sier til ABC Nyheter at forsyningen av hormonplastre er blitt bedre etter flere år med problemer.

Ifølge ham har Direktoratet for medisinske produkter (DMP) over tid jobbet for å få flere østrogenplastre på det norske markedet.

DMP opplyser selv at god tilgang på østrogenplaster ikke nødvendigvis betyr at det er nok Estradot til å dekke etterspørselen.

– Nei, det betyr ikke at det er nok Estradot til å dekke etterspørselen, skriver DMP til ABC Nyheter.

Direktoratet opplyser at Estradot finnes i flere styrker, og at det er mangel på de fleste. Bare enkelte apotek har nå pakninger med den høyeste dosen tilgjengelig.

Når DMP likevel vurderer tilgangen på østrogenplaster som god, skyldes det at Estradiol Hexal kan utleveres i stedet dersom Estradot ikke er på lager.

For Ida er ikke de to plastrene like i praksis.

Da hun prøvde Estradiol Hexal, opplevde hun at plasteret var betydelig større og vanskeligere å få av.

– Hele huden ble knallrød og sår, og du kan jo tenke deg hvordan det er når du må gjøre det to ganger i uka.

Lege og spesialist i allmennmedisin Marianne Natvik sier til ABC Nyheter at det varierer hvor godt de alternative plastrene fungerer.

– Det kan gå veldig fint. Plastrene skal i utgangspunktet være like, og for noen kvinner oppleves det helt greit. Men erstatningsplasteret er større, og jeg har hatt pasienter som opplever at det fester seg dårligere til huden og lettere gir hudreaksjoner.

Hun forteller at enkelte kvinner også opplever dårligere opptak av hormoner med erstatningsplasteret. Natvik tror det kan henge sammen med at plasteret fester seg dårligere.

– Min erfaring er at flere får hudreaksjoner med erstatningsplasteret enn med det opprinnelige plasteret.

Natvik mener leveringsmangelen skaper frustrasjon og usikkerhet.

– Det kan skape usikkerhet om de får behandlingen som hjelper dem over tid. I tillegg gjør det at vi leger ofte lager flere resepter på ulike hormonpreparater, slik at pasientene har alternativer tilgjengelig på apoteket. Det kan igjen øke risikoen for misforståelser og feilbehandling.

Ida sier de stadige leveringsproblemene skaper uro.

Hun er redd for å havne i en ny, lang periode med fysiske plager.

– Det påvirker både dagliglivet og jobbsituasjonen. Du lever på en måte fra eske til eske.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Norge er et lite marked

Mushtaq peker på at Norge er et lite marked i global sammenheng.

– Legemiddelfirmaene bestemmer selv hvilke markeder de vil prioritere når produksjonskapasiteten ikke dekker den globale etterspørselen, sier han.

Som en kortsiktig løsning har norske myndigheter blant annet tillatt salg av utenlandske pakninger.

Nadine (27) har sjelden kvinnediagnose: – Livet virker meningsløst

livsstil

DMP har også hatt jevnlig dialog med leverandører og grossister og jobbet for å få flere produkter inn på det norske markedet.

For Ida løser ikke det nødvendigvis utfordringen.

Gynekologen hennes har derfor skrevet ut resepter på andre alternativer, som gel.

Apoteket kan bytte mellom hormonplastre i samme styrke, men ikke fra plaster til gel, spray eller tabletter. Da må pasienten ha en ny resept fra legen, forklarer Natvik.

Men selve byttet er ikke bare-bare.

Som mange andre måtte Ida prøve flere forskjellige typer hormonpreparater, blant annet plaster, spray og kapsler, og ulike doser før hun fant behandlingen som fungerte best for henne.

Prosessen førte til alt fra uregelmessige til langvarige blødninger. På det verste ble hun sendt til legevakten med styrtblødninger.

Nå som hun har funnet en behandling som fungerer, ønsker hun ikke å slutte.

Les også: Hjemmekontor-debatten: – Går glipp av alt man får gratis

Har fått flere virkemidler

DMP fikk i 2024 et overordnet nasjonalt ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr.

Ifølge Mushtaq har myndighetene fått flere virkemidler for å håndtere forsyningssvikt.

Det gjelder blant annet mulighet for rasjonering, innsyn i lagerstatus hos apotek og grossister og forbud mot parallelleksport.

DMP følger også leveringssituasjonen sammen med leverandører og legemiddelgrossister.

Overlege Sara Viksmoen Watle i DMP sier til ABC Nyheter at tilgangen til Estradot har vært utfordrende over lengre tid, og at den også kan bli det framover.

Hun anbefaler derfor ikke å vente med å kjøpe nytt før man er helt tom.

– Vi jobber aktivt for å få flere produkter og leverandører på det norske markedet. I denne mangelsituasjonen har vi hatt mye dialog med leverandøren, slik at vi fikk flere østrogenplastre til Norge.

For Ida handler det likevel om å få tak i behandlingen hun vet fungerer.

– Jeg har bare tenkt at jeg må få tak i det jeg skal ha, og så får det bare koste det det gjør. Det er ikke et alternativ å droppe det.