Én av tre nordmenn får hjernesykdom: – Alvoret har gått under radaren 

– Alt starter med hjernen.

Det sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da regjeringen la fram sin nye hjernehelsestrategi i går.

Tallene i hjernehelsestrategien beskriver en svært alvorlig utvikling blant nordmenn.

I 2018 tok de første skritt – nå innfører regjeringen historiske løft.

Omfanget er enormt

Blant hjernesykdommene er det særlig demens og hjerneslag som driver dødeligheten. FHI oppgir at demens var blant de tre største dødsårsakene i Norge i 2025, sammen med kreft og hjerte- og karsykdommer.

Hjerneslag er på sin side en av de mest akutte hjernesykdommene, og kan gi både død og alvorlig funksjonstap.

Strategien viser også at sykdomsbyrden ikke bare handler om dødsfall. Tilstandene som gir størst helsetap er Alzheimer/demens, hjerneslag, angst, depresjon og hodepine. Det gjør at hjernehelse spenner fra eldreomsorg og akuttmedisin til psykisk helse, arbeidsliv og hverdagsplager.

Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet, mener tallene viser hvor stort feltet egentlig er.

– Kjernesaken for Hjernerådet er å arbeide for bedre hjernehelse og styrke kunnskapen om hjernesykdommer i befolkningen og i den politiske oppmerksomheten. Tradisjonelt har hjernesykdommer fått altfor lite oppmerksomhet, sier han.

Han tror mange først nå er i ferd med å forstå alvoret.

– Jeg tror verken befolkningen eller politikken egentlig har vært klar over sykdomsbyrden knyttet til hjernesykdommer, og hvilket omfang vi faktisk snakker om, før de siste årene.

Les også: helsepolitikkens blindsone

– En enorm belastning

Den nye strategien gjelder for perioden 2026–2036. Regjeringen vil blant annet styrke forebygging, raskere diagnostisering, bedre pasientforløp, rehabilitering, forskning, innovasjon og støtte til pårørende.

Peersen roser at regjeringen tenker langsiktig.

– Vi er veldig glade for at strategien nå er lansert, og for at regjeringen har valgt å bygge videre på arbeidet som ble satt i gang med den første strategien. Det er veldig viktig at arbeidet med bedre hjernehelse får et langsiktig perspektiv, sier han.

Les også: – Vi kjemper mot desinformasjon

Norge er fremst i verden

– Norge var det første landet i verden som fikk en politisk vedtatt hjernehelsestrategi som ser helhetlig på hjernehelse, sier Peersen.

Men alvoret er stort – og det koster.

– Hjernesykdommene kommer til å koste 5,1 prosent av bruttonasjonalprodukt i direkte helsekostnader innen 2050. Da sier det seg selv at dette er en vanvittig sykdomsbyrde samfunnet står overfor, forteller generalsekretæren.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Vanligste årsak til uførhet

Peersen mener hjernehelse ikke kan forstås som et smalt sykehusfelt. Når hjernesykdommer er den vanligste årsaken til uførhet, handler det også om arbeidsliv, NAV, kommuner, familier og pårørende.

– Hjernesykdommer er en enorm belastning både for dem som rammes og for de pårørende, men ikke minst en kjempebelastning for samfunnet, sier Peersen.

Han mener noe av utfordringen er at mange følger av hjernesykdom ikke er synlige.

– Veldig mange mennesker med ulike former for hjernesykdom opplever mye av de samme utfordringene knyttet til den usynlige delen av funksjonshemmingen. Det er ofte noe som overses av omgivelsene, og som ikke forstås så godt, sier han.

livsstil

Varsler krise: – Det er fatalt

Peersen peker særlig på kognitive, emosjonelle og personlighetsmessige utfordringer.

– Dette er sykdommer som kommer tett på jeg-et og tett på livet, legger han til.

Vil samle forskningen

Et av tiltakene Hjernerådet trekker fram, er planen om et knutepunkt for hjerneforskning. Det skal bidra til bedre samarbeid mellom forskere, brukermiljøer og helseaktører.

– Vi har veldig stor tro på tettere samarbeid mellom forskning, brukermiljøer og helsenæringen. Derfor har vi stor tro på å samle forskningskreftene i en hjernehub. Det er et tiltak som er ekstra spennende, sier Peersen.

livsstil

Nesten like dødelig som kreft: – Vet alt for lite

Han er også positiv til at Norge er med i European Partnership for Brain Health.

– Det ligger ressurser og muligheter for både forskning og innovasjon i det europeiske samarbeidet. Derfor tror vi det er et godt grep å posisjonere norske forskningsmiljøer bedre inn mot europeisk samarbeid og europeiske utlysninger.

Samtidig skulle han gjerne sett tydeligere nye forskningsmidler.

– Ideelt sett skulle Hjernerådet gjerne sett tydelige bevilgninger til en langsiktig, strategisk styrking av norsk hjerneforskning.

Nå må det følges opp

Peersen sier den store testen blir hva som skjer etter lanseringen.

– Det viktigste nå blir tiltakene og handlingene som kommer som følge av strategien. Det er ekstremt viktig at dette ikke blir en strategi med fine ord som blir liggende i en skuff i ti år, utdyper generalsekretæren i hjernerådet.

Han mener den politiske enigheten om hjernehelse er et godt utgangspunkt. Men den må følges opp.

– Vi opplever en bred politisk enighet om at det er viktig å satse på hjernehelse i Norge. Det er et veldig godt utgangspunkt. Da er det viktig at engasjementet faktisk følges opp med rammer i kroner og tiltak der det trengs, sier han.

Peersen vektlegger at Norge fortsatt ligger langt framme i måten hjernehelse forstås politisk, men han advarer mot å lene seg på strategien alene.

– Vi ligger langt fremme i planverket og i måten vi snakker helhetlig om hjernehelse på. Men det er viktig at vi ikke sakker akterut og lener oss på at vi er langt fremme. Vi må følge opp med konkrete tiltak, avslutter Peersen.