Nadine (27) har sjelden diagnose: – Jeg får angst av å være inne på et kontor med andre mennesker

De fleste kvinner som menstruerer kjenner på en eller annen form for kroppslig endring i forkant av menstruasjon, men for noen vil symptomene være så alvorlige at det påvirker livskvaliteten. 

For Nadine Berge (27) var to uker hver måned preget av symptomer som fikk livet til å virke meningsløst. 

– Jeg følte at alt var håpløst og ikke hadde noe poeng. Det som vanligvis gjør meg glad ga meg ikke lenger glede.

Også arbeidet gikk det ut over, og angst preget mye av arbeidshverdagen. 

Trodde hun var bipolar

– Plagene har jeg hatt lenge, uten at jeg forstod at det var koblet til syklusen. Det var mye angst og nedstemthet. Så gikk det plutselig over og da lurte jeg på om det bare hadde vært en dårlig uke. 

På et tidspunkt vurderte hun også om hun kunne være bipolar, sier Nadine om plagene som har pågått siden videregående.

– Da jeg var rundt 24–25 år og bodde i England, kom jeg til et punkt hvor jeg slet skikkelig. Det var vanskelig å komme meg på jobb, og jeg hadde fysiske symptomer. Jeg hadde snakket med moren min om det, og etter litt research sendte hun meg en lenke til en side om PMDD.

Det var en øyeåpner for Nadine, som da også skjønte at det alltid var de to ukene før mensen at det var på sitt verste.

Lettelse 

For Nadine ble det en lettelse da hun kom til en gynekolog som konkluderte med at det var PMDD hun hadde. 

– Det var veldig fint å få et navn på det, og å vite at det ikke bare er jeg som er kjip, lat og ikke får til ting. Å legge bort litt skam og skyldfølelse var kanskje det største.

Nadine hadde tidligere vært hos flere leger med plagene, men ingen hadde stilt henne spørsmål om en mulig sammenheng med syklus. 

Nå fikk hun resept på østrogenspray og progesteron-piller, og et fornyet håp om å få en behandling som hjelper.

Dette er symptomene på PMDD

Lina Warholm, gynekolog ved kvinneklinikken på Ahus tror diagnosen er noe underdiagnostisert.

– Men vi anslår at ca 2% opplever PMS i så alvorlig grad at det er snakk om PMDD.

PMDD står for premenstruell dysforisk lidelse, og symptomene på PMDD og PMS kan være ganske så like.

– Men PMDD skiller seg ved alvorlighetsgraden av symptomene, og i hvilken grad det påvirker livskvaliteten, fortsetter hun. 

PMDD er preget av både fysiske og svært sterke psykiske symptomer i forkant av menstruasjonen. For noen kvinner i hele perioden fra eggløsning til menstruasjon.

 De vanligste symptomene er ifølge Warholm:

Økt forekomst av hudplage: – Kan skyldes hudpleie

livsstil

• Intense humørsvingninger
• Irritabilitet
• Søvnvansker
• Konsentrasjonsvansker
• Tristhet
• Ikke kontrollerbart sinne
• Følelse av håpløshet
• Selvmordstanker
• Noen opplever også angst

– Av fysiske symptomer kan man kjenne på uttalt energitap, trøtthet, indre uro, brystspenning, hjertebank, symptomer fra mage og tarm, og økt appetitt. 

Les også: Advarer mot test: – Mer skade enn nytte

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Vil gjøre PMDD lettere å kartlegge 

I Norge er PMDD allerede en kjent klinisk diagnose, men tilstanden har ikke en egen diagnosekode i dagens norske kodeverk. Det betyr at vi må støtte oss på tall frå USA og Sverige, sier Renate Nylund Derås i PMDD Noreg, til NRK. 

Det mener hun fører til manglende kunnskap. 

I løpet av 2028-29 er målet til Helsedirektoratet å ta i bruk det nye kodeverket ICD-11, hvor PMDD har en egen kode. Her vil diagnosen komme under gynekologi i stedet for psykiske plager.  

Divisjonsdirektør Marius Kurås Skram i Helsedirektoratet forteller ABC Nyheter hvorfor de gjør endringen. 

– En diagnosekode vil kunne bidra til å anerkjenne og synliggjøre plagene den enkelte kvinne har og øke bevisstheten om diagnosen for klinikere. Det kan også bidra til mer forskning for å få mer kunnskap og bedre behandling.

Dette er behandlingen som kan fungere ved PMDD

Warholm ved kvinneklinikken på Ahus sier at flere går lenge uten å få riktig forklaring på plagene.

Victoria (23): – Jeg trodde livet var ødelagt

livsstil

– En del har levd slik lenge, og tenkt at det er «livet» og sånn man er, og derfor ikke snakket med legen sin.

Hun mener det finnes gode behandlingsalternativer i dag.

– Ved PMDD er symptomene så alvorlige at medisinsk behandling oftest er nødvendig, men også tilrettelegging, fysisk aktivitet, avspenning og kosthold kan hjelpe noen. Behandlingen kan være hormoner, antidepressiva eller andre tiltak, i samråd med lege.

Gynekologen mener kvinner bør ha lav terskel for å kontakte fastlege eller gynekolog dersom symptomene påvirker livskvaliteten.

Les også: Stian (27) mener Nav oppfordret ham til å søke uføretrygd: – Uaktuelt

Håpefull diagnosekode

Nadine føler seg heldig fordi behandlingen hun først ble tilbudt fungerte så godt som den gjorde. 

– I tillegg til hormoner og progesteronpiller foreslo gynekologen antidepressiva, men det ville jeg helst ikke ta.

Det hjelper også å være bevisst på at tankene hennes ikke er sanne – slik hun følte det før. Men at de stammer fra diagnosen. 

– Typisk for meg i lutealfasen kunne være at jeg ville slå opp med kjæresten min, slutte på jobben eller flytte. Før føltes det som den eneste sannheten, og som om tankene kom til å vare for alltid, nå vet jeg at det ikke stemmer.

Nadine skulle ønske man fanget opp sammenhengene mellom symptomene og syklus tidligere. Der håper og tror hun tiltakene til helsedirektoratet kan hjelpe.

– Med økt kunnskap og kjennskap til diagnosen håper jeg at man faktisk fanger det opp, og at man ikke lenger selv må gå til legen og si «Hei, jeg tror jeg har PMDD».