Flertallet får foreldrehjelp til boligkjøpet

Antallet førstegangskjøpere steg klart i 2025. Men bak oppturen skjuler det seg en utvikling som bekymrer: Stadig flere unge er avhengige av foreldrehjelp for å komme seg inn på boligmarkedet. 

I Oslo fikk 67 prosent av boligkjøpere mellom 20 og 29 år slik hjelp i 2023.

I den ferske rapporten fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse heter det at antallet førstegangskjøpere økte for andre år på rad i 2025. Fra bunnen i 2023 har økningen vært på 17 prosent, og med unntak av 2021 var 2025 det sterkeste året siden statistikken startet i 2008.

– Foreldrehjelp er grunnen til at mange kommer inn i boligmarkedet, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF til ABC Nyheter.

Han peker samtidig på at mange typiske førstegangsboliger har kommet ut i markedet, særlig i Oslo-området, etter nedsalg av utleieboliger.

Les også: Skjult boligproblem koster milliarder

«Foreldrebanken» avgjør

Tallene i rapporten viser hvor viktig «foreldrebanken» har blitt, særlig i hovedstaden.

I Oslo fikk 67 prosent av boligkjøpere i alderen 20–29 år foreldrehjelp i 2023. I resten av landet var andelen 48,9 prosent. 

Samtidig har økningen vært klart sterkere i Oslo: Der steg andelen fra 51,4 prosent i 2015 til 67 prosent i 2023.

Rapporten viser også at det har skjedd en tydelig endring i hvordan hjelpen gis. I Oslo har forskudd på arv eller gave blitt den viktigste formen for foreldrehjelp, etter å tidligere ha vært sikkerhet eller kausjon som dominerte. I 2023 fikk 46,3 prosent av unge boligkjøpere i Oslo forskudd på arv eller gave fra foreldre.

Førstegangskjøpere i 2025

• 55.253 kjøpte sin første bolig i 2025. Det er opp fra 47.240 i 2023.
• Fra bunnen i 2023 til 2025 økte antallet med 17 prosent.
• 2025 er det sterkeste året for førstegangskjøpere siden 2021.
• Snittalderen ved førstegangskjøp i Norge var 28 år i 2025. I Oslo var den 28,7 år.
• En gjennomsnittlig førstegangsbolig kostet 3,8 millioner kroner i 2025. I 2008 var prisen 1,7 millioner.
• Prisveksten siden 2008 er på 123 prosent.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Advarer: Prisene kan gå til himmels

Det kan bli et nytt kraftår i boligmarkedet. Flere forhold peker i samme retning – og noen byer kan skille seg klart ut.

Flere kommer inn – men ikke på egne bein

At flere unge kjøpte bolig i 2025, skyldes ifølge rapporten flere forhold samtidig: høy lønnsvekst, forventninger om lavere renter, lettelser i egenkapitalkravet fra januar 2025 og økt tilgang på mindre boliger som førstegangskjøpere faktisk kan kjøpe.

Geving beskriver også et marked der mange skynder seg inn fordi de frykter videre prisvekst.

Han forklarer overfor ABC Nyheter at flere typiske førstegangsboliger har kommet i omløp, samtidig som mange unge får drahjelp av foreldre og besteforeldre som selv har hatt bolig lenge og fått med seg verdistigningen. Det gjør at flere kaster seg på mens tilbudet er der.

Problemet, ifølge Geving, er hva som skjer med dem som ikke har den samme hjelpen i ryggen.

– Nedsiden er jo alle de som ikke har økonomisk hjelp fra familie, sier han, og beskriver et marked der kjøpere med foreldrehjelp får mer kjøpekraft enn dem som må klare seg alene.

Les også: Norge planlegger for bensin-krise

Hovedstaden skiller seg ut

Det er i Oslo presset er størst.

Ifølge rapporten passerte gjennomsnittsprisen på boliger kjøpt av førstegangskjøpere i Oslo 5 millioner kroner i 2025. Samtidig er kjøpekraften til en gjennomsnittlig førstegangskjøper i Oslo uten foreldrehjelp på rundt 3 millioner kroner. 

Det illustrerer hvor høy terskelen er blitt for dem som ikke har «foreldrebanken» å lene seg på.

Rapporten slår også fast at førstegangskjøperne i Oslo sliter med å holde tritt med boligprisutviklingen. 

Gapet åpnet seg særlig rundt 2016, da prisene steg kraftig, og har ikke blitt tettet siden. En viktig forklaring er at unge presses til å kjøpe mindre boliger og søke seg til mindre sentrale områder.

Geving sier det rett ut i intervjuet når han får spørsmål om hovedstaden er i ferd med å bli stengt for vanlige førstegangskjøpere:

– Ja, det kan du godt si.

Taket kan bli den dyreste «småskaden» du overser – dette bør du sjekke før problemene kommer

livsstil

Kjøper mindre – og flytter lenger ut

At flere kommer seg inn i markedet betyr heller ikke at de får den boligen de egentlig ønsker seg.

Rapporten viser at førstegangskjøpernes boliger har krympet over tid. På landsbasis har gjennomsnittsstørrelsen falt fra 100 til 88 kvadratmeter siden 2008.

I Oslo har snittet falt fra 67 til 59 kvadratmeter. I 2025 var 94 prosent av førstegangsboligene i Oslo under 100 kvadratmeter.

Til ABC Nyheter sier Geving at han ikke nødvendigvis har inntrykk av at unge kjøper boliger de ikke vil ha, men at flere velger mindre sentrale områder når markedet blir for presset.

– Alle har lyst til å bo så sentralt som mulig, men det koster mye mer enn å gå for litt ut av byen, sier han.

For stadig flere unge betyr det at boligdrømmen i hovedstaden må løses et annet sted – eller sammen med noen andre.