Stor studie: Dette gir lavere risiko for demens

Alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia, har forskere undersøkt sammenhengen mellom sosiale relasjoner i midtlivet og risikoen for å utvikle demens senere i livet.

De fant at det var en sammenheng.

Lavere risiko 

Denne maten kan øke risikoen for demens

livsstil

Studien bygger på data fra 13.070 voksne i USA. Deltakerne hadde ikke demens da de ble inkludert, og forskerne fulgte dem over nærmere 20 år.

Resultatene viser at personer med sterke sosiale relasjoner i midtlivet hadde lavere risiko for å utvikle demens enn personer med svakere sosiale relasjoner.

Forskerne målte sosial helse ved å se på både opplevd sosial støtte og grad av sosial isolasjon. Med andre ord handlet det ikke bare om hvor mange mennesker deltakerne hadde rundt seg, men også om kvaliteten på relasjonene og om de følte seg støttet.

«Sterkere sosiale relasjoner i midtlivet kan ha en mulig beskyttende effekt mot demensrisiko», skriver forskerne i studien.

Les også: Kreft øker blant yngre: Én risikofaktor peker seg ut

Demens påvirkes av en rekke faktorer

Nytt funn kan avsløre Parkinsons tidlig

nyheter

Forskerne understreker at funnene ikke beviser at gode relasjoner alene forebygger demens. 

Demens påvirkes av en rekke faktorer, blant annet alder, genetikk, hjerte- og karsykdom, utdanning, fysisk aktivitet, hørsel, depresjon og livsstil. Likevel peker stadig mer forskning på at sosial helse kan være en viktig del av forebygging.

Mandag skrev ABC Nyheter om en annen demensstudie som viste at inntak av ultraprosessert mat var forbundet med høyere demensrisiko.

Også Lancet-kommisjonen for demens har tidligere pekt på sosial isolasjon som en av flere påvirkbare risikofaktorer.

Forskerne bak den nye studien mener det trengs mer forskning, særlig i mer mangfoldige befolkninger og med målinger av sosial helse på flere tidspunkter i livet.

Likevel mener de funnene styrker bildet av at hjernen ikke bare påvirkes av medisinske og biologiske faktorer, men også av hvordan vi lever sammen med andre.

For mange kan det bety at nære vennskap, familieforhold, naboskap, frivillighet og regelmessig sosial kontakt ikke bare er viktig for trivsel her og nå, men også kan ha betydning for helsen senere i livet, påpeker forskerne.