Helse
Forskere fulgte pasienter etter psykiatrisk innleggelse: – Vi ble overrasket
Danske forskere har fulgt 150 unge mennesker i 20 år etter deres første psykiatriske innleggelse. Spesielt ett tall overrasker dem.
Annonse
For mange er den første innleggelsen i psykiatrien langt unna slutten på en akutt krise.
Ofte er den begynnelsen på noe langt mer alvorlig.
I en ny dansk studie har forskere fulgt unge pasienter i over 20 år etter deres første psykiatriske innleggelse. Funnene overrasket selv forskerne.
Bare sju av 150 kom aldri tilbake
Det er forskere ved Københavns Universitet som har gjennomført den store studien. Funnene er publisert i tidsskriftet European Psychiatry.
Illustrert Vitenskap har også omtalt studien.
Blant de 150 pasientene hadde bare sju av dem ingen ny kontakt med sykehuspsykiatrien i løpet av de neste 20 årene.
De øvrige ble enten innlagt på nytt, fikk senere psykiatriske diagnoser eller hadde et første behandlingsforløp som varte i mer enn tre måneder.
Annonse
Annonse
– Vi ble overrasket over hvor få som aldri kom tilbake til psykiatrien etter sin første innleggelse, sier Julie Nordgaard, i en pressemelding.
Hun er klinisk professor ved Institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet og en av studiens hovedforfattere.
– Dette tyder på at det å bli innlagt på en psykiatrisk avdeling i det hele tatt er et ganske alvorlig signal, og at vi bør gjøre en ekstra innsats for denne pasientgruppen, legger hun til.
Les også: Ny studie gir håp for gravide
Store sosiale forskjeller
Studien viser også at deltakerne hadde langt større sosiale utfordringer enn jevnaldrende i den danske befolkningen.
40 prosent av deltakerne gjennomførte en utdanning på videregående, mot 53 prosent i befolkningen ellers. 43 prosent fikk barn, mot over 80 prosent i den øvrige befolkningen.
Dødeligheten var også forhøyet.
5,9 prosent av deltakerne døde i løpet av oppfølgingsperioden på 21,2 år. En tredjedel av dødsfallene var selvmord.
Forskerne påpeker imidlertid at dette bygger på et lite antall personer, fire av 150, og at man derfor må være varsom med å generalisere.
Annonse
– Å få barn eller høyere utdanning er ikke et mål i seg selv, men når vi følger denne gruppen over mange år, ser vi at livsløpet deres skiller seg betydelig fra resten av befolkningen. Dette sier noe om de store konsekvensene psykiske lidelser kan ha på folks liv, sier Nordgaard.
Les også: Stor studie: Dette gir lavere risiko for demens
To av tre fikk en annen diagnose
Alle deltakerne i studien ble grundig undersøkt av erfarne psykiatere ved første innleggelse. Intervjuene kunne vare i opptil fem timer.
Det ga forskerne et sjeldent godt utgangspunkt for å undersøke hvordan diagnosene utviklet seg over tid.
Blant deltakerne som fikk diagnosen schizofreni ved første innleggelse, fikk 81,6 prosent den samme diagnosen igjen i løpet av oppfølgingsperioden. Også schizotyp lidelse var relativt stabil over tid.
Personlighetsforstyrrelser var derimot mindre stabile.
Ifølge pressemeldingen fikk nesten to av tre senere en annen diagnose.
– Dette viser at når vi har tid til å undersøke pasienter grundig første gang, kan vi faktisk i mange tilfeller stille nøyaktige diagnoser som varer over tid. Dette er viktig, fordi diagnosen avgjør hva behandlingen er, sier Mads Gram Henriksen, professor ved Københavns Universitet og medforfatter av studien.
Forskerne understreker samtidig at psykiske diagnoser kan endre seg fordi sykdomsbildet utvikler seg, eller fordi nye symptomer kommer til senere.
Annonse
Les også: Ny studie: Kan avsløre risiko for Parkinsons lenge før symptomene kommer
Vil ha bedre støtte tidlig
Forskerne bak studien peker på at psykiatrisk behandling ikke bør stå alene. De mener pasientene også trenger mer målrettet sosial støtte etter første innleggelse.
Det kan blant annet handle om hjelp til å fullføre utdanning, beholde jobb, unngå rusproblemer, få stabil bolig og opprettholde nettverk.
– Hvis vi hjelper pasientene bedre i starten, kan vi kanskje forhindre noen av de sosiale utfordringene vi ellers ser. Mange ender opp med å droppe ut av utdanning eller miste nettverkene sine – ikke fordi de ikke vil, men fordi sykdommen gjør det vanskelig å holde ut, sier Nordgaard.